Sirkelen for undervisning og læring i voksenopplæringen

Illustrasjon av modellen sirkelen for undervisning og læring. En sirkel. På utsiden av sirkelen går det piler for å illustrere at sirkelen går rundt. Inne i sirkelen står det: aktivere førforståelse, modellering og dekonstruksjon, konstruere tekst i fellesskap, individuell produksjon. På utsiden står det: fra hverdagsspråk til fagspråk

Sirkelen for undervisning og læring er et didaktisk modell for planlegging og gjennomføring av sjangerpedagogikk. Illustrasjon: NAFO

Sjangerpedagogikken ble først utviklet for barn og unge skoleelever i Australia, men har de senere årene blitt tatt inn i stadig flere skoleslag. Les om sjangerpedagogikk for å lære om teorien bak den didaktiske modellen sirkelen for undervisning og læring.

Hvordan kan sirkelen for undervisning og læring brukes i voksenopplæring?

Flere lærere i voksenopplæringen velger å legge didaktikken fra sirkelen for undervisning og læring til grunn for planlegging av sin undervisning. Sirkelen for undervisning og læring trenger ikke å ses på som en sluttet sirkel som må følges fra punkt 1 til 4, men som en syklus eller et hjul som triller og hjelper oss å planlegge eller tenke systematisk og helhetlig når det kommer til undervisning. Den didaktiske sirkelen tar høyde for at ikke alle deltakere har de akademiske forutsetningene som kreves for å prestere godt i skolen. Med andre ord vil de ha behov for et godt stillas rundt seg. Til grunn for sirkelen for undervisning og læring ligger også tanken om at deltakerne lærer mer og strekker seg lenger i samarbeid med andre, og derfor foregår mye av arbeidet som eksemplifiseres nedenfor i par, grupper eller i hel klasse. Istedenfor å gå direkte fra å arbeide med forkunnskaper og skape førforståelse for et tema til at deltakerne produserer en egen tekst, kan det skje mange aktiviteter i fellesskap som fører til mye læring.

Transspråking

Transspråking kan brukes som et redskap i deler av sirkelen. Målspråket er alltid norsk i opplæringen (med unntak av fremmedspråk og morsmålsopplæring), men ved å bruke flere språk vil deltakerne raskere kunne aktivere forkunnskaper og bli aktive deltakere i læringen. Når forkunnskaper til et tema skal aktiveres er det bra å få bruke et språk en behersker godt. I arbeidet med å dekonstruere tekst og samskriving kan det å jobbe sammen noen med lignende språkbakgrunn være nyttig i deler av prosessene. Les mer om bruk av flere språk i klasserommet.

Fase 1: aktivere førforståelse

Å arbeide med førforståelse handler både om å hente fram de kunnskapene deltakerne har om et tema fra før, og utvide ordforrådet slik at det er lettere å arbeide med temaet. For deltakere som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å uttrykke og aktivere forkunnskaper, vil det være nyttig å få ta i bruk flere språk. Les om bruk av flere språk i klasserommet.

Arbeid med sentrale begreper for å skape førforståelse og bygge kunnskaper
Foto av en skjerm med ordboka Bildetema. To par hender peker på skjermen.
Bildetema er et verktøy for å lære sentrale begreper på grunnleggende språknivå. Foto: Elise Wagner Finnanger

Å arbeide med sentrale begreper kan være en måte å gå i gang med et nytt tema. Noen deltakere vil kun ha behov for å hente fram den norske merkelappen på et begrep de allerede kjenner fra før. Kanskje kan en ordliste med sentrale begreper være en måte å arbeide på? Flerspråklige ordbøker som LEXIN eller Bildetema kan da være nyttige.

Dersom deltakerne kan skrive på et annet språk enn norsk, er det bra å få tid til å oversette og hente fram begrepene på flere språk. Selv om deltakerne ikke kan skrive, kan de allikevel kjenne til begrepet på flere språk. Språkgrupper, flerspråklige assistenter og språkhjelpere kan være verdifulle i denne sammenhengen. Les mer om dette: Flerspråklige assistenter i voksenklasserommet.

Andre deltakere kan også ha behov for å lære selve begrepet. Da kan det å skape erfaringer gjennom ekskursjoner, praksis og andre praktiske læringsarenaer være et bra sted å begynne. Se hvordan lærerne i en klasse på Karmøy voksenopplæring binder sammen ulike læringsarenaer for at deltakerne skal kunne ha praktiske erfaringer å arbeide ut ifra.

Tema arbeidsliv i voksenopplæringen i Ålesund

Deltakerne i Ålesund skal lese og skrive tekster knyttet til tema arbeidsliv. I første fase av arbeidet jobber de med å hente fram og forstå ord og begreper.

Foto av en ordliste med norsk ord. Ved siden av er det plass til å oversette ordene. Det er en mobil med ukrainsk oversettelse på.
En deltaker oversetter ord og begreper. til ukrainsk med digitale hjelpemidler.
Foto: Sigridur Vilhjalmsdottir

Foto av et bord med to kolonner med ord. En kolonne er på norsk og en på ukrainsk. En deltaker holder et ark med tekst.
En deltaker leser begrepet på norsk, mens en annen deltaker finner tilsvarende uttrykk på ukrainsk.
Foto: Sigridur Vilhjalmsdottir
Kakebaking på Karmøy
Foto av en plakat på en vegg. Over plakaten står det verb. På plakaten er det seks ulike foto som skal visualisere seks verb. Tekst under bildene: å blande, å fordele, å helle, å måle, å måle, å veie.

Plakat med aktuelle verb i klasserommet på Karmøy.

I klasserommet på Karmøy voksenopplæring skal deltakerne skrive en beskrivende tekst om å bake kake. For å forberede seg til kakebakingen som skal foregå hjemme som lekse, baker klassen kake sammen på skolen. Lærerne dokumenterer prosessen med kamera og kan dermed henge opp en oversikt over verb som er aktuelle å lære seg i denne perioden. Når deltakerne senere skal skrive tekst om kakebaking, kan de gå tilbake og se på plakaten om de ikke husker verbene de trenger.

Film som verktøy for bygge kunnskap i naturfag
Deltakerne i naturfagsklassen ser på dubbet klimafilm. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

I naturfag skal grunnskoleklassen for voksne ha om klima. For å skape forforståelse får deltakerne se film som er tilrettelagt på ulike språk. På Kunnskapfilm er klimafilmene dubbet på arabisk, engelsk, kurmanji, somali og sorani og har åpen tilgang. Når deltakerne har sett filmene, arbeider de sammen med noen med lignende språkbakgrunn for å diskutere og løse oppgaver om filmen. De deltakerne som ikke har film på sitt språk, arbeider sammen med læreren. Mens de deltakerne som har tilgang til ressurser på sitt språk blir noe mer selvgående, kan læreren konsentrere seg om de deltakerne som ikke har ressursen på sitt morsmål.

Fase 2: dekonstruere tekst

I arbeidet med dekonstruksjon kan en gjerne bruke en modelltekst. En modelltekst er:

…en tekst som tydeliggjør språklige trekk som en ønsker at elevene skal eller kan bruke i egen skriving

s.2, Håland 2018

Å dekonstruere teksten betyr å pakke den ut. Hensikten er å få en forståelse av kjennetegn ved denne typen tekst slik at deltakerne både er i bedre stand til å lese og forstå typen tekster og skrive dem selv. Dekonstruksjon kan foregå på ulike nivåer, fra å se på hele teksten og helt ned på ordnivå (Haaland, 2018). Aktiviteter knyttet til denne fasen kan være muntlige eller skriftlige. Artikkelen Hvordan samtaler lærer og elever om modellteksten? Et bidrag til modelltekstdidaktikken gir gode innspill til hvordan dekonstruksjon kan foregå muntlig i klasserommet.

Modelltekster i klasserommet på Karmøy
Foto av seks teksthefter som henger på en oppslagstavle.
I klasserommet på Karmøy henger det mange modelltekster. Foto: Katarina Hundal

På veggen i klasserommet på Karmøy voksenopplæring henger det modelltekster. Det er tekster deltakerne selv har skrevet. Ved å ta tekstene inn i klasserommet og bruke dem som lesestoff for deltakerne, får skriverne reelle mottakere av tekstene de forfatter.

Dekonstruksjon av faglige forklaringer i helsefagklassen
Foto av et ark med setninger. Til venstre for setningene ligger rosa papirlapper med ord på. Hendene til to deltakere er synlig i bildet. De arbeider med arket.
Deltakere i helsefagklassen pusler sammen rett fagbegrep og forklaring.

Elevene i voksenopplæringen i Oslo har fagdag sammen med faglærer i helsefag og norsklærer. På forhånd har norsklæreren valgt ut noen begreper fra teksten det skal jobbes med. Læreren har klippet begrepet og den forklarende teksten fra hverandre. Når deltakerne får rett begrep på plass ved setningen, får de modellert hvordan uttrykket kan inngå i en faglig sammenheng.

Dekonstruksjon av samfunnsfaglig tekst i Ålesund

Deltakerne i en norskklasse i Ålesund arbeider med temaet arbeidsliv. De har jobbet med ord og begreper i første fase. I andre fase arbeider de med riktige og gale setninger. Læreren har hentet setninger/ påstander fra teksten, men noen er gale. Nå må deltakerne ta stilling til hvilke setninger som er riktige. De som er feil må de forsøke å skrive om. På denne måten arbeider de blant annet med setningsoppbygging og strukturer i setninger når den gjøres om slik at den blir riktig og språkforståelse.

Fot av en setning på et stykke papir. ved siden av ligger en mobiltelefon med oversettelse til ukrainsk.
Deltakerne bestemmer i samarbeid om setningen er riktig eller feil.
Foto: Sigridur Vilhjalmsdottir

Foto av kolonner med setninger på papirlapper. Ved siden av ligger et grønt og et rødt ark med noen papirlapper på.
Deltakerne sorterer riktige og gale setninger på et rødt og et grønt papir.
Foto: Sigridur Vilhjalmsdottir
Modul 1 deltakerne dekonstruerer oppskrift på kjøkkenet

Foto av en matoppskrift

Foto av to papirlapper med setninger. På en står det: Jeg skjærer kyllingen i biter. På den andre står det: Jeg skyller og skjærer opp paprika.

Foto av to hender som skjærer opp en kylling på en fjøl.

Modul 1 på Vikna voksenopplæring (nå Nærøysund) dekonstruerer oppskrift. Foto: NAFO

Deltakerne på modul 1 i FVO på Vikna skulle lage kyllingsalat. Sammen delte deltakerne og læreren opp teksten som beskriver hva de må gjøre for å lage salaten og delte ut oppgaver.

Å dekonstruere i matematikk

En side fra en matteprøve. Det er ikke mulig å lese tekst, men bildet viser at det er en boks med lesetips som er satt inn.

En side fra en matteprøve. Det er ikke mulig å lese tekst, men bildet viser at det er en boks med lesetips som er satt inn.

I eksamensoppgavene i matematikk har mattelærer Mona Solsem satt inn «lesehjelp» som et verktøy for lesing i matematikk.

Å dekonstruere i matematikk kan handle om å dykke ned i språket og forstå hva det spørres om. For å bli god til å løse matematikkoppgaver trenger deltakerne å lese og forstå oppgavene. Det er viktig å sette seg inn i den teksttypen og sjangeren som eksamen i matematikk er.

Dekonstruere beskrivende tekst på Modul 1
Foto av en et ark med skriveregler. Regel 1: Har du stor bokstav. Eksempel Jeg heter Silje. Jeg og Silje har røde store bokstaver. De andre reglene er punktum når setning er ferdig, verb på plass nummer to, verb i nåtid, person i setningen, bøye substantiv.
Lærer Silje-Jennifer Mcdonald Bygland har laget et ark med skriveregler.

Skrivereglene læreren ved voksenopplæringen i Karmøy har laget, blir en dekonstruksjon av enkle beskrivende tekster. De viser med utheving de ulike grammatiske trekkene som er viktig på nivået deltakerne er. Den gir også deltakeren tydelig informasjon om hva som er forventet språklig i denne typen tekst på dette nivået.

Dekonstruksjon gjennom hulltekst
Fot av en tekst som mangler noen ord. Ordene er skrevet inn med blyant.
Svenskopplæring i voksenopplæringen i Partille. Foto: Katarina Hundal

En hulltekst hvor visse ord er fjernet kan gi et dypdykk ned på ordnivå. Læreren kan for eksempel velge at det skal arbeides med en ordklasse eller en type ord som er viktig for den bestemte teksttypen.

Fase 3: produsere tekst i fellesskap

Ved å skrive i fellesskap kan tekstkvaliteten strekkes og utvides mer enn dersom deltakeren skriver på egen hånd. Det er mulig å tenke seg flere faser innenfor samskrivingsdelen av sirkelen hvor det kan forfattes tekst i hel klasse, i grupper eller par. Disse kan også være språkhomogene grupper dersom det er mulig slik at deltakere med felles språkbakgrunn kan støtte seg på hverandre og bruke flere språk i deler av fasen.

Noen ganger er det naturlig å øve på en del av teksten, for eksempel innledningen. Da kan deltakerne skrive innledninger sammen i hel klasse med læreren som sekretær, i grupper eller par. En annen time øves det kanskje på argumentasjon. Andre ganger er det naturlig å arbeide med hele teksten på en gang. Som en del av stillaset i samskrivingsdelen kan det være fint å bruke skriverammer fra Skrivesenteret slik at deltakerne har noe å støtte seg på.

Skriverammer
Setningsstartere, bindeord og ordbanker
Rammer for skriving

Samskriving i helsefagklassen
Illustrasjon av en klasse. Noen deltakere sitter ved pultene sine. Tekst: Deltakerne har arbeidet med tiltaksplaner i grupper. To deltakere står ved en tavle. Tekst: Deltakerne sier setningene de har laget. En helsefaglærer står ved tavla. Tekst: Faglæreren i helsefag utvider og kvalitetssikrer deltakernes setninger. En norsklærer står ved en pc. Tekst: Norsklæreren er sekretær.
En illustrasjon av en samskrivingssituasjon med deltakere i Helsefag i voksenopplæringen i Oslo. Illustrasjon: Adobe Stock / NAFO

Illustrasjonen viser hvordan samskrivingøkta i en helsefagklasse foregår. Deltakerne har på forhånd arbeidet med å fylle inn en tiltaksplan hvor de har ulike helsefaglige utfordringer knyttet til temaet de arbeider med, som skal løses. Deltakerne leser eller sier én og én setning høyt. Faglæreren kvalitetssikrer med de rette helsefaglige begrepene og bygger ut setningene. I denne klassen har de et samarbeid med norsklæreren, som her skriver ned setningene. Deltakerne har nå en fin modelltekst som de har forfattet sammen i klassen. Denne prosessen kan også gjennomføres uten det tverrfaglige samarbeidet mellom faglærer og norsklærer.

Samskriving i språkgrupper
Foto av et bord med ipader. Det er bilder på ipadene. Vi ser hendene til noen deltakere som sitter rundt bordet og arbeider med ipadene.
Deltakere på voksenopplæringa i Karmøy sitter sammen i språkgrupper.

I klasserommet på Karmøy har de ansatt to flerspråklige assistenter. Når deltakerne, som er på modul 1, skal skrive tekst, setter de seg sammen i språkgrupper. På forhånd har de tatt bilder. Ved hjelp av bildene skal de lage en beskrivende tekst. De arbeider muntlig med å forme setninger, først på morsmål og etter hvert på norsk. Deretter skriver de tekster. Sammen med de andre deltakerne i språkgruppa og ved hjelp av assistenten får de uttrykt på norsk det de ønsker å formidle.

Les mer om bruk av flerspråklige assistenter og prosjektet på Karmøy.

Fase 4: egen produksjon

I denne fasen skal deltakerne selv produsere tekst. Fortsatt vil mange deltakere ha behov for støtte. Støtten kan komme i form av skriverammer (se fase 3), eller det å kunne spørre andre deltakere med lignende språkbakgrunn eller en flerspråklig assistent. Læreren kan også gi ulike grader av støtte i denne delen av prosessen. Det er også mulig å kombinere denne delen av fasen med prosessorientert skriving. For de deltakerne som er i praksis, vil praksisveilederen og andre ansatte i bedriften kunne ha en støttende rolle.

Tekstskriving i praksis

For deltakere som har en deler av i sin opplæring i bedrift, vil det å skrive autentiske tekster ute i praksis være en naturlig måte å gjennomføre denne delen av prosessen. For å skape sammenheng mellom ulike læringsarenaer er det fordelaktig at erfaringene fra praksis brukes i klasserommet og at lærer kan legge til rette for at det øves på tekstproduksjon som er relevant for praksis. Noen eksempler på autentiske tekster er ernæringsplaner, rapporter, relevant kundeinformasjon og ulike instrukser til ansatte.

Her er det hentet inn eksempler på autentiske tekst fra praksis i helsefagarbeider. Kostholdsskjemaet til høyre fylles inn basert på casen på bildet til venstre.

Tekst og bilder: NAFO

Individuelt skrivearbeid i språkgruppe på Karmøy
Vi ser fire deltakere med afrikansk opphav som sitter rundt et bord i et klasserom. Deltakerne har felles morsmål.
Deltakerne i modul 1 på Karmøy voksenopplæring skriver egen tekst mens de sitter i språkgruppe.

I klasserommet på Karmøy har deltakerne bakt kake og tatt bilder av prosessen. Nå skal de skrive en beskrivende tekst om kakebakingen. De sitter gjerne i språkgrupper og har en flerspråklig assistent tilgjengelig mens de skriver sin egen tekst på norsk. Når de er plassert i språkgruppe er det lett å be andre deltakere eller den flerspråklige assistenten om hjelp.

Les mer om bruk av flerspråklige assistenter og prosjektet på Karmøy.

Brettspill ved Ålesund voksenopplæring
Foto av et brettspill. Vi kan lese start og mål, på noen av rutene står det yrker: bonde, vaktmester, tolk, baker og servitør.
Brettspill om tema arbeidsliv. Foto: Sigridur Vilhjalmsdottir

Deltakerne i en norskklasse har arbeidet med tema arbeidsliv på ulike måter, med ord og begreper og tekstlesing. Nå spiller de brettspill med terning og brikker. På de ulike rutene må deltakerne produsere små muntlige tekster om ulike yrker.

Litteratur:

Håland, A. (2018) Hvordan samtaler lærer og elever om modelltekster? Et bidrag til modelltekstdidaktikken. Acta Didactica 12 (1), DOI: 10.5617/adno.4820