16 år med Benjaminprisen

Siden 2002 er Benjaminprisen tildelt skoler som arbeider aktivt for å motarbeide rasisme. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet nå gitt ut bok om de 16 skolene som har fått prisen. Boka er fritt tilgjengelig på nett.

Gode eksempler og konkrete forslag

Som Kunnskapsministeren skriver i forordet, er denne publikasjonen et viktig bidrag til å løfte fram de gode eksemplene og gi konkrete forslag til hvordan vi kan styrke innsatsen mot rasisme. Skolene presenterer her sin praksis og erfaringer. Tekstene fra de ulike bidragsyterne peker på hva de har lyktes best med, og samtidig forteller de også om hvilke fallgruver som bør unngås.

Materiell til bruk i skolen

I heftet finner man også pedagogisk materiell til bruk i skolen fra 4. trinn til VG3. Materiellet kan brukes til å ta opp temaer som rasisme, hatefulle ytringer og diskriminering. Det er et ønske at dette kan inspirere til å løfte fram viktige samtaler i klasserommet.
 

  • Gå til boka 16 år med Benjaminprisen – Forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen
  • Sámi álbmotbeaivi

    Den 6. februar er det feiring av Samenes nasjonaldag. Dagen som også blir kalla Samefolkets dag, blei feira for første gong i 1993, på same tid som FNs internasjonale urbefolkningsår blei offisielt opna i Karasjok.

    Ein dag for alle samar

    Avgjerda om ein samisk nasjonaldag blei tatt på den nordiske samekonferansen i 1992, og dagen feirast både i Noreg, Sverige, Finland og Russland. Datoen for feiringa blei valt til minne om det første samiske landsmøtet som fann stad i februar 1917. Dette var første gong nord- og sørsamar frå Noreg og Sverige samla seg til eit stort møte for å drøfte felles problemstillingar på tvers av landegrensene. Dette møtet la grunnlag for arbeid samane seinare har gjort i fellesskap for å sikre folkerettsleg og demokratisk likeverd.

    Markering av dagen

    Samenes nasjonaldag blir markert fleire stader i landet, mellom anna ved Eidsvollsbygningen der ein representant frå Samerådet og stortingspresidenten held talar og i Kautokeino der 10. klassen ved ungdomsskolen er arrangør, og der det også er markeringar i kyrkja, ved helsesenteret og i idrettshallen. Dagen er offisiell flaggdag i Noreg.

    Undervisningsressursar knytt til den samiske nasjonaldagen
  • Samene – tospråklige undervisningsopplegg: Tema Morsmål har laga tospråklege undervisningsopplegg om samefolkets dag for 4.-7. trinn på 12 forskjellige språk. Her finn du tekster, oppgåver, filmar, digital oppgåve og nyttige nettsider.
  • minstemme.no: Her finn du mellom anna artiklar, videoar, oppgåver og quizar om samefolket.
  • Nasjonaldag og nasjonale symbol: Les meir om den samiske nasjonaldagen og om ressursar for barnehage og skole på Sametinget si heimeside.
  • Er du klar for morsmålsdagen?

    Foto: morsmalsdagen.no

     

    Verdensomspennende markering

    21. februar markeres morsmålsdagen over hele verden. International Mother Language Day ble erklært merkedag av UNESCO i 1999. Du kan lese mer om bakgrunnen for morsmålsdagen på Tema Morsmål.

     

    Fokus på urfolkspråk

    40 % av verdens befolkning har ikke tilgang til utdanning på sitt morsmål ifølge UNESCO. Mange språk er i en truet situasjon og står i fare for å dø ut. Derfor er 2019 også det internasjonale året for urfolkspråk eller International Year of Indigenous Languages i UNESCO-sammenheng. Les mer om UNESCOs arbeid for morsmål.

     

    La deg inspirere

    Morsmålsdagen fortjener en markering enten den er stor eller liten. Det er en fin anledning til å skape positiv blest rundt de ulike språkene som finnes i barnehagen eller på skolen. På Tema Morsmål har vi samlet flere tips til hvordan dagen kan markeres. Du kan også lese og la deg inspirere av tidligere markeringer. På siden Morsmålsdagen kan du finne fine plakater du kan trykke ut for å promotere dagen.

    God markering!

     

    Den internasjonale Holocaustdagen

    Foto: Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo, tatt av Chris Nyborg

    I november 2005 vedtok FNs generalforsamling at 27. januar skal være Den internasjonale Holocaustdagen. Dagen markeres over hele landet, og er en anledning for skoler til å tematisere rasismens og antisemittismens ytterste konsekvenser.

    Undervisningsressurser fra HL-senteret

    Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har utarbeidet mye materiell knyttet til Holocaustdagen. Senteret har i flere år hatt ulike arrangementer og opplegg tilpasset skolers markering av dagen. På senterets nettside kan man lese om aktiviteter de siste årene, finne ideer til aktiviteter og forslag til undervisningsopplegg.

    Holocaustdagen 2019

    HL-senterets nettside ligger forslag til en rekke undervisningsopplegg som kan brukes for å markere Holocaustdagen 2019. Undervisningsoppleggene dreier seg blant annet om refleksjon og oppgaver rundt filmen «Trikken til Auschwitz», bruk av nettressurser for å kartlegge spor av fortiden i nærmiljøet, og for å gjøre seg kjent med og vurdere eksempler på gatekunst og minnesmerker. På siden finnes også PowerPoint-presentasjoner knyttet til oppleggene og informasjon til lærer. Målene med undervisningsoppleggene er å minnes ofrene, gjøre elevene bevisste på sin lokalhistorie knyttet til Holocaust og å analysere og reflektere rundt ulike former for markering av hendelser i fortiden.

    Antisemittisme – før og nå

    Jødisk Museum i Oslo lanserte 19. september 2017 en nettressurs om antisemittisme, som er utviklet for elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Ressursen har tittelen «Antisemittisme – før og nå» og tilbyr elever og lærere en grundig, oversiktlig og forskningsbasert framstilling av antisemittisme som historisk og nåtidig fenomen.

    Våre fem nasjonale minoriteter

    Nettressursen Nasjonale minoriteter er utarbeidet av NAFO på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. På nettsiden kan lærere hente informasjon og undervisningsopplegg om jødenes historie tilpasset ungdomstrinnet og videregående opplæring.

    Fra barnehage til skole

    Skal barna gjøres klare for skolen, eller skal skolen gjøres klar for barna? Dette spørsmålet diskuteres blant annet i St.meld. nr. 41  (2008-2009) Kvalitet i barnehagen (s. 84). Det korte svaret er at barnehagen må forberede barna til skolestart, og skolen må forberede seg til å ta imot barna fra barnehagen. En lovendring, både i opplæringsloven og lov om barnehage i juni 2018, gir skole og barnehage en gjensidig plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole. Å begynne på skolen er en milepæl for barna. Mange gleder seg og har store forventinger. Men overgangen fra barnehage til skole kan være krevende og skremmende for noen. Derfor må barnehagen og skolen samarbeide for at alle barn skal få en god og positiv opplevelse når de starter på skolen. For at barna skal trives er det avgjørende at de får positive erfaringer med skolen det første året. Trivsel og læring henger nøye sammen og er en forutsetning for utvikling. Så hvordan kan barnehagene og skolene sammen sørge for at barna får en god start på skolen?

    Bygg broer

    Å begynne på skolen betyr ikke bare å starte på et nytt sted med nye barn og voksne å forholde seg til, men barna får også nye roller. De går fra å være lekende barn i barnehagen til å være elever, de skifter fra å være eldst til å være yngst, de møter en hverdag med mer direkte og synlig læring, færre voksne, mindre støtte og flere krav. For at barna skal mestre denne overgangen, er det viktig at barnehagen og skolen bygger broer mellom det kjente og det nye og møter barna på deres egne premisser. Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» trekker fram at samarbeidet mellom skole og barnehage må være målrettet og bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap.

    Skap kontinuitet

    Samarbeid mellom lærere og barnehagelærere kan bidra til å sikre felles forståelse av barnets erfaringer og kompetanse. Barnehagen og skolen bør arrangere samarbeidsmøter der temaer som pedagogiske mål, arbeidsmåter og foreldresamarbeid diskuteres. På denne måten kan en sørge for at barna møter noen av de samme pedagogiske prinsippene på skolen som i barnehagen. Barnehagelærerne kan ha med seg bilder av alle førskolebarna for å fortelle litt om hvert enkelt barn, slik at skolen kan jobbe videre ut fra barnets styrker og tilpasse der barnet har behov for litt ekstra oppfølging. Les i heftet «Sammen om språk» om hvordan kommuner som var med i prosjektet Språkløftet har arbeidet for å skape en god overgang mellom barnehage og skole.

    Lag en trygg base

    Når barna begynner i barnehagen, har de ofte med seg en bamse eller et teppe hjemmefra som de forbinder med trygghet. For barn som skal begynne på skolen, kan det gi trygghet å ha med seg noe som er kjent fra barnehagen. Kanskje kan barnehagen gi fra seg en bok som de kan lese på skolen når de begynner der? En annen måte å lage en trygg base på er å besøke skolen noen ganger før skolestart. Da kan førskolebarna finne fellestrekk mellom barnehagen og skolen. Det kan for eksempel være et klatrestativ, noen bøker eller liknende. Barna kan også ta bilder av ting de ser og lage bok om skolen sin. Ved å utføre disse aktivitetene sammen med barna vil overgangen fra barnehage til skole kunne bli mindre skremmende. Les mer om dette i PowerPoint fra Stig Bromström.

    Samarbeid med foreldre og foresatte

    Skolen bør innkalle alle foreldre og foresatte til et foreldremøte før barna skal begynne. Foreldregruppen kan være veldig sammensatt og noen ganger kan det være klokt å arrangere et eget foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre. Møtet kan bidra til å gi foreldrene tilstrekkelig kunnskap slik at de også opplever overgangen fra barnehage til skole som trygg og forutsigbar. Noen temaer på møtet kan være: Foreldrenes rolle i barns utvikling og læring, foreldrenes forventinger til skolen, skolens forventinger til foreldrene og viktigheten av å videreutvikle barnets morsmål. Informasjon til foreldre om barns flerspråklighet finnes i informasjonsheftet «Barn i flerspråklige familier». Barnehagen bør gi god informasjon om møtet slik at man sikrer godt frammøte. Det er viktig at alle foreldrene får informasjon de forstår, og at de har mulighet til å stille spørsmål og få svar som de forstår. Da kan det være nødvendig å bruke tolker i møtet. På Imdi sin side Tolking i offentlig sektor finnes informasjon om å kommunisere via tolk. Hos Tema Morsmål finnes det skjema for innkalling til foreldremøte på flere språk som barnehagen og skolen kan benytte seg av.

    Eksempel fra Hagaløkka skole

    Hagaløkka skole i Asker er en av NAFOs fokusskoler. Der har de flere gode tiltak i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Tiltakene bidrar til en trygg og god overgang for alle barn og deres foreldre, og de er spesielt viktige for familier som er nye i Norge eller i skolekretsen. Se kort film fra Hagaløkka skole i Asker om overgang fra barnehage til skole.

    Andre aktuelle ressurser
    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord