Videregående

I den flerkulturelle skolen er språklig og kulturelt mangfold en ressurs som kan benyttes til berikelse for alle. For NAFO er det en hovedoppgave fremme inkludering og medvirke til at alle elever får likeverdig opplæring. For å sikre at alle får likeverdig opplæring, må skolen tilby elevene som trenger det særskilt språkopplæring der de får undervisning tilpasset sine behov.

På disse sidene vil du finne aktuelt stoff om hvordan skolen kan legge til rette opplæringen for elever i den flerkulturelle skolen. Her finner du alt fra pekere til lover, forskrifter og rundskriv til eksempler på god praksis.

Sidene henvender seg til lærere, skoleledere og andre skoleansatte, samt ansatte i fylkeskommunene og andre innenfor utdanningssektoren. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet!

Litterasitet og flerspråklighet

Foto: Espen Kristiansen

I anledning professor Lise Iversen Kulbrandstads 60-års dag ble det ved Høgskolen i Innlandet arrangert et seminar «Litterasitet og lærerutdanning – språk og tekst i et flerspråklighetsperspektiv». Kulbrandstad er en anerkjent forsker innen fagfeltet norsk som andrespråk. Hun har spilt en svært viktig rolle for kunnskapsutvikling og formidling på dette fagfeltet i Norge. Kulbrandstad har også hatt en betydningsfull rolle i utviklingen av Høgskolen i Innlandet (tidl. Høgskolen i Hedmark).

Seminaret

Til seminaret den 15. juni 2018 kom det flere norske og internasjonale forskere innen fagområdene flerspråklighet, norsk som andrespråk og pedagogikk. De holdt innlegg om litterasitet og flerspråklighet.

Den faglige delen av seminaret ble åpnet av Jim Cummins (University of Toronto og Åbo universitet). Han påpekte at det er av stor betydning å aktivt anerkjenne og bekrefte den flerkulturelle identiteten hos barn og ungdommer i skolen. Cummins understrekte hvor viktig samarbeidet mellom skolen og hjemmet er for blant annet å utvikle elevenes interesse for lesing. Man må forsøke å involvere foreldre i å stimulere og utvikle elevenes flerkulturelle identitet.

Senere ble foreldretematikken videreført i innlegget til Susanne Duek (Karlstads universitet). Hun har i sin forskning vist at foreldre med innvandrerbakgrunn, som har kort eller ingen skolegang i hjemlandet, er svært bevisste på og opptatt av hvor viktig skole og utdanning er. Det som preger dem alle, er et stort ønske om at deres barn får god utdanning, og at de lykkes i samfunnet.

Andre temaer og bidragsytere
  • Litterasitet, forhandling og betydningsskapelse (ved H.P. Laursen, Aarhus Universitet)
  • Flerspråklighet og muntlig deltakelse (ved R. Myklebust, Høgskulen i Volda)
  • Norskkompetanse og multikompetanse (ved G.T. Randen, INN)
  • Historisk blikk på morsmålsundervisning (ved K. Hyltenstam, Stockholms universitet)
  • Narrativer fra norskopplæring (ved G.B. Steien, INN)
  • Språkkrav ved ansettelser i helsesektoren (ved V. Pàjaro, INN)
  • Annerledeshet i barnefortellinger (ved A. Skaret, INN)
  • Leseforståelse, motivasjon og emosjonell støtte (ved T.O. Engen, INN)
  • Utfordringer rundt leseprøver (ved M. Monsen, INN)
  • Kartlegging av språkferdigheter hos flerspråklige (ved E. Ryen, OsloMet og UiO)
  • Litterasitet i overgangen fra barnehage til skole (ved G.T. Alstad og A.M.V. Danbolt, INN)
  • Litterasitet i naturfag (ved P.I. Kvammen, INN)
  • Byggingen av faget norsk som andrespråk (ved K. Tenfjord, UiB)
  • Om skriving i andrespråksperspektiv (ved A. Golden, MultiLing/UiO og L.A. Kulbrandstad, INN)

 

Lenke til boken: Litterasitet og flerspråklighet – muligheter og utfordinger for barnehage, skole og lærerutdanning.

NAFO-konferansen 2018

Foto: Foto: Sara Johannessen / OsloMet

NAFO arrangerer i år ein felles konferanse for tilsette i barnehage og skole med både fellesforelesingar og parallellsesjonar. Konferansen erstattar NAFO sine årlege fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklege lærarar er derfor ei sentral målgruppe. Representantar frå NAFO sine nettverk vil bli prioritert på konferansen.

NAFO-konferansen 2018

Tid: 19.- og 20. november 2018

Stad: OsloMet – Storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus)

Målgruppe: Tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande og voksenopplæring. Tospråklege lærarar er ei sentral målgruppe for konferansen, da NAFO si årlege Tema Morsmål-konferanse i år blir slått saman med denne.

Mer informasjon kjem.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): http://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

NAFO søker pilotskoler til Fleksibel opplæring

Tospråklig fagopplæring på nett

Prosjektet Fleksibel opplæring tilbyr tospråklig fagopplæring på nett i matematikk og naturfag på 8. og 9. trinn i språkene arabisk, somali og tigrinja. Prosjektet startet opp i januar 2017 som et utviklingsprosjekt, og skal videreføres i en toårig pilot i skoleårene 2018/19 og 2019/20.

Målgruppe

Hovedmålgruppen i prosjektet er elever som går i 8. og 9. trinn, enten i ordinær opplæring eller innføringstilbud, som har behov for tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag. I tillegg kan elever i innføringstilbud i videregående opplæring, for eksempel i kombinasjonsklasse, og deltakere i grunnskole for voksne være aktuelle deltakere i prosjektet.

Tilbudet til elevene

Elevene får tilgang til en tospråklig plattform med læringsressurser på norsk og morsmål. På plattformen finner man opplæringsvideoer, tekster, oppgaver og ordlister. Elevene som deltar i prosjektet får mulighet til å snakke med lærere på sitt morsmål gjennom nettbaserte løsninger. Elevene kan delta på planlagte undervisningsøkter eller ta kontakt med nettlærerne når de har behov for støtte på morsmålet. Fleksibel opplæring er et tilbud i tillegg til ordinær undervisning, og det er den lokale læreren som har det faglige ansvaret. Et godt samarbeid mellom nettlærerne og lærerne i klasserommet er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.

Kriterier for å kunne delta i piloteringen
Krav til kommunen/fylkeskommunen:
  • Elever på 8. og/eller 9. trinn med vedtak om tospråklig fagopplæring må i utgangspunktet delta. I tillegg kan elever i innføringstilbud (for eksempel kombinasjonsklasser) i videregående opplæring og/eller deltakere i grunnskole for voksne med behov for tospråklig fagopplæring i samme område (kommune) delta. Grunnskoleelever som skal være med i prosjektet, skal ha vedtak om tospråklig fagopplæring etter Opplæringslova § 2-8.
  • Kommunen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes i ett eller flere av språkene (arabisk, somali og tigrinja). Kommunen kan bare melde på elever i de språkene de ikke har tospråklige lærere i.
  • Kommunen må være Feide-kommune.
  • Tekniske krav:
    • Alle elever må ha tilgang på en PC, et headsett med USB inngang og et løst kamera når de skal delta i sanntidsundervisning.
    • Skolene må kjøre følgende tester på elev-pcer for å sjekke om skolens datautstyr oppfyller minstekravene til å bruke Fleksibel opplæring og om adobe connect fungerer tilfredsstillende:
    • Maskintest
    • Adobe Connect Diagnostic Test
    Krav til skolene
    • Elevene som er med på den enkelte skole må jevnlig være med på nettundervisning. De stedlige lærerne har ansvar for å samtale med elevene på norsk om emnet det har blitt undervist i i etterkant av nettundervisningen.
    • Skoleleder må gi de stedlige lærerne tid til å samarbeide med nettlærerne. I begynnelsen av skoleåret blir det en oppstartsamtale mellom nettlærer og stedlig lærer, og vi vil avholde to lærermøter hvert halvår via nett.
    • De stedlige lærerne må informere NAFO om hvordan de har tenkt å tilrettelegge for at elevene skal være med i sanntidsundervisningen.
    Slik søker du

    Fyll ut vedlagt skjema og send til marit.lunde@oslomet.no om din skole/kommune/fylkeskommune ønsker å delta i piloteringen av Fleksibel opplæring skoleåret 2018/19.

Nordisk konferanse om nyankomne barn og unge

NAFO er med i det nordiske nettverket Flerspråklighet i Norden (FLIN) som nylig arrangerte en stor nordisk konferanse om nyankomne barn og ungdommer i Malmø.

Hva er FLIN-nettverket?

Nettverket FLIN – Flerspråklighet i Norden skal legge til rette for utveksling av kunnskaper og erfaringer innenfor området flerspråkliges språk- og kunnskapsutvikling for aktører på kommunalt, regionalt og statlig nivå i Norden. Nettverket ble etablert i 2013 og har representanter fra ulike sektorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Konferanse om nyankomnes vilkår og læringsmuligheter i Norden

25.- og 26. april 2018 var NAFO medarrangør for FLIN-konferansen i Malmø med tittelen «Nyanländas vilkor og lärandemöjligheter i Norden». Malmø stad er en internasjonal by med lav gjennomsnittsalder og høy andel nyankomne barn og ungdom i skolen. Et gjennomgående tema på konferansen var hvordan man kan utnytte barn og unges ressurser i opplæringen. Konferansen inneholdt plenumsforelesninger, workshops og en rekke studiebesøk med etterfølgende diskusjoner. Alle land bidro med innlegg og delte erfaringer fra sine land.

Bruk av flere språk i undervisningen

Plenumsforelesningene handlet om flerspråklighet i skolen, og begge foreleserne la vekt på hvordan skolen kan legge til rette for at elever skal kunne utnytte sitt fulle språklige repertoar som en ressurs for læring. Hovedforeleserne var Jim Cummins, professor Emeritus fra Universitetet i Toronto og Gudrun Svensson fra Linnéuniversitetet i Växjö. I forelesningene ble det med bakgrunn i forskning gitt mange konkrete eksempler på hvordan man kan arbeide med flere språk parallelt i undervisningen slik at elevene får utnyttet sitt læringspotensiale. Gudrun Svenssons forelesning hadde tittelen «Translanguaging – transspråkande praktik och teori». Et viktig poeng hos Svensson var at skolen ikke må stoppe elevenes «tankeflyt» ved å tvinge dem til kun å arbeide på et språk som begrenser deres mulighet til å benytte sine bakgrunnskunnskaper. Ved å åpne for bruk av både morsmål og andrespråket kan elevene utvikle fagkunnskaper og språkkunnskaper parallelt.

Å gi elever tilgang til «skolespråket»

Jim Cummins har forsket på andrespråksutvikling fra et lingvistisk, psykologisk og sosiologisk perspektiv i en årrekke med utgangspunkt i det som foregår i skolen. Han mener at like viktig som god språkundervisning, er hva vi kan gjøre for å styrke opplæringen for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Barn som har blitt lest for eller hatt tilgang til bøker hjemme eller på biblioteket, vil ha en stor fordel når språket i skolen blir mer faglig og akademisk i 10-11 årsalderen. Cummins fremhever at forskjeller i sosioøkonomisk status kan utjevnes ved å få elever engasjert i lesing. For elever som har et annet morsmål enn språket de møter på skolen, er det å gi elever og foreldre tilgang til bøker på morsmålet svært viktig for å utjevne forskjeller.

Ha høye forventninger til alle elever

Cummins avsluttet sitt foredrag og dermed hele konferansen med følgende hovedprinsipp:

If you want students to emerge from schooling after 12 years as intelligent, imaginative, and linguistically talented, then treat them as intelligent, imaginative, and linguistically talented from the first day they arrive in school
(Jim Cummins 2018).

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord