Regjeringens integreringsstrategi

I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

Deltakelse og tidlig innsats

Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

Satser på kombinasjonsklasser

Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

Deltakelse i fritidsaktiviteter

Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

Handlingsplan mot rasisme

«Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Les hele strategien her.

NAFO gratulerer!

NAFO gratulerer Torild Marie Olsen og Randi Myklebust med Anne Hvenekilde-prisen 2018!  Anne Hvenekilde-prisen blei utdelt for første gong i 2004. Prisen er oppkalla etter Anne Hvenekilde som gjorde ein stor innsats for å byggje opp faget norsk som andrespråk og var den første professoren i faget. Ho la stor vekt på å rekruttere til forsking, og prisen blir tildelt for forskingsarbeid på mastergrads- eller doktorgradsnivå. Prisvinnarar mottar prisen på NOA-konferansen, som blir arrangert kvart anna år og som er ein nasjonal forskningskonferanse om norsk som andrespråk.

Torild Marie Olsen

Torild Marie Olsen ved Universitetet i Agder fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Språkstimulering gjennom samtale.

Randi Myklebust

Randi Myklebust fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Gruppearbeid og flerspråklige elever.

Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

Støtte til minoritetsforeldre

21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

Flere minoritetsrådgivere

Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

Bruk av tolk

For at et likeverdig samarbeid med foresatte skal bli reelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å bruke tolk. I et slikt samarbeid vil det være behov for å gi og få informasjon for begge parter, samt stille spørsmål og gi og få svar som man forstår og som er tilstrekkelig nyanserte. Denne artikkelen tar for seg noe av det du må tenke på når du samtaler via tolk.

Fagpersoner har ansvar for forsvarlig kommunikasjon

Som fagperson er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med foresatte er forsvarlig. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Husk at barn og ungdommer også kan ha rett til tolk.

Finn en kvalifisert tolk

Det er derfor viktig at tolken som innkalles, har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke. Nasjonalt tolkeregister er et register over tolker i fem ulike kategorier etter kvalifikasjoner:
Nivå 1: Tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning
Nivå 2: Tolk med statsautorisasjon
Nivå 3: Tolk med tolkeutdanning
Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring
Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring

Det er forbudt å bruke barn som tolk

Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie, andre barn eller på vegne av institusjoner.  Familemedlemmer, venner eller andre privatpersoner skal heller ikke tolke. Tolken skal være nøytral og upartisk, og dessuten må taushetsplikten tas på alvor.  Tospråklig lærer eller tospråklig assistent skal heller ikke opptre som tolk. Det kan føre til rolleforvirring. Tospråklige lærere skal bidra i samarbeidet med hjemmene og kan derfor godt delta i samarbeidsmøter. Det blir vanskelig hvis de skal delta i møtet samtidig som de skal tolke.

Bestill tolk i god tid

Vurder om det er behov for tolk for at kommunikasjonen i møtet skal bli forsvarlig. Finn ut hvilket språk foresatte snakker. Husk at mange land er flerspråklige, så ofte er det ikke nok å vite hvilket land foresatte kommer fra. Bestill tolk i god tid, i noen språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.  Det kan være lurt å bestille tolken først, før du innkaller de resterende møtedeltakerne. Tolking kan foregå ved at tolken møter opp, ved telefontolking, eller tolking gjennom internett. Flere kommuner har rammeavtale med tolketilbydere.  Du bør sjekke tolkens kvalifikasjoner. Mange av tolkene som har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister, står oppført med kontaktinformasjon. Det er derfor mulig å bestille direkte. Gi nødvendig informasjon for at tolken skal kunne forberede seg, for eksempel tema og antall møtedeltakere.

Samtale med tolk tar dobbelt så lang tid

Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt skal sies to ganger. Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om at tolken har taushetsplikt, og at tolken kommer til å oversette alt som blir sagt, og ikke kommer til å legge til eller trekke fra noe. Tenk over hvordan deltakerne plasseres i rommet, husk at tolken ikke egentlig er deltaker i møtet. Snakk direkte med din samtalepartner. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen.

Bli en bedre tolkebruker

Vil du lære mer, besøk Imdi sine informasjonssider om tolking i offentlig sektor. Her finner du mye informasjon, råd og tips om tolking. OsloMet tilbyr dagskurset Kommunikasjon via tolk.  Kurset tilbys på oppdrag/bestilling og kan holdes enten i OsloMet sine lokaler i Oslo eller ute hos oppdragsgiveren. På dette dagskurset vil du bli bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjonene. Du vil lære mer om hvordan en kan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk og sammenhengen mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk.

Nasjonal bibliotekdag

Illustrasjonen er laget av Hafuboti, og den kan lastes ned på flere språk her.

1. september markeres Nasjonal bibliotekdag over hele landet, og vi vil feire den viktige jobben bibliotekene gjør for flerspråklige barn, elever og deltakere! Her kan dere finne idéer til hvordan dagen kan markeres.

Få bøker på 70 språk
Det flerspråklige bibliotek har samlinger på 70 språk som lokale biblioteker kan få tilsendt. Man kan bestille bokpakker med bøker, film, lydbøker og språkkurs. Det fins også egne bokpakker med ulike temaer i anledning morsmålsdagen. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek for å gjøre en bestilling.

Flerkulturelle bibliotekstjenester
Norsk bibliotekforenings gruppe FlerKult jobber for å sette flerkulturelle bibliotekstjenester på dagsorden ved å øke bevisstheten om flerkuturelle tjenester i bibliotekene og blant myndighetene. De jobber for flere tiltak som språkkaféer, litteratur på flere språk og kulturtilbud rettet mot innvandrere og andre. De har blant annet en egen idébank med idéer til aktiviteter.

Skaper møteplasser
Over halvparten av bibliotekene i Norge arrangerer språkkaféer hvor man kan øve seg på å snakke norsk og komme i kontakt med nye mennesker. Bibliotekene gjør altså en viktig jobb med å skape uformelle møteplasser, spesielt for de som nylig har kommet til landet. Mange av bibliotekene samarbeider med Frivillighetssentralen, Røde kors eller voksenopplæringen om organiseringen av tilbudet. I noen kommuner er språkkafé en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Les rapport fra brukerundersøkelsen om språkkaféer.

Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Tilgang på bøker på flere språk i barnehagen og skolen kan være viktig for å skape leseglede og for å synliggjøre det språklige mangfoldet. I denne filmen kan man se hvordan Belset barnehage i Bærum samarbeider med sitt lokale bibliotek for å fremme barnas flerspråklige kompetanse og oppmuntre de foresatte til å lese for barna hjemme.

 
Leselyst på skolebiblioteket
I denne filmen fra Bjørndal skole i Oslo kan man se hvordan skolebibliotekaren bidrar til å skape leselyst hos elevene. En viktig del av bibliotekarens arbeid er å finne bøker som passer elevenes lesenivå og interesser. På skolebiblioteket kan elevene finne tospråklige bøker, bøker på sitt morsmål og bøker om land som de har et forhold til. Elevene blir også oppmuntret til å skrive egne bøker som blir stilt ut på skolebiblioteket.

 

Takk til bibliotekene for arbeidet de gjør for mangfold og inkludering!
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord