Nordisk konferanse om nyankomne barn og unge

NAFO er med i det nordiske nettverket Flerspråklighet i Norden (FLIN) som nylig arrangerte en stor nordisk konferanse om nyankomne barn og ungdommer i Malmø.

Hva er FLIN-nettverket?

Nettverket FLIN – Flerspråklighet i Norden skal legge til rette for utveksling av kunnskaper og erfaringer innenfor området flerspråkliges språk- og kunnskapsutvikling for aktører på kommunalt, regionalt og statlig nivå i Norden. Nettverket ble etablert i 2013 og har representanter fra ulike sektorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Konferanse om nyankomnes vilkår og læringsmuligheter i Norden

25.- og 26. april 2018 var NAFO medarrangør for FLIN-konferansen i Malmø med tittelen «Nyanländas vilkor og lärandemöjligheter i Norden». Malmø stad er en internasjonal by med lav gjennomsnittsalder og høy andel nyankomne barn og ungdom i skolen. Et gjennomgående tema på konferansen var hvordan man kan utnytte barn og unges ressurser i opplæringen. Konferansen inneholdt plenumsforelesninger, workshops og en rekke studiebesøk med etterfølgende diskusjoner. Alle land bidro med innlegg og delte erfaringer fra sine land.

Bruk av flere språk i undervisningen

Plenumsforelesningene handlet om flerspråklighet i skolen, og begge foreleserne la vekt på hvordan skolen kan legge til rette for at elever skal kunne utnytte sitt fulle språklige repertoar som en ressurs for læring. Hovedforeleserne var Jim Cummins, professor Emeritus fra Universitetet i Toronto og Gudrun Svensson fra Linnéuniversitetet i Växjö. I forelesningene ble det med bakgrunn i forskning gitt mange konkrete eksempler på hvordan man kan arbeide med flere språk parallelt i undervisningen slik at elevene får utnyttet sitt læringspotensiale. Gudrun Svenssons forelesning hadde tittelen «Translanguaging – transspråkande praktik och teori». Et viktig poeng hos Svensson var at skolen ikke må stoppe elevenes «tankeflyt» ved å tvinge dem til kun å arbeide på et språk som begrenser deres mulighet til å benytte sine bakgrunnskunnskaper. Ved å åpne for bruk av både morsmål og andrespråket kan elevene utvikle fagkunnskaper og språkkunnskaper parallelt.

Å gi elever tilgang til «skolespråket»

Jim Cummins har forsket på andrespråksutvikling fra et lingvistisk, psykologisk og sosiologisk perspektiv i en årrekke med utgangspunkt i det som foregår i skolen. Han mener at like viktig som god språkundervisning, er hva vi kan gjøre for å styrke opplæringen for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Barn som har blitt lest for eller hatt tilgang til bøker hjemme eller på biblioteket, vil ha en stor fordel når språket i skolen blir mer faglig og akademisk i 10-11 årsalderen. Cummins fremhever at forskjeller i sosioøkonomisk status kan utjevnes ved å få elever engasjert i lesing. For elever som har et annet morsmål enn språket de møter på skolen, er det å gi elever og foreldre tilgang til bøker på morsmålet svært viktig for å utjevne forskjeller.

Ha høye forventninger til alle elever

Cummins avsluttet sitt foredrag og dermed hele konferansen med følgende hovedprinsipp:

If you want students to emerge from schooling after 12 years as intelligent, imaginative, and linguistically talented, then treat them as intelligent, imaginative, and linguistically talented from the first day they arrive in school
(Jim Cummins 2018).

Les mer:

Kompetanseutvikling og aktive skoleeiere

Kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet var et av hovedtemaene på NAFOs årlige samling for kommunale og fylkeskommunale skoleeiere 9. og 10. april. Der ble blant annet en fersk sluttrapport for den store nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold presentert.

Kompetanse for mangfold

Den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold har pågått i alle fylker i perioden 2013 – 2017. Målsetningen for satsingen har vært at ansatte i barnehage og skole skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet.

Deltakere i Kompetanse for mangfold

Mer enn 600 enheter har vært involvert i Kompetanse for mangfold som omfattet ansatte og ledere i barnehager, grunnskoler (barne- og ungdomstrinn), videregående skoler og voksenopplæring. Et viktig fokus var kompetanseheving av ansatte i universitet- og høgskolesektoren samtidig som de skulle gi etterutdanning og veiledning til virksomhetene.

Sluttrapport

NIFU (Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning) har evaluert satsingen, og sluttrapporten ble presentert på NAFOs skoleeiernettverk 9. april, samme dag som den ble den offentliggjort. Ifølge evalueringen er erfaringene blandede, og det er for tidlig å si noe om satsingen har ført til økt fullføring av utdanningsløpet. Evalueringen er derfor ingen effektevaluering, men en implementeringsevaluering som blant annet stilte spørsmål om hvilke organisatoriske forutsetninger som ligger til grunn for en vellykket implementering på de enkelte nivåene og for at kompetanseutvikling og bedring av praksis skal finne sted.

Hvem ble spurt?

Evalueringen baserer seg på et omfattende datamateriale med spørreundersøkelser, intervjuer og casestudier. Både ledere og ansatte i enhetene som deltok, skoleeiere, barnehagemyndighet, fylkesmenn, statlig nivå, og universitets- og høgskoleansatte har deltatt i evalueringen.

Suksesskriterier

«Aktiv eier, dedikert leder, forståelse av egne kompetansebehov, involvering av hele staben og tilstrekkelig tid til utviklingsarbeidet» blir trukket frem som viktige suksesskriterier for en vellykket implementering i den enkelte enheten. Det kreves altså et samspill av flere gunstige forhold.

Ambisiøse mål og knapp tid

Målene med 600 involverte enheter i satsingen ble nådd, men i evalueringen trekkes det frem at det store omfanget i kombinasjon med knapphet på tid, kan synes å ha gått på bekostning av kvalitet.

De ambisiøse målene med hensyn til omfang har gått på bekostning av lokal forankring og omforent situasjonsforståelse, tid til forberedelser, fordypning og ettertanke, evaluering av innsatsen og oppfølging av kunnskapstilegnelsen (NIFU 2018:8).

Representanter fra universitets- og høgskolesektoren har fremhevet sterkt at de to semestrene som var satt av for den enkelte virksomhetens deltakelse, har vært for lite tid til å få til virksomhetsbasert kompetanseutvikling.

Skoleeieres rolle

Et viktig prinsipp i Kompetanse for mangfold var at behovene for kompetanseutvikling skulle defineres lokalt og drives av enhetslederne med støtte fra eierne og universitets- og høgskolesektoren. I case-studiene gir representanter for skoleeier uttrykk for at satsingen er viktig og verdifull. Likevel er det registrert forskjeller i aktivitet og oppfølging fra skoleeiers side.

Aktive skoleeiere ble trukket fram som en av suksessfaktorene i Kompetanse for mangfold. Eiere som betrakter flerkulturell kompetanse og skoleutvikling som viktig og har klare forventninger til enhetene, kan legge til rette for at virksomhetene får satt av nok tid til å drive kompetanseutvikling også utover prosjektperioden. Disse erfaringene blir det viktig å ta med inn i framtidig kompetanseutvikling.

Ny modell for kompetanseutvikling

Fra høsten 2017 innførte Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. I stedet for store nasjonale satsinger, skal statlige midler nå kanaliseres til kommunene som selv skal «definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høgskoler. På lengre sikt skal også fylkeskommunene omfattes av ordningen» (Utdanningsdirektoratet 2017).

Det er relevant å ta evalueringen av Kompetanse for mangfold med inn i arbeidet med den nye modellen for kompetanseutvikling. For at innholdet som universitet og høgskoler leverer, skal være relevant, forutsettes et tett samarbeid med skolene og lokale skoleeiere. Evalueringen av Kompetanse for mangfold viser at selv om resultatene av satsingen varierer, har universiteter og høgskoler økt sin kompetanse på det flerkulturelle feltet. Det er derfor å håpe at denne kompetansen nå etterspørres av skoler og skoleeiere. NAFO, som en del av OsloMet, bidrar gjerne inn i denne kompetanseutviklingen.

NAFOs skoleeiernettverk

NAFO leder et kommunalt og et fylkeskommunalt skoleeiernettverk. Nettverkene har årlige samlinger der alle fylkeskommuner og alle de største og mange mindre kommuner er representert. NAFOs erfaring er at skoleeiere som deltar i nettverket, viser interesse og kompetanse på det flerkulturelle feltet og har glede av å utveksle erfaringer med andre i tilsvarende stillinger. NAFO håper derfor at flere kommuner vil være representert på nettverkssamlingen i 2019.

Les mer:

Rapport om minoritetselever i videregående

En rapport fra NOVA (OsloMet) viser at utdanningsdriv har stor betydning for å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn i videregående opplæring. Ved hjelp av tall fra Ungdata har NOVA-forskerne Anders Bakken og Christer Hyggen studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring i Norge. De finner store karakterforskjeller mellom gruppene, og det er også ulikt hvor mye lekser ungdommene gjør. Hvordan kan disse ulikhetene forklares?

Utdanningsdriv er viktig

Rapporten viser at ungdom fra mange av innvandrergruppene er svært motiverte for å ta utdanning, og at dette i mange tilfeller kan kompensere for lav sosioøkonomisk status og kort botid i Norge. Med få unntak bruker ungdom med innvandrerbakgrunn mer tid på skolearbeid enn majoritetselever, flere tror de vil ta høyere utdanning, og de mener at gode skoleprestasjoner øker statusen i vennemiljøet. Ungdom med foreldre fra Somalia trekkes fram som en gruppe som satser på skole og har ambisjoner om utdanning.

Landbakgrunn

Undersøkelsen viser at foreldrenes landbakgrunn har mye å si for elevenes skoleresultater. Seks av innvandrergruppene presterer på nivå med majoritetselevene (Vietnam, Tyskland, Bosnia-Hercegovina, Norden, Russland og India) og karaktergjennomsnittet til tre grupper (Iran, Sri Lanka og Litauen) ligger bare litt under landsgjennomsnittet. Fem innvandrergrupper (Kosovo, Marokko, Pakistan, Filippinene og Polen) ligger en del under gjennomsnittet.

Sosioøkonomiske forhold

Foreldrenes utdanning og tilgang til økonomiske ressurser har som kjent stor betydning for skoleprestasjoner. Når forskerne sammenlikner elever med lik sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene mellom innvandrergruppene betraktelig.

Botid har betydning

Det er stor forskjell på hvor lenge de ulike innvandrergruppene har bodd i Norge. I undersøkelsen er det ungdom fra både etablerte innvandrergrupper der de fleste er født og oppvokst i Norge og nyere innvandrergrupper som generelt har kortere botid. Hvor lenge elevene har bodd i Norge, har innvirkning på skoleprestasjonene, men det er først og fremst elever med relativt kort botid som skiller seg ut med svake resultater.

Fremdeles noen ubesvarte spørsmål

Utdanningsdriv, sosioøkonomiske forhold og botid kan forklare mye av forskjellen i resultater mellom de ulike innvandrergruppene, men ikke alt. Forskerne undersøkte også betydningen av trivsel og hvor i Norge elevene var bosatt, men fant at dette hadde lite å si for karakterforskjellene. Det er imidlertid flere forhold som ikke er undersøkt, blant annet ungdommenes språksituasjon og innvandringshistorikk.

Kilder

A. Bakken & C. Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? NOVA Rapport 1/18

Nina Eriksen (2018). Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn, Viten+praksis, forskningsmagasin fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Nina Eriksen (2018). Somalisk ungdom satser på høyere utdanning, Forskning.no

Les også

Lindvig, Inger Kjersti og Saleh Mousavi (2017). Hva får minoritetsspråklige ungdommer til å fullføre videregående skole? Kap. 8 i Bunting, Mette og Geir H. Moshuus (red.) 2017. Skolesamfunnet – Kompetansekrav og ungdomsfellesskap, Cappelen Damm Akademisk.

Informasjon om skolemiljø på mange språk

Regelverk om skolemiljø – nulltoleranse mot mobbing.

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø. Fra 1. august er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljøet der det kommer klart fram at skolene plikter å informere elever og foreldre/foresatte om rettigheter om skolemiljø. I den forbindelse har Utdanningsdirektoratet laget et skriv som er oversatt til mange språk. Her er det informasjon til elever og foreldre om hvilke rettigheter de har, og hva man kan gjøre hvis en elev blir mobbet, plaget eller ikke har det bra.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider:

Aktuelle studietilbod

Foto: John Hughes/HiOA (OsloMet)

Studietilbod i norsk som andrespråk og fleirspråkleg pedagogikk

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod knytt til norsk som andrespråk og fleirspråklegheit i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du finn meir om vidareutdanning i andrespråkspedagogikk og språkutvikling / språklæring for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Fleire av studietilboda er knytt til Kompetanse for kvalitet.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord