Språkstimulering gjennom samtale

Avhandling om samtaler i barnehagen

Torild Marie Olsen har teke doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) med avhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn.

Studien viser at tilsette i barnehage forenklar språket når dei samtaler med fleirspråklege barn. Dette viser seg både i leik ute og på turar. «Det trengs eit auka medvit om kva ein snakkar om når ein er i samtale med barn», seier Olsen.

Uformelt språkarbeid

Gjennom forskinga si ønska Torild Marie Olsen å få kunnskap om det som kjenneteiknar det uformelle språkarbeidet i barnehagen. Ho ønska å finne ut kva slags vurderingar og prioriteringar dei tilsette gjer i dette arbeidet. Olsen fylgde fleirspråklege barn og studerte det som går føre seg når barna sjølv vel aktivitetar. Føremålet var å finne kvalitetar ved samtalene som kan verke inn på fleirspråklege barns språkutvikling.

Samtaler mellom barn og tilsette

Forskaren observerte at samtalene er friare for barnet når dei går føre seg
ute og i fri leik. Fleirspråklege barn tek fleire initiativ og har sterkare innverknad på form og innhald i samtalene enn når samtalene går føre seg inne.

«For at det skal være ein god språklæringssituasjon må barna være interesserte og kjenne seg trygge i situasjonen», seier Olsen. Ein kan ikkje sjå språk og språklæring isolert frå omgivnadene. Arbeid med språk må byggje på barna sine erfaringar. Ho er opptatt av at det å lære norsk i barnehagen må sjåast i samanheng med at barn skal utvikle kunnskap, etablere venskap og få høyre til fellesskapet i barnehagen.

Utviding av ordforrådet

Eit av dei sentrale funna i Olsen si avhandling er at barna får for lite hjelp av dei vaksne til å utvide ordforrådet sitt. Det kan virke som om dei vaksne tek omsyn til dei fleirspråklege barna ved å forenkle språket, i staden for å la barna få tilgang til eit rikt og variert språk. Ho oppfordrar difor tilsette i barnehagar til å bruke dei rette namna på det dei snakkar saman om og unngå å bruke erstattande ord som «den» og «det».

Auka medvit

Torild Marie Olsen argumenterer for at det er naudsynt med eit enda sterkare medvit og meir kunnskap i barnehagane omkring samanhengar mellom tilsette sin språkbruk i samtaler og dei fleirspråklege barna si språklege utvikling. Tilsette i barnehage må bli meir medvitne om korleis dei snakkar med fleirspråklege barn også i uformelle samtaler. Olsen peiker på at arbeid med språk styrker det heilskaplege arbeidet i barnehagen.

Les meir

Nordisk konferanse om nyankomne barn og unge

NAFO er med i det nordiske nettverket Flerspråklighet i Norden (FLIN) som nylig arrangerte en stor nordisk konferanse om nyankomne barn og ungdommer i Malmø.

Hva er FLIN-nettverket?

Nettverket FLIN – Flerspråklighet i Norden skal legge til rette for utveksling av kunnskaper og erfaringer innenfor området flerspråkliges språk- og kunnskapsutvikling for aktører på kommunalt, regionalt og statlig nivå i Norden. Nettverket ble etablert i 2013 og har representanter fra ulike sektorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Konferanse om nyankomnes vilkår og læringsmuligheter i Norden

25.- og 26. april 2018 var NAFO medarrangør for FLIN-konferansen i Malmø med tittelen «Nyanländas vilkor og lärandemöjligheter i Norden». Malmø stad er en internasjonal by med lav gjennomsnittsalder og høy andel nyankomne barn og ungdom i skolen. Et gjennomgående tema på konferansen var hvordan man kan utnytte barn og unges ressurser i opplæringen. Konferansen inneholdt plenumsforelesninger, workshops og en rekke studiebesøk med etterfølgende diskusjoner. Alle land bidro med innlegg og delte erfaringer fra sine land.

Bruk av flere språk i undervisningen

Plenumsforelesningene handlet om flerspråklighet i skolen, og begge foreleserne la vekt på hvordan skolen kan legge til rette for at elever skal kunne utnytte sitt fulle språklige repertoar som en ressurs for læring. Hovedforeleserne var Jim Cummins, professor Emeritus fra Universitetet i Toronto og Gudrun Svensson fra Linnéuniversitetet i Växjö. I forelesningene ble det med bakgrunn i forskning gitt mange konkrete eksempler på hvordan man kan arbeide med flere språk parallelt i undervisningen slik at elevene får utnyttet sitt læringspotensiale. Gudrun Svenssons forelesning hadde tittelen «Translanguaging – transspråkande praktik och teori». Et viktig poeng hos Svensson var at skolen ikke må stoppe elevenes «tankeflyt» ved å tvinge dem til kun å arbeide på et språk som begrenser deres mulighet til å benytte sine bakgrunnskunnskaper. Ved å åpne for bruk av både morsmål og andrespråket kan elevene utvikle fagkunnskaper og språkkunnskaper parallelt.

Å gi elever tilgang til «skolespråket»

Jim Cummins har forsket på andrespråksutvikling fra et lingvistisk, psykologisk og sosiologisk perspektiv i en årrekke med utgangspunkt i det som foregår i skolen. Han mener at like viktig som god språkundervisning, er hva vi kan gjøre for å styrke opplæringen for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Barn som har blitt lest for eller hatt tilgang til bøker hjemme eller på biblioteket, vil ha en stor fordel når språket i skolen blir mer faglig og akademisk i 10-11 årsalderen. Cummins fremhever at forskjeller i sosioøkonomisk status kan utjevnes ved å få elever engasjert i lesing. For elever som har et annet morsmål enn språket de møter på skolen, er det å gi elever og foreldre tilgang til bøker på morsmålet svært viktig for å utjevne forskjeller.

Ha høye forventninger til alle elever

Cummins avsluttet sitt foredrag og dermed hele konferansen med følgende hovedprinsipp:

If you want students to emerge from schooling after 12 years as intelligent, imaginative, and linguistically talented, then treat them as intelligent, imaginative, and linguistically talented from the first day they arrive in school
(Jim Cummins 2018).

Les mer:

Kompetanseutvikling og aktive skoleeiere

Kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet var et av hovedtemaene på NAFOs årlige samling for kommunale og fylkeskommunale skoleeiere 9. og 10. april. Der ble blant annet en fersk sluttrapport for den store nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold presentert.

Kompetanse for mangfold

Den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold har pågått i alle fylker i perioden 2013 – 2017. Målsetningen for satsingen har vært at ansatte i barnehage og skole skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet.

Deltakere i Kompetanse for mangfold

Mer enn 600 enheter har vært involvert i Kompetanse for mangfold som omfattet ansatte og ledere i barnehager, grunnskoler (barne- og ungdomstrinn), videregående skoler og voksenopplæring. Et viktig fokus var kompetanseheving av ansatte i universitet- og høgskolesektoren samtidig som de skulle gi etterutdanning og veiledning til virksomhetene.

Sluttrapport

NIFU (Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning) har evaluert satsingen, og sluttrapporten ble presentert på NAFOs skoleeiernettverk 9. april, samme dag som den ble den offentliggjort. Ifølge evalueringen er erfaringene blandede, og det er for tidlig å si noe om satsingen har ført til økt fullføring av utdanningsløpet. Evalueringen er derfor ingen effektevaluering, men en implementeringsevaluering som blant annet stilte spørsmål om hvilke organisatoriske forutsetninger som ligger til grunn for en vellykket implementering på de enkelte nivåene og for at kompetanseutvikling og bedring av praksis skal finne sted.

Hvem ble spurt?

Evalueringen baserer seg på et omfattende datamateriale med spørreundersøkelser, intervjuer og casestudier. Både ledere og ansatte i enhetene som deltok, skoleeiere, barnehagemyndighet, fylkesmenn, statlig nivå, og universitets- og høgskoleansatte har deltatt i evalueringen.

Suksesskriterier

«Aktiv eier, dedikert leder, forståelse av egne kompetansebehov, involvering av hele staben og tilstrekkelig tid til utviklingsarbeidet» blir trukket frem som viktige suksesskriterier for en vellykket implementering i den enkelte enheten. Det kreves altså et samspill av flere gunstige forhold.

Ambisiøse mål og knapp tid

Målene med 600 involverte enheter i satsingen ble nådd, men i evalueringen trekkes det frem at det store omfanget i kombinasjon med knapphet på tid, kan synes å ha gått på bekostning av kvalitet.

De ambisiøse målene med hensyn til omfang har gått på bekostning av lokal forankring og omforent situasjonsforståelse, tid til forberedelser, fordypning og ettertanke, evaluering av innsatsen og oppfølging av kunnskapstilegnelsen (NIFU 2018:8).

Representanter fra universitets- og høgskolesektoren har fremhevet sterkt at de to semestrene som var satt av for den enkelte virksomhetens deltakelse, har vært for lite tid til å få til virksomhetsbasert kompetanseutvikling.

Skoleeieres rolle

Et viktig prinsipp i Kompetanse for mangfold var at behovene for kompetanseutvikling skulle defineres lokalt og drives av enhetslederne med støtte fra eierne og universitets- og høgskolesektoren. I case-studiene gir representanter for skoleeier uttrykk for at satsingen er viktig og verdifull. Likevel er det registrert forskjeller i aktivitet og oppfølging fra skoleeiers side.

Aktive skoleeiere ble trukket fram som en av suksessfaktorene i Kompetanse for mangfold. Eiere som betrakter flerkulturell kompetanse og skoleutvikling som viktig og har klare forventninger til enhetene, kan legge til rette for at virksomhetene får satt av nok tid til å drive kompetanseutvikling også utover prosjektperioden. Disse erfaringene blir det viktig å ta med inn i framtidig kompetanseutvikling.

Ny modell for kompetanseutvikling

Fra høsten 2017 innførte Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. I stedet for store nasjonale satsinger, skal statlige midler nå kanaliseres til kommunene som selv skal «definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høgskoler. På lengre sikt skal også fylkeskommunene omfattes av ordningen» (Utdanningsdirektoratet 2017).

Det er relevant å ta evalueringen av Kompetanse for mangfold med inn i arbeidet med den nye modellen for kompetanseutvikling. For at innholdet som universitet og høgskoler leverer, skal være relevant, forutsettes et tett samarbeid med skolene og lokale skoleeiere. Evalueringen av Kompetanse for mangfold viser at selv om resultatene av satsingen varierer, har universiteter og høgskoler økt sin kompetanse på det flerkulturelle feltet. Det er derfor å håpe at denne kompetansen nå etterspørres av skoler og skoleeiere. NAFO, som en del av OsloMet, bidrar gjerne inn i denne kompetanseutviklingen.

NAFOs skoleeiernettverk

NAFO leder et kommunalt og et fylkeskommunalt skoleeiernettverk. Nettverkene har årlige samlinger der alle fylkeskommuner og alle de største og mange mindre kommuner er representert. NAFOs erfaring er at skoleeiere som deltar i nettverket, viser interesse og kompetanse på det flerkulturelle feltet og har glede av å utveksle erfaringer med andre i tilsvarende stillinger. NAFO håper derfor at flere kommuner vil være representert på nettverkssamlingen i 2019.

Les mer:

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen stiger. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenheng ved at «barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk». I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i Norge. Det er en økning på 5 prosent fra 2016. Totalt er 17 % av barna i norske barnehager minoritetsspråklige, og det er de store kommunene som har høyest andel. Det har vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i norske barnehager i alle aldersgrupper de siste fem årene.

Barnehagen, et trygt sted å være

Det er i dag sterk enighet om at barnehagen er et viktig satsningsområde for integrering og sosialisering, og det er derfor viktig at personalet har kunnskap og kompetanse til å ta imot alle barn til enhver tid. Barna skal møte voksne de kan føle seg trygge på og bli inkludert i barnegruppen.

Barna som en ressurs

Selv om mange minoritetsspråklige barn ikke kan norsk når de starter i barnehagen, kan de ofte ha et godt ordforråd på sitt morsmål. Det er viktig at personalet ser på barna som en ressurs og reflekterer over hvordan de kan bruke kunnskapene barna kommer med i barnehagen. Kan vi lære oss noen sanger på språket deres? Kan vi telle til ti? At barna blir kjent med språk og tradisjoner fra flere land, er en berikelse for hele barnegruppen. I tillegg kan det oppleves som trygt for barn å se og oppleve sanger, fortellinger og leker de kjenner fra hjemlandene sine.

Inkludering av foreldre

Inkludering gjelder ikke bare barna, men også foreldrene. Det kan være utfordrende for mange foreldre å sende barna i barnehagen. Mange kan oppleve hverdagen i norske barnehager som svært forskjellig fra egne erfaringer fra hjemlandet. Det er derfor viktig at personalet skaper gode relasjoner og har en god kommunikasjon med foreldrene.

NAFOs nettressurser

På NAFOs nettsider finner du mye informasjon om hvordan man kan jobbe med flerspråklighet i barnehagen. På Tema Morsmål finner du blant annet sanger og fortellinger på forskjellige språk.

Flerspråklig arbeid
Flerspråklige fortellinger

Aktuelle studietilbod

Foto: John Hughes/HiOA (OsloMet)

Studietilbod i norsk som andrespråk og fleirspråkleg pedagogikk

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod knytt til norsk som andrespråk og fleirspråklegheit i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du finn meir om vidareutdanning i andrespråkspedagogikk og språkutvikling / språklæring for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Fleire av studietilboda er knytt til Kompetanse for kvalitet.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord