NAFO-konferansen 2018

Foto: Foto: Sara Johannessen / OsloMet

NAFO arrangerer i år ein felles konferanse for tilsette i barnehage og skole med både fellesforelesingar og parallellsesjonar. Konferansen erstattar NAFO sine årlege fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklege lærarar er derfor ei sentral målgruppe. Representantar frå NAFO sine nettverk vil bli prioritert på konferansen.

NAFO-konferansen 2018

Tid: 19.- og 20. november 2018

Stad: OsloMet – Storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus)

Målgruppe: Tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande og voksenopplæring. Tospråklege lærarar er ei sentral målgruppe for konferansen, da NAFO si årlege Tema Morsmål-konferanse i år blir slått saman med denne.

Meir informasjon kjem.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): http://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Kompetanse for fremtidens barnehage

Store endringer i barnehagesektoren har ført til et økt kompetansebehov blant alle ansatte i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en revidert strategi for kompetanseheving og rekruttering i barnehagen 2018-2020. Kompetanse for fremtidens barnehage. Kompetansestrategien er et viktig virkemiddel for å gi barnehagene noen verktøy til å implementere kravene i den nye rammeplanen. Målet med kompetanseutviklingen er at alle som jobber i barnehagen skal få tilrettelagt læring og øke kompetansen sin slik at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet.

Hva er barnehagens rolle?

Barnehagene skal selv definere hvilke temaer de har behov for kompetanseheving i. Kompetansehevingen er ikke bare rettet mot styrere og pedagogiske ledere, men også barne- og ungdomsarbeidere og assistenter slik at alle som jobber i en barnehage skal ha mulighet til å utvikle seg.

Behov for økt kunnskap om minoritetsspråklige barn

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er det stadig flere minoritetsspråklige barn som går i barnehagen. I mange barnehager vil det derfor være et økende behov for kompetanse om minoritetsspråklige barn. Språk og kommunikasjon er et av de nasjonale satsningsområdene og minoritetsspråklige barns språkutvikling er et av temaene for kompetanseheving. Temaet legger vekt på at språklig mangfold skal være en berikelse for hele barnegruppen. Barnehagene er i en kontinuerlig forandring og barnegruppen er aldri konstant. Det er derfor viktig at barnehagene innehar den nødvendige kompetansen til å ta imot alle barn til enhver tid. Den nye satsningen vil være en mulighet for barnehagene å selv melde inn hvilke behov de har for å tilegne seg kunnskapen som er nødvendig i en barnehage med mange minoritetsspråklige barn.

Hva kan NAFO tilby?

NAFO har spisskompetanse når det gjelder minoritetsspråklige barn i barnehagen og kan tilby kompetanseheving på fagfeltet. NAFOs oppgave er å bidra til at flerspråklige og flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i barnehagene. Blant annet har vi utviklet nettbaserte kompetanseutviklingskurs for barnehagepersonale med temaene Flerspråklighet i barnehagen, Språk i lek og aktivitet og Språkutviklende samtaler. Kursene inneholder fagtekster, forelesninger, filmer og praksisoppgaver.

Les mer:

Språkstimulering gjennom samtale

Avhandling om samtaler i barnehagen

Torild Marie Olsen har teke doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) med avhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn.

Studien viser at tilsette i barnehage forenklar språket når dei samtaler med fleirspråklege barn. Dette viser seg både i leik ute og på turar. «Det trengs eit auka medvit om kva ein snakkar om når ein er i samtale med barn», seier Olsen.

Uformelt språkarbeid

Gjennom forskinga si ønska Torild Marie Olsen å få kunnskap om det som kjenneteiknar det uformelle språkarbeidet i barnehagen. Ho ønska å finne ut kva slags vurderingar og prioriteringar dei tilsette gjer i dette arbeidet. Olsen fylgde fleirspråklege barn og studerte det som går føre seg når barna sjølv vel aktivitetar. Føremålet var å finne kvalitetar ved samtalene som kan verke inn på fleirspråklege barns språkutvikling.

Samtaler mellom barn og tilsette

Forskaren observerte at samtalene er friare for barnet når dei går føre seg
ute og i fri leik. Fleirspråklege barn tek fleire initiativ og har sterkare innverknad på form og innhald i samtalene enn når samtalene går føre seg inne.

«For at det skal være ein god språklæringssituasjon må barna være interesserte og kjenne seg trygge i situasjonen», seier Olsen. Ein kan ikkje sjå språk og språklæring isolert frå omgivnadene. Arbeid med språk må byggje på barna sine erfaringar. Ho er opptatt av at det å lære norsk i barnehagen må sjåast i samanheng med at barn skal utvikle kunnskap, etablere venskap og få høyre til fellesskapet i barnehagen.

Utviding av ordforrådet

Eit av dei sentrale funna i Olsen si avhandling er at barna får for lite hjelp av dei vaksne til å utvide ordforrådet sitt. Det kan virke som om dei vaksne tek omsyn til dei fleirspråklege barna ved å forenkle språket, i staden for å la barna få tilgang til eit rikt og variert språk. Ho oppfordrar difor tilsette i barnehagar til å bruke dei rette namna på det dei snakkar saman om og unngå å bruke erstattande ord som «den» og «det».

Auka medvit

Torild Marie Olsen argumenterer for at det er naudsynt med eit enda sterkare medvit og meir kunnskap i barnehagane omkring samanhengar mellom tilsette sin språkbruk i samtaler og dei fleirspråklege barna si språklege utvikling. Tilsette i barnehage må bli meir medvitne om korleis dei snakkar med fleirspråklege barn også i uformelle samtaler. Olsen peiker på at arbeid med språk styrker det heilskaplege arbeidet i barnehagen.

Les meir

Nordisk konferanse om nyankomne barn og unge

NAFO er med i det nordiske nettverket Flerspråklighet i Norden (FLIN) som nylig arrangerte en stor nordisk konferanse om nyankomne barn og ungdommer i Malmø.

Hva er FLIN-nettverket?

Nettverket FLIN – Flerspråklighet i Norden skal legge til rette for utveksling av kunnskaper og erfaringer innenfor området flerspråkliges språk- og kunnskapsutvikling for aktører på kommunalt, regionalt og statlig nivå i Norden. Nettverket ble etablert i 2013 og har representanter fra ulike sektorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Konferanse om nyankomnes vilkår og læringsmuligheter i Norden

25.- og 26. april 2018 var NAFO medarrangør for FLIN-konferansen i Malmø med tittelen «Nyanländas vilkor og lärandemöjligheter i Norden». Malmø stad er en internasjonal by med lav gjennomsnittsalder og høy andel nyankomne barn og ungdom i skolen. Et gjennomgående tema på konferansen var hvordan man kan utnytte barn og unges ressurser i opplæringen. Konferansen inneholdt plenumsforelesninger, workshops og en rekke studiebesøk med etterfølgende diskusjoner. Alle land bidro med innlegg og delte erfaringer fra sine land.

Bruk av flere språk i undervisningen

Plenumsforelesningene handlet om flerspråklighet i skolen, og begge foreleserne la vekt på hvordan skolen kan legge til rette for at elever skal kunne utnytte sitt fulle språklige repertoar som en ressurs for læring. Hovedforeleserne var Jim Cummins, professor Emeritus fra Universitetet i Toronto og Gudrun Svensson fra Linnéuniversitetet i Växjö. I forelesningene ble det med bakgrunn i forskning gitt mange konkrete eksempler på hvordan man kan arbeide med flere språk parallelt i undervisningen slik at elevene får utnyttet sitt læringspotensiale. Gudrun Svenssons forelesning hadde tittelen «Translanguaging – transspråkande praktik och teori». Et viktig poeng hos Svensson var at skolen ikke må stoppe elevenes «tankeflyt» ved å tvinge dem til kun å arbeide på et språk som begrenser deres mulighet til å benytte sine bakgrunnskunnskaper. Ved å åpne for bruk av både morsmål og andrespråket kan elevene utvikle fagkunnskaper og språkkunnskaper parallelt.

Å gi elever tilgang til «skolespråket»

Jim Cummins har forsket på andrespråksutvikling fra et lingvistisk, psykologisk og sosiologisk perspektiv i en årrekke med utgangspunkt i det som foregår i skolen. Han mener at like viktig som god språkundervisning, er hva vi kan gjøre for å styrke opplæringen for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Barn som har blitt lest for eller hatt tilgang til bøker hjemme eller på biblioteket, vil ha en stor fordel når språket i skolen blir mer faglig og akademisk i 10-11 årsalderen. Cummins fremhever at forskjeller i sosioøkonomisk status kan utjevnes ved å få elever engasjert i lesing. For elever som har et annet morsmål enn språket de møter på skolen, er det å gi elever og foreldre tilgang til bøker på morsmålet svært viktig for å utjevne forskjeller.

Ha høye forventninger til alle elever

Cummins avsluttet sitt foredrag og dermed hele konferansen med følgende hovedprinsipp:

If you want students to emerge from schooling after 12 years as intelligent, imaginative, and linguistically talented, then treat them as intelligent, imaginative, and linguistically talented from the first day they arrive in school
(Jim Cummins 2018).

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord