Andrespråkslæring i barnehagen

I sitt doktorgradsarbeid har Gunhild Tomter Alstad (UiO) analysert barnehagen som språkarena. Hun har sett på tre barnehagelæreres praksis når de skal lære barn et nytt språk. Alstad understreker at barna ikke lærer andrespråk bare ved at de går i barnehage. Barnehagen må legge til rette for språklæring, og dette forutsetter gode fagkunnskaper og metodisk bevissthet hos barnehagelærerne.

Språklæring i alle aktiviteter og lek
Alstad hevder at det er behov for systematisk språkarbeid i barnehagen, men at dette ikke nødvendigvis trenger å være planlagte, voksenstyrte aktiviteter. Språklæringen bør integreres i alle barnehagens aktiviteter og i lek.

Les artikkelen «Myte at barnehagebarn lærer nytt språk automatisk»

Forskning.no skriver også om Alstads forskning, og lenker videre til flere interessante artikler. Blant annet at språkkompetansen til minoritetsspråklige ansatte i barnehagene bør utnyttes mer.

Les artikkelen «Språk brukes ikke som ressurs i barnehagene»

NAFOs ressurser for PPT

NAFO kan bistå PP-tjenesten med veiledning, kurs og materiell for kartlegging og utredning som vil kunne gi økt kompetanse i flerspråklighet og flerkulturell forståelse. NAFOs egne nettsider for PPT er nå forbedret og utvidet med fire undersider:

Fagstoff
PPT-sidene er utvidet med blant annet en ressursside. Der finner man korte presentasjoner av fagartikler, bøker og lenke til informasjon om PPT på 15 språk.

Modell for utredning
Utredning bør ikke bare ta for seg spesifikke kognitive ferdigheter og prosessering, men også kontekst og samspill. Liv Bøyesen har utviklet en modell for utredning av flerspråklige elever som ser på helheten.

Oversikt over materiell
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har fire nasjonale sentre samarbeidet om å lage oversikter over aktuelt kartleggings- og støttemateriell for barn og unge. NAFOs oversikt viser materiell som er utviklet for flerspråklige barn og elever.

FLORO
På sidene presenteres også utredningsmateriellet FLORO, utviklet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Det skal bidra til å kunne si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut fra retten til spesialundervisning. Prøvene er utarbeidet for PP-rådgivere, spesialpedagoger og tospråklige lærere. NAFO tilbyr kurs for førstelinjetjenesten og tospråklige lærere i bruk av FLORO.

Her finner du lenke til NAFOs PPT-sider

Evaluering av tilskuddsordning for barnehage

Evaluering av tilskuddsordningen «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder»

Rambøll Management har evaluert tilskuddsordningen med bakgrunn i at antall minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt med 145 prosent fra 2006 til 2013, mens tilskuddssatsen har gått ned med 46 prosent. I tillegg har nå nesten alle kommuner minoritetsspråklige barn i førskolealder og mottar derfor midler fra ordningen.

Rambølls evaluering har spesielt hatt fokus på tre områder:

  • Utforming – overordnede prinsipper som ligger til grunn for tilskuddsordningen
  • Forvaltning – hvordan forvaltes ordningen på de ulike forvaltningsnivåene
  • Måloppnåelse – i hvilken grad og på hvilken måte nås målsettingene for ordningen

Du kan lese mer om rapporten og laste den ned her

15 år med mor-barngruppe

I Larvik har mor-barngruppa ved voksenopplæringen, Norskskolen, nylig feiret at det er 15 år siden dette tilbudet ble etablert. På jubileumsfesten ble det et gledelig gjensyn mellom mødre, barn og lærere.
 

Pionerprosjekt
Mor og barn-gruppa startet som et pionérprosjekt der målet er å gi mødre med små barn mulighet til å lære norsk mens barna får være med. Opplegget er basert på at barn og mødre er sammen deler av dagen, som ved måltider og i samlingsstund, og at barna delvis bli tatt hånd om av assistenter mens mamma får undervisning.

Deltakerne er kvinner med barn under tre år som er asylmottakere, arbeidsinnvandrere, flyktninger og med familiegjenforening.
 

Innholdet i opplæringen
På Mor og barn-gruppa er hele mennesket i fokus. Det legges vekt på norskopplæring knyttet til temaer som er nyttige for foreldre som må orientere seg i et nytt land og også en generell introduksjon til det norske samfunnet.

Østlandsposten hadde, i et oppslag 8. mars, intervjuer med noen av mødrene som har deltatt i gruppa. Her uttaler Rozania Dias at Mor og barn- gruppa var et kjempetilbud. Hun var med i en av de aller første gruppene i Larvik for femten år siden:

– Jeg tenkte: Hvordan skal vi kunne lære språket, når vi har med små barn, men alt var tilrettelagt. Jeg husker vi sang norske sanger, og hele mitt norske språk, lærte jeg der.
 

Les reportasjen fra Østlandsposten her og her

Markeringer av morsmålsdagen 2014

I forbindelse med markeringer av årets morsmålsdag har det språklige mangfoldet i Norge virkelig fått utfolde seg! Det har vært fortellerstunder, utstillinger, filmkvelder, eventyrvegger og formingsaktiviteter som synliggjør ulike språk og ulike alfabet. For mange institusjoner vil denne markeringen bli en årlig tradisjon.

I Tysvær kommune feiret alle 5-åringene det språklige mangfoldet som finnes i barnehagene. 65 barn og 25 voksne fra ulike barnehager i kommunen samlet seg i Tysvær kulturhus. De fikk navnelapper med navnene skrevet på både norsk, russisk og arabisk. 5-årsklubben fra Førresfjorden barnehage hadde laget en flott utstilling med tegninger om vennskap som dekorerte veggene, sammen med en flerspråklig plakat med ordet LEK på ulike språk. De formidlet eventyret om Bukkene Bruse til alle de frammøtte. Trollet og den lille bukken Bruse snakket spansk, den mellomste bukken Bruse snakket arabisk og den største bukken Bruse snakket russisk. De hadde også laget en film med tegninger og replikker inspirert av boken «Bukkene Bruse på badeland». Tysvær folkebibliotek, Førresfjorden barnehage og Tysvær Opplæringssenter var sammen om markeringen.

I Lyngveien barnehage i Porsgrunn kommune høres det språklige mangfoldet både til hverdags og når det er fest. Her snakkes det 21 ulike språk. Bukkene Bruse var også en del av deres morsmålsdag.

Tospråklig avdeling i Porsgrunn har laget en plan for markeringen av morsmålsdagen i samarbeid med alle skolene og barnehagene i kommunen. Både barns og voksnes nysgjerrighet, undring og gleden av å lære noe nytt og dele sine ulike språk med hverandre har preget markeringene.

På Hagaløkka skole startet de dagen med at alle trinnene snakket om hva et morsmål er for noe og hvilke morsmål som snakkes i de ulike klassene. Inspirert av logoen for morsmålsdagen, lagde elevene et «språktre» i tekstil med alle språkene på skolen. Alle elevene fikk lære om Nasreddin Hodja, en mann som levde i Tyrkia for 700 år siden, og om alle fortellingen som finnes om ham. I løpet av dagen fikk de formidlet Nasreddin Hodja-fortellinger på ulike språk av både tospråklige lærere og andre lærere. Dagens lekse for elevene ble å formidle historiene til resten av sin familie når de kom hjem.

På Litteraturhuset i Oslo hadde prosjektet Morsmålsdagen 2014 også et flott arrangement. Veronica Salinas tok en gruppe barn med på «Reisen», en barnebok om det å reise, komme til et nytt sted, om det å forstå og kunne gjøre seg forstått og utvikle gode vennskap. Les mer om Veronica Salinas i Utrops artikkel fra arrangementet.

Bente Ailin Svendsen fra MultiLing Senter for flerspråklighet presenterte forskning om morsmålets verdi i hjem og skole. Les MultiLings artikkel om morsmålsdagen her.

Yahya Hassan, Inga Juuso og Veronica Salinas deltok i en panelsamtale om morsmål, språk og identitet ledet av Ali Esbati. Alle i panelet er kunstnere som lever av å uttrykke seg gjennom språk. De delta ulike erfaringer og synspunkter på morsmålets betydning for deres identitet og om hvordan det påvirket deres kunstuttrykk. Les om dagen i Aftenpostens artikkel fra arrangementet.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord