15 år med mor-barngruppe

I Larvik har mor-barngruppa ved voksenopplæringen, Norskskolen, nylig feiret at det er 15 år siden dette tilbudet ble etablert. På jubileumsfesten ble det et gledelig gjensyn mellom mødre, barn og lærere.
 

Pionerprosjekt
Mor og barn-gruppa startet som et pionérprosjekt der målet er å gi mødre med små barn mulighet til å lære norsk mens barna får være med. Opplegget er basert på at barn og mødre er sammen deler av dagen, som ved måltider og i samlingsstund, og at barna delvis bli tatt hånd om av assistenter mens mamma får undervisning.

Deltakerne er kvinner med barn under tre år som er asylmottakere, arbeidsinnvandrere, flyktninger og med familiegjenforening.
 

Innholdet i opplæringen
På Mor og barn-gruppa er hele mennesket i fokus. Det legges vekt på norskopplæring knyttet til temaer som er nyttige for foreldre som må orientere seg i et nytt land og også en generell introduksjon til det norske samfunnet.

Østlandsposten hadde, i et oppslag 8. mars, intervjuer med noen av mødrene som har deltatt i gruppa. Her uttaler Rozania Dias at Mor og barn- gruppa var et kjempetilbud. Hun var med i en av de aller første gruppene i Larvik for femten år siden:

– Jeg tenkte: Hvordan skal vi kunne lære språket, når vi har med små barn, men alt var tilrettelagt. Jeg husker vi sang norske sanger, og hele mitt norske språk, lærte jeg der.
 

Les reportasjen fra Østlandsposten her og her

Studie av tilpasset opplæring for voksne med liten skolebakgrunn

Engenprisen er innstiftet som en årlig pris for en masteroppgave i tilpasset opplæring som fyller kriterier satt av fagmiljøet ved Høgskolen i Hedmark. Prisen for 2014 ble tildelt Ragnhild Andreassen for oppgaven «Fra det kjente til det ukjente. En studie av tilpasset opplæring for voksne minoriteter med liten skolebakgrunn». Les mer om tildelingen av Engenprisen 2014

Problemstillingen lyder slik: Hvordan kan en lærer i norsk for voksne innvandrere med liten formell skolebakgrunn tilpasse opplæringen ved å relatere den til deltakernes sosiokulturelle bakgrunn?

Deltakernes vurderinger av undervisningen, lærerens holdninger og hennes relasjon til deltakerne, tyder på viktige anerkjennende og myndiggjørende aspekter i det pedagogiske arbeidet. Men deltakerne mangler anledninger til å praktisere norsk utenfor skolen.

Andre læringsbarrierer er helseproblemer og tidligere traumatiserende opplevelser. Det anbefales blant annet å skape møteplasser hvor minoritetsspråklige kan snakke med majoritetsspråklige, slik at norskopplæringen ikke bare skjer inne i klasserommet. Dette anses også som en del av tilpasset opplæring, da mange er vant til å lære på andre måter enn ved skolepulten.

Last ned og les masteroppgaven her

Utfordringer for nyankomne elever

Det er en rekke utfordringer og svakheter i skoletilbudene til elever som kommer til Norge sent i skoleløpet og som har lite skolebakgrunn fra før. Det viser en rapport NTNU Samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra IMDi.

Ungdommer
Rapporten “Helhetlig oppfølging av nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet – og deres opplæringssituasjon”, fokuserer hovedsakelig på elever og deltakere i ungdomsskole- og videregåendealder, og den gir økt kunnskap om situasjonen til nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet og rammene som påvirker gruppens muligheter til å lykkes med sin skolegang.

Regelverk
NTNU viser bl a hvordan dagens regelverk kan gjøre det vanskelig å finne fleksible løsninger, f eks for innføringstilbud, på tvers av forvaltningsnivåer. I sammendraget i innledningen oppsummeres sentrale erfaringer og utfordringer, og det identifiseres ti viktige framtidige innsatsområder. NTNU anbefaler politisk nivå til å se på alt fra finansiering og organisering til kartlegging, særskilt språkopplæring og egne kompetansegivende læreplaner i norsk for elever med kort botid.

Kasteballer
NTNUs rapport trekker fram nyankomne over 16 år som en særlig utsatt gruppe, og viser at de lett kan bli en kasteball mellom ulike opplæringstilbud i kommuner og fylkeskommuner. Det vises også til at tolkingsmulighetene i lovverket, f eks knyttet til retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, kan føre til at elever ikke får de tilbudene de har behov for.

Behov for helhetlig oppfølging
Rapporten slår fast at det trenges en mer helhetlig oppfølging dersom man ønsker bedre skoleresultater og større fullføringsgrad for elevgruppa, og den viser til god praksis som allerede eksisterer og kan fungere som inspirasjon.
Les hele rapporten her

Veiledning; læringsmål i grunnleggende ferdigheter, voksne

Vox har laget en veiledning til læringsmålene i grunnleggende ferdigheter for voksne. Den erstatter den tidligere veiledningen til kompetansemål i digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving og muntlig kommunikasjon.

Veiledningen viser hvordan opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne kan planlegges og tilrettelegges med utgangspunkt i læringsmålene.

Kompetansemålene er erstattet av læringsmål.
For å unngå sammenblanding med kompetansemålene i grunnskolen er de tidligere kompetansemålene nå erstattet av læringsmål. Læringsmålene er eksemler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Les mer og last ned veiledningen på VOX´nettsider her

Nyankomne i barnehage og grunnopplæring

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. NAFO har en egen fane om nyankomne, med gode råd og mange eksempler fra barnehager, skoler, kommuner og fylker.

Førskolealder
Nyankomne barn og foreldre har ofte behov for ekstra tilrettelegging i møte med barnehagen. Dette er familier som nylig har kommet til Norge og som har liten eller ingen kjennskap til norsk barnehage og til det norske språket. Nyankomne 0-6 inneholder råd til og eksempler fra barnehager og kommuner, samt lenke til arbeidsmåter i flerkulturelle barnehager.

Grunnskolealder
Nyankomne elever og foreldre trenger både tilpasset opplæring og tilpasset informasjon når de kommer til grunnskolen, fordi de har lite kjennskap til norsk skole og norsk språk. Nyankomne 6-16 gir mange eksempler på innføringstilbud og mottaksrutiner samt råd til skoler og kommuner.

Ungdommer over 16 år
Minoritetsspråklige som kommer til Norge i ungdomsalder kan ha rett til enten videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne. Nyankomne 16-24 viser mange eksempler på organisering av opplæringstilbud for ungdommer med kort botid og godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune i overgangen fra grunnskole til videregående skole.

Barn og unge asylsøkere
Barn og unge asylsøkere er en svært sammensatt gruppe som kan ha mye usikkerhet i sin livssituasjon. Barnehage og skole kan representere en stabiliserende og viktig faktor i barnas liv. Les mer om barn og unge asylsøkere, se presentasjoner fra kurs og en oversikt over informasjons- og veiledningsmateriell.

Tiltak for integrering
Mange skoler, kommuner og frivillige gjør mye bra når de tar imot nyankomne barn og unge. Vi har samlet en del gode eksempler under overskriftene Fritid, Frivillighet, Opplæring og Kommuner. Se eksempler på tiltak for integrering.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord