Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Fabelaktig formidling i norsk som andrespråk

Vi gratulerer vår tidligere kollega Tone Evensen som er tildelt Kopinors pris for fabelaktig formidling. Prisen går til en norsklærer som inspirerer og motiverer andre, og som har vært med på å utvikle faget videre. Dette er første gang prisen går til en lærer i norsk som andrespråk.

Bred erfaring som norsklærer

Evensen har arbeidet med ungdomsskoleelever, asylsøkere, voksne innvandrere og barn og unge med særskilte behov. Hun jobber nå som norsklærer på Voksenpedagogisk senter i Ringsaker. Gjennom sin blogg Glimt fra et flerspråklig klasserom deler hun sitt engasjement for feltet og inspirerer andre lærere.

Bruker skjønnlitteratur

Evensen jobber med heterogene klasser med sprik i språklige og faglige ferdigheter. For å tilpasse opplæringen til den mangfoldige elevgruppen bruker hun ofte skjønnlitterære tekster. Gjennom lesing av tekstutdrag på norsk og morsmål, høytlesning, illustrasjoner, bearbeiding av tekstene, samskriving og varierte muntlige aktiviteter får alle elevene mulighet til å delta aktivt.

Skaper møteplasser

Det er viktig for Evensen å skape arenaer hvor ungdommer i mottaksklasser møter elever i ordinære klasser. Det har hun lagt til rette for gjennom et prosjekt hvor mottaksklassen samarbeidet med en ordinær klasse om å lage to animasjonsfilmer basert på eventyr. Elevene valgte selv eventyrene, leste inn fortellingene og laget illustrasjonene. Se filmene og les mer om prosjektet på Tema Morsmål.

Kreativitet og mestring

Kreative prosjekter med fortellinger, film, musikk, tegning, maling og animasjon skaper gode muligheter for samhandling og mestringsfølelse. Evensen legger vekt på at alle elevene skal få vist fram sin kompetanse og føle mestring i skolehverdagen, blant annet gjennom bruk av morsmål og kreative uttrykk i klasserommet.

Les intervju med Evensen og juryens begrunnelse på Fabelaktig formidling.

Fleirspråklegheit eit innsatsområde i norsk språkpolitikk

Fleirspråklegheit må i større grad sjåast som og verdsettast som ein ressurs, både for den enkelte og for samfunnet som heilskap, heiter det i rapporten Språk i Noreg – kultur og infrastruktur som Språkrådets framtidsutval har overlevert til kulturministeren.

Ein heilskapleg norsk språkpolitikk

Utgangspunktet for arbeidet til utvalet har vore stortingsmeldinga Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, og mandatet utvalet hadde, var å finne ut kor kreftene må setjast inn for å sikre at norsk språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk teiknspråk skal stå sterkt på alle samfunnsområde i framtida. I denne samanhengen hadde utvalet som oppgåve å identifisere det dei meinte var dei tre til fem viktigaste innsatsområda.

Dei fem viktigaste innsatsområda

Av områda som utvalet identifiserte, er tre knytt til norsk språk. Desse gjeld språkpolitiske mål for å sikre bruk og utvikling av norsk i media, å gi norsk plass i den obligatoriske delen av grunnskolelærarutdanninga, og å utvikle overordna insentiv og ressursar for å støtte opp om bruk av norsk i universitets- og høgskolesektoren. To av måla er knytt til minoritetsspråk og fleirspråklegheit. Det første av desse er at det i ny språklov må fastsettast at staten har eit ansvar for å verne og fremme dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romanes, romani og norsk teiknspråk. Samisk er ikkje med i rapporten av di dette er Sametingets arbeidsområde og dermed låg det utanfor mandatet til utvalet. Det andre målet som gjeld fleirspråklegheit, er at Språkrådet i større grad må få ansvar for og nytte ressursar for formidling av kunnskap om fleirspråklegheit.

Sameining av arbeid med fleirspråklegheit

Utvalet seier at gjennom økt ansvar vil Språkrådet kunne sameine arbeidet med den «gamle» (teiknspråk og nasjonale minoritetsspråk) og den «nye» (nyare innvandrarspråk) fleirspråklegheita. Dei meiner at ein da vil kunne hindre at mytar og feilinformasjon om fleirspråklegheit får rotfeste, og at ein kan skape forståing for kva fleirspråklegheit er, og korleis ho verkar i samfunnet.

Les rapporten her.

Tilbakeblikk på NAFO-konferansen 2018

Foto: Majja Jansson fra Elvebakken videregående skole

19. og 20. november gikk NAFO-konferansen av stabelen. Temaet for konferansen var «Mangfold i barnehage og skole». Under denne fanen var det samlet mye variert innhold, og i alt deltok eller bidro over 500 personer til årets konferanse.

Plenumsforedrag

Første dag av konferansen begynte med en felles del for alle deltakere. Etter at deltakerne hadde blitt ønsket velkommen, kåserte Mette Elisabeth Nergård fra grunnskolelærerutdanningen på OsloMet over tittelen «Mangfoldet som glapp». Hun delte perspektiver fra sin oppvekst i et samisk distrikt på 1960-tallet, hvor verken samiske språk eller kulturuttrykk fikk en plass på skolen. Mangfoldskompetanse og transspråking var temaet for de to påfølgende foredragene. Tony Burner fra Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet viste hvor viktig  det er å synliggjøre og anerkjenne mangfold og ga eksempler på mangfoldskompetanse. Temaet til Joke Dewilde fra Universitetet i Oslo var blant annet transspråking som pedagogisk strategi i barnehager og skoler.

Barnehagesesjon

Etter lunsj delte deltakerne seg i to ulike sesjoner for skole og barnehage, som begge hadde tre innlegg. Katrine Giæver, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, startet barnehagedelen med et innlegg om atmosfærer i barnehagens språkarbeid. Den neste ut var Torild Marie Olsen fra Universitet i Agder som presenterte sitt doktorgradsarbeid som omhandler samtaler mellom ansatte i barnehagen og flerspråklige barn. Barnehagedelen ble avsluttet av Marcela Bustos fra OsloMet som i samarbeid med Lillian Århus Ekerhovd og Siv Anne Waage fra Fjell kommune snakket om hvordan en kan få til et godt foreldresamarbeid med foreldre som er nyankomne flyktninger.

Skolesesjon

På skolesesjonen handlet det om ressurser og pedagogikk i møte med flerspråklige elever i klasserommet. Kirsten Palm, fra OsloMet,  viste både hvordan flerspråklighet kan synliggjøres og brukes som ressurs i klasserommet, og hvordan den også kan ignoreres og undertrykkes. Olaf Husby holdt et innlegg om utviklingen av nettressurser ved NTNU. Han fortalte blant annet om ressursen LearnNow og hvordan prosjektet hadde vokst og nye grupper og behov kommet til. Sist ut på skoledelen var NAFOs rådgiver Hanne Haugli, som for tiden er stipendiat ved UiO. Hun holdt et innlegg om hvordan en kan drive skrivestøttende opplæring i heterogene klasserom ved hjelp av sjangerpedagogikk.

Konferansemiddag med kulturelle innslag

På kvelden deltok en del av deltakerne på en festmiddag med kulturelle innslag, blant annet gitarspill og Bollywood-dans.

Språkkonferanser

På dag to kunne deltakerne velge mellom ulike paralleller og workshops (se oversikt her), og tiden etter lunsj var satt av til språkkonferanser. Et viktig formål med NAFO-konferansen er å skape en møteplass for tospråklige lærere. Fordelt rundt omkring på OsloMet foregikk det ti ulike språkkonferanser på arabisk, dari og pashto, litauisk, kurdisk, polsk, russisk, somali, tamil, thai og tigrinja.
Her
kan du lese om de ti språksesjonene på NAFO-konferansen.
 

  • Her kan du finne presentasjonene fra alle innleggene.
  • Her kan du se opptak av plenumsforedragene og skolesesjonen.
  • Den europeiske språkprisen 2018

    NAFO gratulerer Dahlske videregående skole

    Den europeiske språkprisen blir delt ut kvart år til nyskapande prosjekt som medverkar til å fremje læring av språk. I år var det Dahlske videregående skole i Grimstad som fekk prisen for å ha arbeidt målretta for å inspirere og motivere tilsette og elevar til å utvikle tiltak og tenke nytt rundt språkopplæring.

    Tar i bruk ressursane i klasserommet

    Skolen legg vekt på å ta i bruk dei språklege og kulturelle ressursane i klasserommet. Eit av tiltaka er å la elevar med andre morsmål enn norsk gje medelevar minikurs i språka sine, eit anna er knytt til årleg feiring av den internasjonale språkdagen. Skolen har òg som mål å utvikle ei haldning blant elevane om at det er moro å lære språk og at språk er viktig for dei i framtida. Dei arbeider derfor aktivt for å få fleire elevar til å velje språkfag som programfag, og dei har kontakt med ungdomsskolar for at elevane skal bli interesserte i språk tidleg.

    Tildelinga av Den europeiske språkprisen

    Den europeiske språkprisen blir tildelt av nasjonale juryar i samhøve med felles europeiske og nasjonale kriterium. Les meir om tildelinga av Den europeiske språkprisen 2018 her.

    Regjeringens integreringsstrategi

    I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

    Deltakelse og tidlig innsats

    Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

    Satser på kombinasjonsklasser

    Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

    Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

    Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

    Deltakelse i fritidsaktiviteter

    Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

    Handlingsplan mot rasisme

    «Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

    Les hele strategien her.

    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord