Gode integreringstiltak i høyere utdanning

Foto: John Hughes/HiOA
 

Høyt utdannede har måttet begynne på nytt

Mange flyktninger og innvandrere som kommer til Norge har høyere utdanning fra hjemlandet. Problemet opp gjennom tidene har vært at verken de personlig eller det norske samfunnet har dratt nytte av denne kompetansen – rett og slett fordi den i utgangspunktet ikke har vært godkjent av norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Dette har medført at høyskoleutdannete flyktninger og innvandrere, som ønsker å praktisere yrket sitt her i landet, har måttet begynne et utdanningsløp helt fra bunnen av, ved først å ta videregående og så melde seg til en profesjonsutdanning de faktisk allerede har tatt et annet sted i verden.
 

Supplerende utdanninger for flyktninger

Nå har imidlertid Kunnskapsdepartementet gitt midler til Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU for at disse institusjonene fra høsten 2017 skal kunne tilby supplerende utdanninger til flyktninger som har fullført utdanning som barnehagelærer, lærer, sykepleier eller innen realfag og teknologi fra hjemlandet.

De to institusjonene skal også prøve ut hvordan en kan gjøre det mulig å fravike de någjeldende språklige opptakskravene (den obligatoriske Bergenstesten) og samtidig legge til rette for at studentene tilegner seg nødvendig språkkompetanse underveis i løpet, parallelt med de rent faglige studiene. Les mer her.
 

NAFOs stipendordning

Uavhengig av disse nye tiltakene, har NAFO i en årrekke hatt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å forvalte en statsfinansiert stipendordning for minoritetsspråklige lærere. Stipendordningen har i årenes løp medført at rundt 500 tospråklige lærere har skaffet seg gyldig undervisningskompetanse i norsk skole.
Les mer her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord