Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Meld deg på NAFO-konferansen!

Nå kan alle melde seg på NAFO-konferansen 2018 som arrangeres 19.-20. november på campus Pilestredet på OsloMet – Storbyuniversitetet. Målgruppen for konferansen er de som jobber innenfor barnehage- og skolesektoren, studenter og andre interesserte. Tospråklige lærere og barnehageansatte er en sentral målgruppe. Det blir et variert program med foredragsholdere både fra forsknings- og praksisfeltet. Se programmet for mer informasjon.

Mangfold i barnehage og skole

I en flerkulturell barnehage og skole er det god anledning til å benytte det språklige og kulturelle mangfoldet som er representert i gruppen. Det innebærer at mangfoldet synliggjøres og blir en naturlig del av hverdagen til barna, elevene og deltakerne. Der mangfoldet løftes fram, får alle mulighet til å identifisere seg med fellesskapet og barnehagen og skolens innhold. Men hvordan gjør man dette i praksis? På konferansen vil det være både fellesforelesninger og parallellsesjoner med temaer som belyser denne tematikken.

Påmelding

Det er begrensede plasser på konferansen, og vi vil derfor oppfordre alle til å melde seg på så raskt som mulig. Konferansen er gratis, og siste frist for å melde seg på er fredag 2. november kl. 23.55. Man kan også melde seg på konferansemiddag som arrangeres 19. november kl. 19. Deltakelse på middagen koster kr 490,- pr. person.

Se konferansen i streaming

Om du ikke har mulighet til å komme til Oslo, kan du se plenumsforedragene og foredragene rettet mot skolen fra dag 1 i streaming. Du kan se streamingen her.

Vi håper mange melder seg på, og vi ser fram til to lærerike og hyggelige dager!

Gruppearbeid og flerspråklige elever

Randi Myklebust forsvarte i juni sin doktoravhandling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel er Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn.

Innsikt i gruppearbeid
Studiens hovedmål er å få innsikt i hva som karakteriserer elevers muntlige aktivitet i et gruppearbeid, og å forstå det muntlige samspillets betydning for læring hos elever generelt og hos elever med norsk som andrespråk spesielt. Avhandlingen bygger på ideen om at det finnes et potensial for læring i elevers samtale. Studien tar for seg hva elevene snakket om under gruppearbeidet, og hvordan samtalene ble gjennomført.

Gruppearbeid og læringsutbytte
Gruppearbeidene som Myklebust studerte, bar preg av at elevene var motivert for arbeidet og lojale overfor lærernes forventning til gjennomføring av arbeidet. Samtalene elevene imellom dreide seg mye om arbeidsfordeling. Elevene var opptatt av hvordan oppgavene skulle løses, hva de skulle gjøre og hvem som skulle utføre de ulike arbeidsoppgavene. Samtalen var i mindre grad av faglig karakter. Det fagrelaterte innholdet i samtalene begrenset seg til et hverdagslig ordforråd. Elevenes begrensede ferdigheter i å samtale om faglige temaer førte til et individuelt ansvar for å løse de faglige spørsmålene. Mye av potensialet for et faglig utbytte av det muntlige arbeidet gikk dermed tapt. Dette viste seg å bli både sosialt og faglig uheldig for elever som holdt på lære seg norsk.

Flerspråklige elevers rolle
For elever som holder på å lære seg norsk, kan det være en utfordring å delta i gruppearbeid der de andre deltakerne har norsk som morsmål. Myklebusts studie viser at flerspråklige elever var aktive i ulik grad under gruppearbeidene. Noen hadde sentrale roller i gruppeprosessene, og noen hadde mer perifere roller. Den norskspråklige kompetansen til disse elevene er imidlertid én rimelig forklaring på hvilken rolle de inntok. Det finnes også andre faktorer som har betydning for flerspråklige elevers mulighet for å bli hørt og lyttet til. Det dreier seg om elevenes begrepsmessige utgangspunkt, relasjonene innad i gruppene og bevisstheten om språklig mangfold.

Innsats på tre områder kan øke kvaliteten på gruppearbeidet
I avhandlingen peker Myklebust på tre områder som vil kunne øke kvaliteten på gruppearbeid slik at læringsutbyttet blir større. Dette er områder som dreier seg om elevers førforståelse, faglig samtale og kunnskaper om flerspråklighet. Ved å legge vekt på et forarbeid, der læreren retter oppmerksomhet mot fagstoffet og elevers kunnskap om temaet, kan man skape kontinuitet mellom tidligere forståelse og nytt stoff.

Fokus på faglige samtaler
Ved å arbeide med faglige samtaler i klasserommet vil man imøtekomme både den flerspråklige elevgruppens og de andre elevgruppenes behov. Eksplisitt undervisning som tydeliggjør språklige trekk ved diskuterende og utforskende samtaler, vil gagne alles læringsprosess. I tillegg vil en slik undervisning i muntlighet kunne gi elever som holder på å lære seg norsk, en bedre tilgang til uttrykksmåter som trengs for kommunikasjon i skolekonteksten.

Bevissthet rundt flerspråklighet
For å øke kvaliteten på gruppearbeidet er det viktig at læreren har bevissthet og kunnskap om hvordan man underviser i en flerspråklig klasse. Resultatene fra denne studien tyder blant annet på at det er nødvendig å løfte fram og benytte de varierte språklige ferdighetene som ligger i elevgruppen. Dette er både fordi en elevs samlede språkkompetanse er en ressurs for den enkeltes begrepsmessige utvikling, og fordi respekt og forståelse for språklig variasjon blant alle elevene er en viktig forutsetning for at flerspråklige blir hørt i samtaler.

Læreren har en viktig rolle i gruppearbeidet
En konsekvens av den innsikten som Myklebust har gitt oss i avhandlingen, bør være at læreren med fordel kan innta en mer aktiv rolle gjennom gruppearbeidet. Læreren må kunne ha en veiledende rolle gjennom gruppearbeidet uten at det bryter med formålet – elevenes egen aktivitet og innflytelse. Læreren har dermed en kompleks oppgave, og en av de største utfordringene er å gjøre faglig innhold tilgjengelig for elever som er i ferd med å lære seg norsk.

Litterasitet og flerspråklighet

Foto: Espen Kristiansen

I anledning professor Lise Iversen Kulbrandstads 60-års dag ble det ved Høgskolen i Innlandet arrangert et seminar «Litterasitet og lærerutdanning – språk og tekst i et flerspråklighetsperspektiv». Kulbrandstad er en anerkjent forsker innen fagfeltet norsk som andrespråk. Hun har spilt en svært viktig rolle for kunnskapsutvikling og formidling på dette fagfeltet i Norge. Kulbrandstad har også hatt en betydningsfull rolle i utviklingen av Høgskolen i Innlandet (tidl. Høgskolen i Hedmark).

Seminaret

Til seminaret den 15. juni 2018 kom det flere norske og internasjonale forskere innen fagområdene flerspråklighet, norsk som andrespråk og pedagogikk. De holdt innlegg om litterasitet og flerspråklighet.

Den faglige delen av seminaret ble åpnet av Jim Cummins (University of Toronto og Åbo universitet). Han påpekte at det er av stor betydning å aktivt anerkjenne og bekrefte den flerkulturelle identiteten hos barn og ungdommer i skolen. Cummins understrekte hvor viktig samarbeidet mellom skolen og hjemmet er for blant annet å utvikle elevenes interesse for lesing. Man må forsøke å involvere foreldre i å stimulere og utvikle elevenes flerkulturelle identitet.

Senere ble foreldretematikken videreført i innlegget til Susanne Duek (Karlstads universitet). Hun har i sin forskning vist at foreldre med innvandrerbakgrunn, som har kort eller ingen skolegang i hjemlandet, er svært bevisste på og opptatt av hvor viktig skole og utdanning er. Det som preger dem alle, er et stort ønske om at deres barn får god utdanning, og at de lykkes i samfunnet.

Andre temaer og bidragsytere
  • Litterasitet, forhandling og betydningsskapelse (ved H.P. Laursen, Aarhus Universitet)
  • Flerspråklighet og muntlig deltakelse (ved R. Myklebust, Høgskulen i Volda)
  • Norskkompetanse og multikompetanse (ved G.T. Randen, INN)
  • Historisk blikk på morsmålsundervisning (ved K. Hyltenstam, Stockholms universitet)
  • Narrativer fra norskopplæring (ved G.B. Steien, INN)
  • Språkkrav ved ansettelser i helsesektoren (ved V. Pàjaro, INN)
  • Annerledeshet i barnefortellinger (ved A. Skaret, INN)
  • Leseforståelse, motivasjon og emosjonell støtte (ved T.O. Engen, INN)
  • Utfordringer rundt leseprøver (ved M. Monsen, INN)
  • Kartlegging av språkferdigheter hos flerspråklige (ved E. Ryen, OsloMet og UiO)
  • Litterasitet i overgangen fra barnehage til skole (ved G.T. Alstad og A.M.V. Danbolt, INN)
  • Litterasitet i naturfag (ved P.I. Kvammen, INN)
  • Byggingen av faget norsk som andrespråk (ved K. Tenfjord, UiB)
  • Om skriving i andrespråksperspektiv (ved A. Golden, MultiLing/UiO og L.A. Kulbrandstad, INN)

 

Lenke til boken: Litterasitet og flerspråklighet – muligheter og utfordinger for barnehage, skole og lærerutdanning.

NAFO-konferansen 2018

Foto: Foto: Sara Johannessen / OsloMet

NAFO arrangerer i år ein felles konferanse for tilsette i barnehage og skole med både fellesforelesingar og parallellsesjonar. Konferansen erstattar NAFO sine årlege fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklege lærarar er derfor ei sentral målgruppe. Representantar frå NAFO sine nettverk vil bli prioritert på konferansen.

NAFO-konferansen 2018

Tid: 19.- og 20. november 2018

Stad: OsloMet – Storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus)

Målgruppe: Tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande og voksenopplæring. Tospråklege lærarar er ei sentral målgruppe for konferansen, da NAFO si årlege Tema Morsmål-konferanse i år blir slått saman med denne.

Meir informasjon kjem.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): http://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord