Skoleflinke minoritetsgutter bytter skole

Sosialantropolog Monika Rosten forsker på ungdom fra Furuset på østkanten i Oslo. Hun har blant annet undersøkt kjønnsforskjeller og utdanning. Studien viser at kjønnsforskjellene er enda større blant jenter og gutter med minoritetsbakgrunn enn blant elever med majoritetsbakgrunn. Hvorfor er det slik? Rosten peker på flere mulige årsaker.

Forventninger og kjønnsforskjeller
Blant jentene på Furuset er det normalt å være flink på skolen, mens det er mindre populært å være skoleflink blant guttene. Rosten forteller at noen av guttene som vil satse på utdanning, flytter til andre skoler for å slippe unna dårlig innflytelse fra kameratene. I tillegg kan guttene oppleve seg stigmatisert gjennom det bildet som skapes av Furuset-gutter i mediene.

Klassebakgrunn og innvandrerdriv
Skoleresultater og frafall forklares ofte med sosial bakgrunn. Har foreldrene høy utdanning, er det større sjanse for at barna gjør det bra på skolen. Dette aspektet ser ut til å slå ulikt ut hos gutter og jenter på Furuset. Blant guttene lykkes ofte de som har foreldre som er opptatt av å følge opp skolearbeidet, eller som har høy utdanning. Hos jentene derimot ser ikke klassebakgrunn ut til å ha like stor betydning.

Det er imidlertid verd å merke seg den høye andelen minoritetsungdom som tar høyere utdanning hos begge kjønn.

Les mer i artikler fra forskning.no:
Skoleflinke minoritetsgutter bytter skole for å slippe machopress

Furuset – drabantbygd med ghettostempel

Etnisk likeverdighet i skolen

I avhandlingen: «Dialogen som visker ut kategorier. En studie av hvilke erfaringer innvandrerungdommer og norskfødte med innvandrerforeldre har med videregående skole. Hva forteller ungdommenes erfaringer om videregående skoles håndtering av etniske ulikheter?», undersøker Solbue hvilke erfaringer innvandrere i videregående skole har med sin skolehverdag.

Monologiske og flerkulturelle klasser
Tre klasser ble observert og elever ble intervjuet. Den ene klassen kan defineres som en monologisk klasse. Inndelingen i kategorier som innvandrer og etnisk norsk var tydelige. Den andre klassen defineres som en flerkulturell klasse. Alle elevene var deltakere i klassens fellesskap, men det var fortsatt et skille mellom innvandrer og etnisk norsk i klassen.

«I denne klassen er alle så forskjellige at eg kan vere meg sjølv»
Den siste klassen defineres som en interkulturell klasse. Klassen kan beskrives som en klasse hvor kategoriene innvandrer og etnisk norsk nesten ikke var til stede. Klassen besto av ungdommer med ulik bakgrunn med tanke på etnisitet, interesser, venner, klesstil osv. Et viktig stikkord i den interkulturelle klassen er aksept for mangfold.

Les mer:
En klasse for seg
Disputerer om etnisk likeverdighet i skolen

98 % av minoritetselevene fullfører

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik er en av Norges største med 1625 elever. 11 prosent av elevene på Thor Heyerdahl videregående skole er minoritetselever. Skolen har et mangfoldig tilbud for elever både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, der statistikken viser at flest dropper ut. Likevel faller bare 2,4 prosent av elevene fra. For minoritetslevene er tallet enda lavere: 1,9 prosent.

Samarbeid
Studierektor Karianne Fennefoss Balchen mener at et godt samarbeid med kommunen, rektorer og rådgivere i grunnskolen er avgjørende. Vi er på foreldremøter mot slutten av grunnskolen for å informere om videregående skole. Vi jobber blant annet mye med å endre holdningene til yrkesfag blant foreldrene, sier hun.

Lar elevene ta ungdomsskolefag på nytt
God foreldrekontakt og samarbeid med kommunen til tross: En av de tingene som virkelig skiller skolen fra andre skoler i Norge, er innføringsklassene. Skolen, sammen med Larvik kommune, driver et forsøk med innføringsklasser der også elever som kommer fra grunnskolen får ta ungdomsskolefag på nytt.

– Vi har elever som har bodd i Norge i ganske få år når de får et vitnemål fra ungdomsskolen. De har i tillegg ofte mangelfull skolegang fra hjemlandet. De mangler derfor grunnleggende kunnskap i fag som er viktige for å lykkes i videregående skole. Vi gir dem en sjanse til å ta de viktigste fagene på nytt, sier Balchen.

Ikke bare innføringtilbud
Men skolen skiller seg ikke bare ut gjennom innføringstilbudet. Thor Heyerdahl videregående skole satser på tett oppfølging og tilpasset opplæring, og den var den første videregående skolen i landet som begynte å gi elever med minoritetsbakgrunn tilbud om tospråklig fagopplæring.

Les hele artikkelen fra Aftenposten her

Etnisk kapital viktigere enn klasse

Utdanningsdriv, foreldrekontroll og migrasjonserfaring: De samme mekanismene som forklarer hvorfor mange etterkommere av innvandrere er flinkere til å overvinne klassebarrierer enn nordmenn flest, kan også være ansvarlige for at mange etterkommere sliter så mye.

Dette viser Mariann Stærkebye Leirvik i sin doktorgradsavhandling. Der løser hun en sosiologisk gåte: Blant etnisk norske har klassebakgrunn stor betydning for suksess i utdanningssystemet. Elever fra møblerte hjem klarer seg stort sett bedre enn elever med arbeiderklassebakgrunn. Hvorfor er historien en litt annen for etterkommere av innvandrere?

For dem er nemlig ikke deres klassebakgrunn et like stort hinder for å lykkes. De velger retninger som ses som prestisjefylte (lege, farmasøyt, advokat, ingeniør) til tross for at foreldrene tilhører lavere sosiale lag og selv ikke har en slik utdanning. Verdsetting av utdanning og stå-på-holdning er to av grunnene, viser Stærkebye Leirvik. Men utdanningsdrivet som foreldrene forsterker, betyr også at de unge utsettes for press – et press som ikke alle takler like bra.

Les mer i artikkelen Etnisk kapital viktigere enn klasse

Les et sammendrag av Mariann Stærkebye Leirviks PhD-avhandling: Mer enn klasse: Betydningen av «etnisk kapital» og «subkulturell kapital» for utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere

Transnasjonal oppvekst

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn» er en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning som belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet. Barn og unge drar oftest til foreldrenes opprinnelsesland eller Storbritannia, viser rapporten. Grunner til å dra er forskjellige: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.
Les mer om rapporten og last den ned her

Medieoppslag
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om barn som sendes på skole utenfor Norge. Aftenposten skrev 7. april at mange hundre norsk-somaliske barn befinner seg på lengre utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia. Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge.
Les artikkelen: Sender barna til Afrika for å gi dem en bedre skole

Et annet oppslag samme dag forteller om en mor som sendte sine tre barn for å bo et år hos bestemoren i Somalia. De var da mellom 8 og 11 år. Moren ville at de skulle bli bedre kjent med slektningene, morsmålet og kulturen.
Les artikkelen: Hver morgen sjekket lærerne skoleuniformen og neglene våre

Veileder
Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foreldre/foresatte og skole/barnehage om hvordan skole/barnehage og hjem kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsoppholdet.
Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord