Mosaik – helsefremmende kulturtilbud

Mosaik var et treårig utviklingsprosjekt (2010–2013) som satte søkelys på kulturelle virkemiddel, musikk og musikkterapi i arbeidet med helse og integrering for asylsøkere og flyktninger i Sogn og Fjordane. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen, flere mottak og barneskoler og introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Norsksenteret i Førde. Ansvarlig for prosjektet var Fylkessenter for Musikkterapi.

Prosjektet var delt opp i tre delprosjekt: Mosaik på Mottak, Mosaik i introduksjonsprogrammet og Mosaik på barneskole.

Mosaik på mottak
Gjennom ukentlige musikk-grupper på asylmottaket økte aktiviteten og sosialiseringa på mottaket og i lokalsamfunnet. Det ble lagt vekt på hvordan man kan bruke musikkterapi for å arbeide med stressmestring for beboere på mottak.

Mosaik i introduksjonsprogrammet
Fylkeskommunen samarbeidet med Norsksenteret i Førde om musikkgrupper som en del av tilbudet i introduksjonsprogrammet. Det ble også samarbeidet om å søke midler fra Imdi til prosjektet Mangfald i fritid, med fokus på integrering av bosatte flyktninger i fritidsaktiviteter.

Mosaik på barneskole
Delprosjektet «Musikkterapi for innvandrerbarn på barneskolen» har personlig og sosial mestring som hovedfokus. Selv om barna har ulik bakgrunn, har de til felles at de har reist fra landet sitt og skal tilpasse seg et nytt land, med andre sosiale normer og kulturelle verdier. Musikken er noe en kan samles om, og utvikle felles forståelse for – selv om en ikke deler samme språk og har ulik kulturell og sosial referansebakgrunn.

Det åpne rommet
Under prosjektperioden har man jobbet med «Det åpne rommet» på Førde barneskule. Det har vært ønske om flere møteplasser for bedre integrering på skolen, både for barn og voksne. Et av tiltakene har vært å arrangere kulturkafé på skolen der elevene underholder og der det serveres mat fra mange land som foreldrene har laget.

Mosaik festforestilling
Et annet tiltak er en stor festforestilling før sommerferien, der mangfoldet feires gjennom tekster, dans, kor og musikk. Begge disse tiltakene videreføres av Førde barneskule etter prosjektperioden. Les mer om hvordan de jobber på Førde barneskule

Gratis kulturskole
Det ble også tilbudt gratis kulturskoleplass for denne elevgruppa i prosjektperioden, og flere elever benyttet seg av tilbudet. Det har vært viktig for kulturskolen å kunne støtte seg på kompetansen ved Fylkessenter for musikkterapi for å gjennomføre tilbudet.

Musikkterapi som psykososial støtte
Musikkterapi som psykososial støtte i norskgruppene for nyankomne elever har vært en viktig del av prosjektet. Musikkterapi er en arena for uttrykk og kreativitet, skaper positive sosiale opplevelser og konstellasjoner mellom elevene og gir mulighet for opplevelse av mestring. Musikkterapi blir gitt både i grupper og individuelt, med videodokumentasjon og logg til kontaktlærerne.

Helseorientert lavterskeltilbud
Dette prosjektet videreføres i og med at Kaja Elise Enge har fått stipendiatstilling på Høgskulen i Volda 2014-2018 med følgende forskningsprosjekt: Musikkterapi som psykososial støtte for asylsøkende barn. I artikkelen Musikkterapigrupper med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule – eit helseorientert lavterskeltilbod? belyser hun utfordringer asylsøker- og flyktningbarn lever med og hvordan musikkterapi kan være en støtte i deres livssituasjon. Les artikkelen her

Rapport MOSAIK 2011-2012
Rapport MOSAIK 2012-2013

Transnasjonal oppvekst

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn» er en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning som belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet. Barn og unge drar oftest til foreldrenes opprinnelsesland eller Storbritannia, viser rapporten. Grunner til å dra er forskjellige: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.
Les mer om rapporten og last den ned her

Medieoppslag
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om barn som sendes på skole utenfor Norge. Aftenposten skrev 7. april at mange hundre norsk-somaliske barn befinner seg på lengre utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia. Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge.
Les artikkelen: Sender barna til Afrika for å gi dem en bedre skole

Et annet oppslag samme dag forteller om en mor som sendte sine tre barn for å bo et år hos bestemoren i Somalia. De var da mellom 8 og 11 år. Moren ville at de skulle bli bedre kjent med slektningene, morsmålet og kulturen.
Les artikkelen: Hver morgen sjekket lærerne skoleuniformen og neglene våre

Veileder
Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foreldre/foresatte og skole/barnehage om hvordan skole/barnehage og hjem kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsoppholdet.
Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

15 år med mor-barngruppe

I Larvik har mor-barngruppa ved voksenopplæringen, Norskskolen, nylig feiret at det er 15 år siden dette tilbudet ble etablert. På jubileumsfesten ble det et gledelig gjensyn mellom mødre, barn og lærere.
 

Pionerprosjekt
Mor og barn-gruppa startet som et pionérprosjekt der målet er å gi mødre med små barn mulighet til å lære norsk mens barna får være med. Opplegget er basert på at barn og mødre er sammen deler av dagen, som ved måltider og i samlingsstund, og at barna delvis bli tatt hånd om av assistenter mens mamma får undervisning.

Deltakerne er kvinner med barn under tre år som er asylmottakere, arbeidsinnvandrere, flyktninger og med familiegjenforening.
 

Innholdet i opplæringen
På Mor og barn-gruppa er hele mennesket i fokus. Det legges vekt på norskopplæring knyttet til temaer som er nyttige for foreldre som må orientere seg i et nytt land og også en generell introduksjon til det norske samfunnet.

Østlandsposten hadde, i et oppslag 8. mars, intervjuer med noen av mødrene som har deltatt i gruppa. Her uttaler Rozania Dias at Mor og barn- gruppa var et kjempetilbud. Hun var med i en av de aller første gruppene i Larvik for femten år siden:

– Jeg tenkte: Hvordan skal vi kunne lære språket, når vi har med små barn, men alt var tilrettelagt. Jeg husker vi sang norske sanger, og hele mitt norske språk, lærte jeg der.
 

Les reportasjen fra Østlandsposten her og her

Studie av tilpasset opplæring for voksne med liten skolebakgrunn

Engenprisen er innstiftet som en årlig pris for en masteroppgave i tilpasset opplæring som fyller kriterier satt av fagmiljøet ved Høgskolen i Hedmark. Prisen for 2014 ble tildelt Ragnhild Andreassen for oppgaven «Fra det kjente til det ukjente. En studie av tilpasset opplæring for voksne minoriteter med liten skolebakgrunn». Les mer om tildelingen av Engenprisen 2014

Problemstillingen lyder slik: Hvordan kan en lærer i norsk for voksne innvandrere med liten formell skolebakgrunn tilpasse opplæringen ved å relatere den til deltakernes sosiokulturelle bakgrunn?

Deltakernes vurderinger av undervisningen, lærerens holdninger og hennes relasjon til deltakerne, tyder på viktige anerkjennende og myndiggjørende aspekter i det pedagogiske arbeidet. Men deltakerne mangler anledninger til å praktisere norsk utenfor skolen.

Andre læringsbarrierer er helseproblemer og tidligere traumatiserende opplevelser. Det anbefales blant annet å skape møteplasser hvor minoritetsspråklige kan snakke med majoritetsspråklige, slik at norskopplæringen ikke bare skjer inne i klasserommet. Dette anses også som en del av tilpasset opplæring, da mange er vant til å lære på andre måter enn ved skolepulten.

Last ned og les masteroppgaven her

Utfordringer for nyankomne elever

Det er en rekke utfordringer og svakheter i skoletilbudene til elever som kommer til Norge sent i skoleløpet og som har lite skolebakgrunn fra før. Det viser en rapport NTNU Samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra IMDi.

Ungdommer
Rapporten “Helhetlig oppfølging av nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet – og deres opplæringssituasjon”, fokuserer hovedsakelig på elever og deltakere i ungdomsskole- og videregåendealder, og den gir økt kunnskap om situasjonen til nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet og rammene som påvirker gruppens muligheter til å lykkes med sin skolegang.

Regelverk
NTNU viser bl a hvordan dagens regelverk kan gjøre det vanskelig å finne fleksible løsninger, f eks for innføringstilbud, på tvers av forvaltningsnivåer. I sammendraget i innledningen oppsummeres sentrale erfaringer og utfordringer, og det identifiseres ti viktige framtidige innsatsområder. NTNU anbefaler politisk nivå til å se på alt fra finansiering og organisering til kartlegging, særskilt språkopplæring og egne kompetansegivende læreplaner i norsk for elever med kort botid.

Kasteballer
NTNUs rapport trekker fram nyankomne over 16 år som en særlig utsatt gruppe, og viser at de lett kan bli en kasteball mellom ulike opplæringstilbud i kommuner og fylkeskommuner. Det vises også til at tolkingsmulighetene i lovverket, f eks knyttet til retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, kan føre til at elever ikke får de tilbudene de har behov for.

Behov for helhetlig oppfølging
Rapporten slår fast at det trenges en mer helhetlig oppfølging dersom man ønsker bedre skoleresultater og større fullføringsgrad for elevgruppa, og den viser til god praksis som allerede eksisterer og kan fungere som inspirasjon.
Les hele rapporten her

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord