Innspill til endringer i opplæringsloven

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. 1. desember skal de levere et forslag til ny opplæringslov. NAFO har sendt innspill til endringer i §§2-8 og 3-12 om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Send innspill til opplæringslovutvalget!

Opplæringslovutvalget ble nedsatt 22. september 2017. Siden da har de blant annet reist rundt i Norge for å snakke med kommuner, fylkeskommuner, rektorer, lærere, organisasjoner og fylkesmenn – og ikke minst elever i hele skoleløpet, fra 1. klasse til videregående nivå. Utvalget er nå i sin siste fase før forslaget til nytt regelverk skal leveres 1. desember. De er fremdeles åpne for innspill på sin blogg, og alle som er interessert, kan komme med en uttalelse.

NAFOs innspill til endringer i §§2-8 og 3-12

For å sikre at elever med minoritetsspråklig bakgrunn får like muligheter til opplæring uavhengig av hvor i landet de bor, foreslår NAFO følgende endringer i opplæringsloven knyttet til særskilt språkopplæring:

  • at formuleringene «om nødvendig» og «så langt mogleg» fjernes
  • tydeligere sentrale føringer for kartlegging
  • kompetansekrav for kartlegging og undervisning

Les hele NAFOs uttalelse her

Til Opplæringslovutvalget

Innspill til utvalget angående opplæringslovens §§ 2-8 og 3-12 – Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

I Stortingsmelding 21 (2016 –2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen kommer det fram at norsk skole er preget av for store forskjeller, både mellom klasser på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette har regjeringen som mål å gjøre noe med. «Kunnskapsskolen er regjeringens viktigste prosjekt. En god skole utdanner og danner, jevner ut sosiale forskjeller, og gir like muligheter uavhengig av om du vokser opp i Alta, på Alna eller i Arendal» (Meld. St. 21, s. 6). Et felt som er preget av stor ulikhet, er opplæringen av minoritetsspråklige elever. I Rambølls rapport Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (2016) kom det fram at det er svært ulik praksis når det gjelder både organisering, innhold og omfang av den særskilte språkopplæringen i Norge. I tillegg er kartleggingspraksisen svært ulik, og kompetansen blant de som underviser og kartlegger gruppen er varierende.
Ifølge Rambølls evaluering oppleves regelverket av mange som utydelig og lite konkret (2016, s 3). Mange skoleledere, kommuner og fylkeskommuner NAFO er i kontakt med, savner tydeligere føringer både når det gjelder rettigheter, kartlegging og kompetansekrav i forbindelse med særskilt språkopplæring.

Uklare lovformuleringer

NAFO mener at paragrafene som omhandler særskilt språkopplæring (§§2-8 og 3-12) i dagens lovverk er utydelige og inneholder for mange forbehold. De åpner for stor grad av tolkning, og i mange tilfeller kommer ikke dette handlingsrommet elevene til gode. NAFO er enig i at det bør være rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger. Samtidig må lovverket sikre at elever ikke forskjellsbehandles avhengig av hvor i landet de bor, og hvilken kompetanse skoleeier og skoleledere i kommunen/fylkeskommunen har.

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring er viktig for elever med et annet morsmål enn norsk. I rapporten Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger utført av Samfunnsøkonomisk Analyse og FAFO i 2016 var én av fire anbefalinger for å motvirke mangelfull utdanning å tilby asylsøkere og flyktninger «tilstrekkelig språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring» (Meld. St. 21, Berg m.fl. 2016). I Sverige har det vist seg at «studiehandledning» på morsmålet har gunstige effekter for kunnskapsutviklingen hos nyankomne elever (SOU 2016:46). En av suksessfaktorene som trekkes fram der, er at det gir elevene rask tilgang til skolens fag (jf. Bunar 2015). Ved hjelp av støtte i fagene på et språk elevene allerede kan, vil de kunne få hjelp til å tilegne seg fagstoff så de ikke blir hengende etter i skolefagene mens de opparbeider seg tilstrekkelige norskferdigheter. For elever som ikke kan lese og skrive fra før, er det viktig at den første lese- og skriveopplæringen foregår på et språk elevene kan godt. I denne sammenheng kan morsmålsopplæring være viktig.

«Om nødvendig» og «så langt mogleg»

Rettighetene til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i dagens lovverk (§§2-8 og 3-12) er imidlertid svært uklare.

«Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
(…)
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.»

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har det vært en nedgang på 27 prosent i antall elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring siden 2013/2014 (Utdanningsdirektoratet 2019). NAFO er redd vage formuleringer som «om nødvendig» og «så langt mogleg» i lovverket, har medvirket til at kommuner nedprioriterer gruppen elever som har behov for tospråklig fagopplæring.

NAFO har forståelse for at det kan være vanskelig å skaffe nok tospråklige lærere i alle kommuner, men alle må gjøre en innsats for å sørge for at det er egnet undervisningspersonale til den elevgruppen man har. I tredje ledd står det at dersom kommunen selv ikke har egnet undervisningspersonale, skal de «så langt mogleg» legge til rette for annen opplæring tilpasset forutsetningene til elevene. Slik opplæring kan for eksempel være tospråklig fagopplæring over nett, bruk av tospråklig støttemateriell eller tilpasset undervisning av en kompetent andrespråkslærer. Alle elever har rett til tilpasset opplæring, uavhengig av bakgrunn og erfaringer. Dette gjelder også språklig bakgrunn. NAFO stiller seg derfor uforstående til at denne gruppens rett til tilpasset opplæring ikke skal være ubetinget slik som for alle andre elever, men kun «så langt mogleg». For å sikre at elever med behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring får den opplæringen de har krav på, foreslår NAFO at formuleringene «om nødvendig» og «så langt mogleg» tas ut.

Forslag til endringer i §§2-8 og 3-12

NAFO foreslår følgende til endring i ordlyden i §§ 2-8 og 3-12:

«Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Ved behov skal særskilt språkopplæring også innebære tospråkleg fagopplæring og morsmålsopplæring.
(…)
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.»

I tillegg bør det presiseres (i en forskrift) at tospråklig fagopplæring er helt nødvendig for nyankomne elever.

Kartlegging

Det er krav om kartlegging før vedtak og opphør av vedtak om særskilt språkopplæring. Kartleggingspraksisen i Norge er imidlertid svært ulik (Rambøll 2016). Det foreligger ingen sentrale føringer for hvilket kartleggingsverktøy som skal benyttes, og det er ikke krav til sakkyndighet i vurderingen. Dette er problematisk når kartleggingen knyttes til juridiske rettigheter.
Å avgjøre hva som er tilstrekkelige ferdigheter i norsk språk er en kompleks oppgave som må gjøres av kompetente fagpersoner. Det er for eksempel stor forskjell på hva som trengs av norskkompetanse for å kommunisere med jevnaldrende i friminutt og fritidsaktiviteter, og det som er nødvendig for å klare seg i skolefagene. Videre vil «tilstrekkelige ferdigheter» i norsk innebære noe helt annet i videregående opplæring enn de første årene på barneskolen. Dette kan ikke avgjøres av en enkel språktest. Det vil være behov for en kontinuerlig vurdering over tid av kompetente lærere/fagpersoner. Videre er det behov for en konkretisering av hva som menes med «tilstrekkeleg dugleik» på ulike alderstrinn.
NAFO savner tydeligere sentrale føringer for hvordan kartleggingen skal foregå, hvilke kartleggingsverktøy som er anbefalt og hva slags kompetanse som kreves av de som skal utføre kartleggingen.

Kompetansekrav til undervisning og kartlegging av minoritetsspråklige elever

«Evalueringer viser at en forholdsvis liten andel av lærerne som underviser elever med vedtak om særskilt språkopplæring, har formalkompetanse til å undervise målgruppen. Dette kan bety at kvaliteten på tilbudet elevene mottar er for dårlig, og at det tar lengre tid før de lærer seg norsk» (Meld. St.21, s. 59-60). Det er heldigvis gjort en politisk innsats de siste årene for å heve kompetansen blant lærere gjennom blant annet tiltak som Kompetanse for kvalitet. Mange lærere benytter seg av disse etterutdanningstilbudene, og det er positivt. NAFO mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig. For å sikre at elever får like muligheter til utdanning uavhengig av hvor i Norge de vokser opp (jf. Meld. St. 21), mener NAFO det bør innføres et kompetansekrav slik at det finnes tilstrekkelig kompetanse i kommunen/fylkeskommunen til kartlegging og undervisning av minoritetsspråklige elever. Nødvendig kompetanse bør være pedagogisk utdanning med norsk som andrespråk, andrespråksdidaktikk, flerkulturell pedagogikk eller tilsvarende i fagkretsen.

Med vennlig hilsen

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
OsloMet – storbyuniversitetet

Den europeiske språkdagen

Hva er den europeiske språkdagen?

Etter initiativ fra Europarådet i Strasbourg markeres Den europeiske språkdagen 26. september hvert år. Dagen markeres på mange ulike måter i Europarådets 47 medlemsland. I Norge feires den blant annet med ulike arrangementer på høgskoler og universiteter, og mange barnehager og skoler markerer dagen med aktiviteter som fremmer språklig mangfold.

Målsettingene for Den europeiske språkdagen:

    • å fremme flerspråklighet og interkulturell forståelse ved å gjøre allmennheten oppmerksom på betydningen av språklæring og ved å oppmuntre til større variasjon i språkene folk velger å lære seg
    • å fremme det rike språklige og kulturelle mangfoldet i Europa, som må bevares og næres
    • å oppfordre til livslang språklæring i og utenfor utdanningsinstitusjonene, enten formålet er studie- eller yrkesrelatert, knyttet til mobilitet eller det bare er for fornøyelsens og berikelsens skyld.

Tips til aktiviteter i barnehage og skole

hjemmesiden til Den europeiske språkdagen ligger det mange tips til aktiviteter i forbindelse med markeringen. I år blir vi oppfordret til å gjennomføre The EDL language challenge, i form av et hefte med oppgaver med språklig mangfold i fokus.
Tema Morsmål finner du flere forslag til hvordan dagen kan markeres i barnehage og skole.

Språkdagskonferanse i Halden

Fremmedspråksenteret arrangerer årets nasjonale språkkonferanse i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Konferansen henvender seg til språklærere i ungdomsskolen og den videregående skolen, men språklærerutdannere, språkstudenter og andre er velkommen. Det blir et rikholdig program innen engelsk og fremmedspråk med både språkspesifikke og språkoverbyggende foredrag.

Fremmedspråksuka i Trondheim

NTNU i Trondheim arrangerer Fremmedspråksuka 2019 i anledning Den europeiske språkdagen. Der blir det åpne forelesninger hver dag fra 23.-26. september.

Åpen forelesning på Universitetet i Oslo

Multiling – Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo arrangerer hvert år en åpen forelesning, kalt Einar Haugen-forelesningen, i anledning Den europeiske språkdagen. Årets forelesning blir holdt av Nicholas Evans og har tittelen:

Registrer aktivitetene dine på Europarådets hjemmeside

På hjemmesiden til Den europeiske språkdagen kan du få oversikt over arrangementer i hele Europa, og du kan registrere aktivitetene ved din barnehage, skole eller institusjon:

Skolekassa for kombinasjonsklassar

Skolekassa er ei lenkesamling med læringsressursar for minoritetsspråklege elevar. I tillegg til ressursar for elevar på 1. til 10. trinn finn ein no ressursar som passar for innføringstilbod på vidaregåande og kombinasjonsklassar. Kombinasjonsklassar er eit opplæringstilbod til nyankomne ungdommar mellom 16 og 24 år.

Ressursar for kombinasjonsklassar

Kombinasjonsklassar/innføringstilbod (vgo) finst no som eit eige menypunkt. Ressursane er delt inn i faga norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk. Norskfaget har fem underkategoriar, og ein finn mellom anna ressursar til skriveopplæring, grammatikk og uttale. Mange av ressursane kan òg passe i vaksenopplæringa.

Fleirspråkleg støtte

Skolekassa skal passe for nyankomne elevar og er bygd opp etter prinsippet om at ho skal vere mest mogleg sjølvinstruerande. Menysystemet og mange av ressursane på Skolekassa finst på språka arabisk, dari, engelsk, kurmandji, pashto og tigrinja.

Bakgrunn

Skolekassa blei oppretta i februar 2016 på grunn av tilstrøyminga av flyktningar. Kunnskapsdepartementet ønskte ein elektronisk portal med læringsressursar og læremiddel som skulle fungere som ei støtte i opplæringstilbodet. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvaret for å utvikle portalen i samarbeid med NAFO.

Utvikling av Skolekassa

Vi arbeider kontinuerleg med å oppdatere og utvikle Skolekassa. Våren 2019 kom nynorsk som eit eige språkval. Nettstaden har òg blitt meir mobilvennleg. No arbeider vi med å markere tydeleg kva ressursar det er lisens på, og det vil vere på plass i løpet av hausten. Vi set pris på tilbakemeldingar frå brukarane og tips om ressursar som kan passe for målgruppa. Send oss gjerne ein e-post til: kontakt[at]skolekassa.no

Gå til Skolekassa

NAFOs aktivitetar hausten 2019

Eit nytt barnehage– og skuleår er rett rundt hjørnet. Her kjem informasjon om nokre av NAFOs aktivitetar denne hausten.

Fleksibel opplæring utvidar

Skuleåret 2019/2020 deltek over 300 elevar på til saman 41 ungdomsskular, vaksenopplæringssenter og vidaregåande skular i Fleksibel opplæring. Dette er eit pilotprosjekt der elevane får tospråkleg opplæring i naturfag og matematikk på nettet. På NAFO er det nå sju tospråklege lærarar som underviser på språka arabisk, somalisk og tigrinja. Lærarar og rektorar ved deltakarskulane blir inviterte til ein fagdag på OsloMet 16. og 17. september.

Tema Morsmål jubilerer

I år er det ti år sidan Tema Morsmål blei lansert i Noreg. I dette høvet arrangerer vi ein fagdag den 15. oktober for tospråklege lærarar, barnehagelærarar, assistentar og spesielt innbodne deltakarar. Vi kan nemne at fagdagen set fokus på god praksis, bruk av tospråklege ressursar og tilrettelegging i kommunar. Fagdagen blir strømma, og adressa vil bli lagt ut på morsmal.no god tid i førevegen.

Samarbeid med Kompetanse Norge

NAFO har eit prosjekt i samarbeid med Kompetanse Norge. Fire vaksenopplæringsverksemder driv med utviklingsarbeid knytt til lesing og skriving på tvers av fag. 17. oktober arrangerer NAFO ein felles fagdag der dei som er involverte i prosjektet, skal møtast og utveksle erfaringar.

Opplæring for unge med kort butid i Noreg

Den 18. og 19. november arrangerer NAFO i samarbeid med IMDI ein konferanse for dei som gir opplæringstilbod for elevar frå 16 – 24 år med kort butid. Målgruppa for konferansen er skuleleiarar og lærarar i både fylkeskommunar og kommunar. Konferansen vert halden på OsloMet. Påmeldinga startar i september.

Samling for grunnskular

29. november inviterer NAFO til samling på OsloMet for grunnskular som vi samarbeider med. Denne samlinga erstattar tidlegare fokustreff. Følg med, invitasjon kjem i byrjinga av september.

NAFO-konferanse 2020

Vi er i full gang med å planlegge neste NAFO-konferanse som blir halden 26. og 27. mars 2020. Informasjon og påmelding kjem etter kvart og vert lagt ut på NAFO si heimeside.

Andrespråkslæring og dysleksi

De fleste klasser har én eller flere elever med dysleksi (Dysleksi Norge). Blant disse er det også elever med norsk som andrespråk. Lancaster University har laget nettkurset Dyslexia and Foreign Language Teaching som lærere kan følge for å lære mer om hvordan man kan legge til rette for elever med dysleksi i andrespråks- og fremmedspråksundervisningen.

Innhold i kurset

I kurset får du en innføring i teori knyttet til dysleksi, og hvordan det å ha dysleksi kan påvirke det å lære et nytt språk. Samtidig legges det stor vekt på hvordan du kan jobbe i praksis for å hjelpe elever med dysleksi i språklæringen. Kurset tar utgangspunkt i hvordan det er å lære engelsk for elever med et annet morsmål, men mye av både teorien og de praktiske tipsene er overførbare til norsk som andrespråk.

Praktisk gjennomføring

Kurset er delt i fire økter som hver er estimert til å ta fire timer. Hele kurset er tenkt gjennomført over fire uker. Kurset består av videoer og artikler av ulik lengde. Videoene inneholder miniforelesninger, intervjuer, konkrete tips og eksempler fra praksis. De korte artiklene er lett tilgjengelig og enkle å lese. De lengre artiklene er nedlastbare og gir anledning for litt mer fordypning og teori.

Lenker

Dyslexia and Foreign Language Teaching

Kartlegging og utredning (NAFO)

Dysleksi og fremmedspråk (Fremmedspråksenteret)

Dysleksi Norge

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord