Film om skriveopplæring for andrespråkselever

Sveriges utbildningsradio har en serie de kaller Barn av sitt språk. Serien skal bidra til å gjøre elever i grunnskolen til lesende, skrivende og talende språklige entusiaster. Her gis i fem filmer konkret veiledning i hvordan lærere kan jobbe språkutviklende i grunnskolen.

Hva innebærer språkutviklende arbeid
Å kunne lese er mye mer enn å avkode teksten. Det er å kunne tolke teksten, lese mellom linjene og stille spørsmål. Det er å kunne omsette teksten til en muntlig beretning, skrive den for hånd eller digitalt og gjøre den til sin. Det legges også vekt på høytlesning og felles lesning, utfordringen det er å forstå og kunne skrive tekster på andrespråket og å samtale i grupper.

På vei mot et andrespråk
For andrespråkselever kan det abstrakte språket i en faktatekst sette en stopper for innlæringen. På den svenske skolen Sollentuna International School har læreren Meta Hylén og hennes kollegaer utviklet en metode for grundige språkanalyser og bearbeiding av tekst. Metoden aktiverer elevene og utvikler dem til å produsere egne fagtekster ved hjelp av blant annet sjangerpedagogikk.

Her er lenke til filmen På väg mot ett andraspråk

NAFOs ressurser for PPT

NAFO kan bistå PP-tjenesten med veiledning, kurs og materiell for kartlegging og utredning som vil kunne gi økt kompetanse i flerspråklighet og flerkulturell forståelse. NAFOs egne nettsider for PPT er nå forbedret og utvidet med fire undersider:

Fagstoff
PPT-sidene er utvidet med blant annet en ressursside. Der finner man korte presentasjoner av fagartikler, bøker og lenke til informasjon om PPT på 15 språk.

Modell for utredning
Utredning bør ikke bare ta for seg spesifikke kognitive ferdigheter og prosessering, men også kontekst og samspill. Liv Bøyesen har utviklet en modell for utredning av flerspråklige elever som ser på helheten.

Oversikt over materiell
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har fire nasjonale sentre samarbeidet om å lage oversikter over aktuelt kartleggings- og støttemateriell for barn og unge. NAFOs oversikt viser materiell som er utviklet for flerspråklige barn og elever.

FLORO
På sidene presenteres også utredningsmateriellet FLORO, utviklet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Det skal bidra til å kunne si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut fra retten til spesialundervisning. Prøvene er utarbeidet for PP-rådgivere, spesialpedagoger og tospråklige lærere. NAFO tilbyr kurs for førstelinjetjenesten og tospråklige lærere i bruk av FLORO.

Her finner du lenke til NAFOs PPT-sider

Etnisk kapital viktigere enn klasse

Utdanningsdriv, foreldrekontroll og migrasjonserfaring: De samme mekanismene som forklarer hvorfor mange etterkommere av innvandrere er flinkere til å overvinne klassebarrierer enn nordmenn flest, kan også være ansvarlige for at mange etterkommere sliter så mye.

Dette viser Mariann Stærkebye Leirvik i sin doktorgradsavhandling. Der løser hun en sosiologisk gåte: Blant etnisk norske har klassebakgrunn stor betydning for suksess i utdanningssystemet. Elever fra møblerte hjem klarer seg stort sett bedre enn elever med arbeiderklassebakgrunn. Hvorfor er historien en litt annen for etterkommere av innvandrere?

For dem er nemlig ikke deres klassebakgrunn et like stort hinder for å lykkes. De velger retninger som ses som prestisjefylte (lege, farmasøyt, advokat, ingeniør) til tross for at foreldrene tilhører lavere sosiale lag og selv ikke har en slik utdanning. Verdsetting av utdanning og stå-på-holdning er to av grunnene, viser Stærkebye Leirvik. Men utdanningsdrivet som foreldrene forsterker, betyr også at de unge utsettes for press – et press som ikke alle takler like bra.

Les mer i artikkelen Etnisk kapital viktigere enn klasse

Les et sammendrag av Mariann Stærkebye Leirviks PhD-avhandling: Mer enn klasse: Betydningen av «etnisk kapital» og «subkulturell kapital» for utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere

Mosaik – helsefremmende kulturtilbud

Mosaik var et treårig utviklingsprosjekt (2010–2013) som satte søkelys på kulturelle virkemiddel, musikk og musikkterapi i arbeidet med helse og integrering for asylsøkere og flyktninger i Sogn og Fjordane. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen, flere mottak og barneskoler og introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Norsksenteret i Førde. Ansvarlig for prosjektet var Fylkessenter for Musikkterapi.

Prosjektet var delt opp i tre delprosjekt: Mosaik på Mottak, Mosaik i introduksjonsprogrammet og Mosaik på barneskole.

Mosaik på mottak
Gjennom ukentlige musikk-grupper på asylmottaket økte aktiviteten og sosialiseringa på mottaket og i lokalsamfunnet. Det ble lagt vekt på hvordan man kan bruke musikkterapi for å arbeide med stressmestring for beboere på mottak.

Mosaik i introduksjonsprogrammet
Fylkeskommunen samarbeidet med Norsksenteret i Førde om musikkgrupper som en del av tilbudet i introduksjonsprogrammet. Det ble også samarbeidet om å søke midler fra Imdi til prosjektet Mangfald i fritid, med fokus på integrering av bosatte flyktninger i fritidsaktiviteter.

Mosaik på barneskole
Delprosjektet «Musikkterapi for innvandrerbarn på barneskolen» har personlig og sosial mestring som hovedfokus. Selv om barna har ulik bakgrunn, har de til felles at de har reist fra landet sitt og skal tilpasse seg et nytt land, med andre sosiale normer og kulturelle verdier. Musikken er noe en kan samles om, og utvikle felles forståelse for – selv om en ikke deler samme språk og har ulik kulturell og sosial referansebakgrunn.

Det åpne rommet
Under prosjektperioden har man jobbet med «Det åpne rommet» på Førde barneskule. Det har vært ønske om flere møteplasser for bedre integrering på skolen, både for barn og voksne. Et av tiltakene har vært å arrangere kulturkafé på skolen der elevene underholder og der det serveres mat fra mange land som foreldrene har laget.

Mosaik festforestilling
Et annet tiltak er en stor festforestilling før sommerferien, der mangfoldet feires gjennom tekster, dans, kor og musikk. Begge disse tiltakene videreføres av Førde barneskule etter prosjektperioden. Les mer om hvordan de jobber på Førde barneskule

Gratis kulturskole
Det ble også tilbudt gratis kulturskoleplass for denne elevgruppa i prosjektperioden, og flere elever benyttet seg av tilbudet. Det har vært viktig for kulturskolen å kunne støtte seg på kompetansen ved Fylkessenter for musikkterapi for å gjennomføre tilbudet.

Musikkterapi som psykososial støtte
Musikkterapi som psykososial støtte i norskgruppene for nyankomne elever har vært en viktig del av prosjektet. Musikkterapi er en arena for uttrykk og kreativitet, skaper positive sosiale opplevelser og konstellasjoner mellom elevene og gir mulighet for opplevelse av mestring. Musikkterapi blir gitt både i grupper og individuelt, med videodokumentasjon og logg til kontaktlærerne.

Helseorientert lavterskeltilbud
Dette prosjektet videreføres i og med at Kaja Elise Enge har fått stipendiatstilling på Høgskulen i Volda 2014-2018 med følgende forskningsprosjekt: Musikkterapi som psykososial støtte for asylsøkende barn. I artikkelen Musikkterapigrupper med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule – eit helseorientert lavterskeltilbod? belyser hun utfordringer asylsøker- og flyktningbarn lever med og hvordan musikkterapi kan være en støtte i deres livssituasjon. Les artikkelen her

Rapport MOSAIK 2011-2012
Rapport MOSAIK 2012-2013

Transnasjonal oppvekst

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn» er en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning som belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet. Barn og unge drar oftest til foreldrenes opprinnelsesland eller Storbritannia, viser rapporten. Grunner til å dra er forskjellige: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.
Les mer om rapporten og last den ned her

Medieoppslag
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om barn som sendes på skole utenfor Norge. Aftenposten skrev 7. april at mange hundre norsk-somaliske barn befinner seg på lengre utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia. Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge.
Les artikkelen: Sender barna til Afrika for å gi dem en bedre skole

Et annet oppslag samme dag forteller om en mor som sendte sine tre barn for å bo et år hos bestemoren i Somalia. De var da mellom 8 og 11 år. Moren ville at de skulle bli bedre kjent med slektningene, morsmålet og kulturen.
Les artikkelen: Hver morgen sjekket lærerne skoleuniformen og neglene våre

Veileder
Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foreldre/foresatte og skole/barnehage om hvordan skole/barnehage og hjem kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsoppholdet.
Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord