Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Intervjuet minoritetsforeldre

Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.

Foreldreidealer i endring

Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.

Krysspress

Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.

Betydningen av foreldrenettverk

Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.

Kontakt med hjelpeapparatet

Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).

Les mer

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål

NAFO er på Instagram!

NAFO er på Instagram med brukernavnet nafo_oslomet. Gjennom vår konto ønsker vi å inspirere barnehager, skoler og andre til å løfte fram kulturelt og språklig mangfold. Vi vil vise glimt fra det som foregår på NAFO, som utvikling av ressurser, arbeid med prosjekter, arrangementer og barnehage- og skolebesøk, men vi ønsker først og fremst å synliggjøre jobben som gjøres i barnehager og skoler over hele landet på det flerkulturelle feltet.

Bidrag fra barnehager og skoler

For å dele idéer og inspirasjon vil vi låne ut kontoen vår til barnehager og skoler som fokuserer på mangfold og inkludering. De ulike bidragsyterne kan låne kontoen i en uke for å vise hvordan de jobber, for eksempel gjennom aktiviteter, prosjekter og markeringer. Først ut var lærer Marianne Gaasø fra Lakkegata skole i Oslo som delte noen av sine tanker rundt flerspråklighet i skolen, og viste glimt fra skolens prosjekt med dyrking i skolegården.

Vil du låne vår konto?

Vil du vise fram noe som skjer i din barnehage eller skole? Send en e-post til solbj[at]oslomet.no

Besøk vår Instagram-konto

Vi håper du vil følge oss!

Ressursar til uttaleundervisning

NAFO har samla ressursar som kan vere til hjelp i arbeid med uttale. Nokre av ressursane kan elevar og deltakarar arbeide med på eiga hand, andre kan vere til inspirasjon og nytte for lærarar.

Fokus på uttale

Uttaleundervisning spelar ofte ei mindre rolle enn grammatikk- og ordforrådsundervisning i andrespråksklasserommet (Husby 2015), og undervisninga dreiar seg ofte om uttale av enkeltlydar. Men forskarar argumenterer for at det er grunn til å ha eit større fokus på aspekt som trykkplassering, prosodi og intonasjon (Husby og Kløve 1998; Harnæs 2008). Øvingar som dramatisering og rollespel kan nyttast for å fokusere på desse aspekta. I denne filmen kan ein sjå eit eksempel frå Sverige der nyankomne elevar i ungdomsskulen arbeider med uttale gjennom drama:

Samanlikning av språk

Å samanlikne lydinventaret i morsmålet og norsk kan vere bevisstgjerande for både innlæraren og læraren. Læraren kan hente informasjon om morsmålet til elevane frå kontrastive analysar, som kan hjelpe til å forstå kva ein bør prioritere å bruke tid på i uttaleundervisninga. Elevane/deltakarane bør få hjelp til å sjå fellestrekk og ulikskap i lydinventara ved å samanlikne språka. Ein kan sjå eit enkelt døme på dette på barnetrinnet i denne filmen:

Digitale ressursar
  • Uttale.no er ein ressursbank for elevar og lærarar med videoar, PowerPoint til bruk i klasserommet, diktatar og kvissar. Sida er laga av Cecilie S. Knudsen som er universitetslektor i norsk for utlendingar ved NTNU.
  • Multisensorisk uttaleundervisning presenterer ein metode for uttaleundervisning, utarbeidt av norsklektor Snorre Karkkonen Svensson, med informasjon om norsk uttale og forslag til aktivitetar i klasserommet.
  • Programmet CALST (Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor) lar elevane/deltakarane øve uttale av ord og uttrykk på åtte norske dialektar med oppgåver tilpassa morsmålsbakgrunn. Programmet er utvikla ved NTNU.
  • Appen Norwegian Pronunciation byggjer på same teknologi som CALST og er også utvikla ved NTNU. Appen har uttaleøvingar tilpassa morsmålsbakgrunn. Den kan lastas ned for iPhone og Android.
  • Videoførelesningar med førsteamanuensis ved NTNU Olaf Husby om mellom anna uttaleundervisning og trykk, lengde og tonelag
Litteratur

Harnæs, L. A. (2008). Uttale og uttaleopplæring i norsk som andrespråk. I E. Selj & E. Ryen (Red.), Med språklige minoriteter i klassen (2. utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Husby, O. (2015). Andrespråk og uttale. I K. M. Eide (Red.), Norsk andrespråkssyntaks. Oslo: Novus forlag.

Husby, O. & Kløve, M. H. (1998). Andrespråksfonologi. Teori og metode. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Romfolkets dag

8. april er den internasjonale romdagen

Den internasjonale romdagen blei innstifta på den første verdskongressen for romfolk som fann stad i London i 1971.

Historisk bakgrunn

Romfolket kjem opphavleg frå det indiske subkontinentet, og utvandra for om lag 1000 år sidan. I Europa er dei truleg registrert skriftleg så tidleg som på 1300-talet. Til Noreg kom dei i byrjinga av 1500-talet. Gruppa er i Noreg omtalt både som romfolk og rom. Rom er det offisielle namnet.

Rom ein nasjonal minoritet i Noreg

Rom fekk status som nasjonal minoritet i Noreg i 1999, etter at styresmaktene hadde ratifisert Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter av 1994. Utgangspunktet for at Europarådet vedtok denne konvensjonen, var eit historisk medvit om at minoritetar ofte har vore diskriminerte og forfølgde. Målet var å styrke arbeid for menneskerettar overfor nasjonale minoritetar i Europa. Les meir om norske rom på HL-senteret si heimeside.

Undervisningsressursar
Nasjonaleminoriteter.oslomet.no
Her finn du undervisningsopplegg og ressursar til ungdomstrinn og vidaregåande

 

Minstemme.no
Her er det mellom anna undervisningsopplegg om nasjonale minoritetar for barnehage og barnetrinn.
Les meir om nasjonale minoritetar

Vi vil vite mer om tospråklig fagopplæring!

Har du elever som får tospråklig fagopplæring etter § 2-8 (grunnskole) eller § 3-12 (vgo), men er ikke selv tospråklig lærer? Da håper vi du vil svare på et kort spørreskjema.

Mer informasjon om tospråklig fagopplæring

Hensikten med spørreskjemaet er å få mer informasjon om tospråklig fagopplæring i norsk skole. I juni 2018 sendte NAFO ut et spørreskjema til tospråklige lærere, og skjemaet vi sender ut nå, er en oppfølging av den undersøkelsen. Nå ønsker vi å høre fra lærere som ikke selv er tospråklige lærere, men som har elever som får tospråklig fagopplæring.
 

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord