Kulturskolen er drivkraft i inkluderingsarbeid

Kulturskolen i Ås har gjort et stort arbeid de siste årene for å løfte fram mangfoldet i kommunen og skape felles arenaer for alle innbyggere. De har igangsatt samarbeid med både lokale og nasjonale aktører slik at det nå er mange internasjonale kulturtilbud på Ås. I 2012 ble de utnevnt som fyrtårn på området «Faglig bredde» av Norsk kulturskoleråd.

Ås internasjonale kultursenter
Kulturskolen i Ås etablerte for noen år siden et ressurssenter for det flerkulturelle miljøet i kommunen. Ås internasjonale kultursenter jobber med informasjon og tilrettelegging av kulturtilbud for innvandrere i kommunen. Det er et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolen, asylmottaket, voksenopplæringen, skolene, NAV og frivillige organisasjoner.

Tilbud til barn, unge og familier
Ressurssenteret har tilbud for barn og ungdom opp til 25 år og åpne tilbud for hele familien. Ås internasjonale kultursenter arrangerer flere større faste kulturdager i løpet av året, i tillegg til aktiviteter over tid – som åpne verksteder, egne elevplasser og arbeid inn i skole og barnehage. Et eksempel er at senteret har installert en spesialtilpasset «musikkbinge» på asylmottaket hvor Ås Internasjonale band øver hver uke, og som brukes som en av aktivitetsarenaene i kommunen.

Internasjonal kulturuke for deltakere i voksenopplæringa
Internasjonal kulturuke er et tilbud til deltakere i voksenopplæringa. En uke hvert år byttes norsktimer ut med kulturaktiviteter på Kulturskolen. Dette gir felles opplevelser og mye moro uavhengig av norskferdigheter eller bakgrunn. Uka har blitt gjennomført i tre år, og har gitt gode erfaringer. Den bidrar også til å rekruttere minoritetsspråklige barn til kulturskolen og øke mangfoldet der.

Les mer om Ås internasjonale kultursenter, Barnas verdensdag, Internasjonal festdag, Fargerike Ås og Ås internasjonale kvinnegruppe

Vellykket integrering av innvandrere

Agderforskning ønsker å få fram mer kunnskap om hva som gir vellykket integrering av innvandrere og flyktninger. Pilotstudier i to Agder-kommuner viser at det arbeides veldig forskjellig med integrering.

Integrering av innvandrere er ikke en kontorjobb
Lærerne i Arendal voksenopplæring opplever at det er lite flyt i tjenesteapparatet rundt de nyankomne. Dermed blir det lærerne, som i utgangspunktet skal ha ansvaret for undervisningen, som får knutepunktfunksjonen mellom innvandrerne og tjenestene. Denne funksjonen kan til tider nærmest bli altoppslukende.

Samfunnsengasjement og likemenn
De ansatte ved flyktningkontoret i Lindesnes arbeider aktivt med å involvere den norske lokalbefolkningen og allerede bosatte flyktninger i arbeidet med å ta i mot og inkludere nyankomne flyktninger. Lindesnes kommune har bevisst valgt å bosette flyktninger fra en bestemt nasjonalitet, fordi de har opparbeidet kunnskap om denne gruppen, og fordi nyankomne flyktninger på denne måten ofte møter godt integrerte landsmenn og -kvinner når de kommer til lokalsamfunnet.

Les mer her

Mosaik – helsefremmende kulturtilbud

Mosaik var et treårig utviklingsprosjekt (2010–2013) som satte søkelys på kulturelle virkemiddel, musikk og musikkterapi i arbeidet med helse og integrering for asylsøkere og flyktninger i Sogn og Fjordane. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen, flere mottak og barneskoler og introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Norsksenteret i Førde. Ansvarlig for prosjektet var Fylkessenter for Musikkterapi.

Prosjektet var delt opp i tre delprosjekt: Mosaik på Mottak, Mosaik i introduksjonsprogrammet og Mosaik på barneskole.

Mosaik på mottak
Gjennom ukentlige musikk-grupper på asylmottaket økte aktiviteten og sosialiseringa på mottaket og i lokalsamfunnet. Det ble lagt vekt på hvordan man kan bruke musikkterapi for å arbeide med stressmestring for beboere på mottak.

Mosaik i introduksjonsprogrammet
Fylkeskommunen samarbeidet med Norsksenteret i Førde om musikkgrupper som en del av tilbudet i introduksjonsprogrammet. Det ble også samarbeidet om å søke midler fra Imdi til prosjektet Mangfald i fritid, med fokus på integrering av bosatte flyktninger i fritidsaktiviteter.

Mosaik på barneskole
Delprosjektet «Musikkterapi for innvandrerbarn på barneskolen» har personlig og sosial mestring som hovedfokus. Selv om barna har ulik bakgrunn, har de til felles at de har reist fra landet sitt og skal tilpasse seg et nytt land, med andre sosiale normer og kulturelle verdier. Musikken er noe en kan samles om, og utvikle felles forståelse for – selv om en ikke deler samme språk og har ulik kulturell og sosial referansebakgrunn.

Det åpne rommet
Under prosjektperioden har man jobbet med «Det åpne rommet» på Førde barneskule. Det har vært ønske om flere møteplasser for bedre integrering på skolen, både for barn og voksne. Et av tiltakene har vært å arrangere kulturkafé på skolen der elevene underholder og der det serveres mat fra mange land som foreldrene har laget.

Mosaik festforestilling
Et annet tiltak er en stor festforestilling før sommerferien, der mangfoldet feires gjennom tekster, dans, kor og musikk. Begge disse tiltakene videreføres av Førde barneskule etter prosjektperioden. Les mer om hvordan de jobber på Førde barneskule

Gratis kulturskole
Det ble også tilbudt gratis kulturskoleplass for denne elevgruppa i prosjektperioden, og flere elever benyttet seg av tilbudet. Det har vært viktig for kulturskolen å kunne støtte seg på kompetansen ved Fylkessenter for musikkterapi for å gjennomføre tilbudet.

Musikkterapi som psykososial støtte
Musikkterapi som psykososial støtte i norskgruppene for nyankomne elever har vært en viktig del av prosjektet. Musikkterapi er en arena for uttrykk og kreativitet, skaper positive sosiale opplevelser og konstellasjoner mellom elevene og gir mulighet for opplevelse av mestring. Musikkterapi blir gitt både i grupper og individuelt, med videodokumentasjon og logg til kontaktlærerne.

Helseorientert lavterskeltilbud
Dette prosjektet videreføres i og med at Kaja Elise Enge har fått stipendiatstilling på Høgskulen i Volda 2014-2018 med følgende forskningsprosjekt: Musikkterapi som psykososial støtte for asylsøkende barn. I artikkelen Musikkterapigrupper med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule – eit helseorientert lavterskeltilbod? belyser hun utfordringer asylsøker- og flyktningbarn lever med og hvordan musikkterapi kan være en støtte i deres livssituasjon. Les artikkelen her

Rapport MOSAIK 2011-2012
Rapport MOSAIK 2012-2013

Transnasjonal oppvekst

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn» er en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning som belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet. Barn og unge drar oftest til foreldrenes opprinnelsesland eller Storbritannia, viser rapporten. Grunner til å dra er forskjellige: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.
Les mer om rapporten og last den ned her

Medieoppslag
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om barn som sendes på skole utenfor Norge. Aftenposten skrev 7. april at mange hundre norsk-somaliske barn befinner seg på lengre utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia. Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge.
Les artikkelen: Sender barna til Afrika for å gi dem en bedre skole

Et annet oppslag samme dag forteller om en mor som sendte sine tre barn for å bo et år hos bestemoren i Somalia. De var da mellom 8 og 11 år. Moren ville at de skulle bli bedre kjent med slektningene, morsmålet og kulturen.
Les artikkelen: Hver morgen sjekket lærerne skoleuniformen og neglene våre

Veileder
Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foreldre/foresatte og skole/barnehage om hvordan skole/barnehage og hjem kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsoppholdet.
Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

15 år med mor-barngruppe

I Larvik har mor-barngruppa ved voksenopplæringen, Norskskolen, nylig feiret at det er 15 år siden dette tilbudet ble etablert. På jubileumsfesten ble det et gledelig gjensyn mellom mødre, barn og lærere.
 

Pionerprosjekt
Mor og barn-gruppa startet som et pionérprosjekt der målet er å gi mødre med små barn mulighet til å lære norsk mens barna får være med. Opplegget er basert på at barn og mødre er sammen deler av dagen, som ved måltider og i samlingsstund, og at barna delvis bli tatt hånd om av assistenter mens mamma får undervisning.

Deltakerne er kvinner med barn under tre år som er asylmottakere, arbeidsinnvandrere, flyktninger og med familiegjenforening.
 

Innholdet i opplæringen
På Mor og barn-gruppa er hele mennesket i fokus. Det legges vekt på norskopplæring knyttet til temaer som er nyttige for foreldre som må orientere seg i et nytt land og også en generell introduksjon til det norske samfunnet.

Østlandsposten hadde, i et oppslag 8. mars, intervjuer med noen av mødrene som har deltatt i gruppa. Her uttaler Rozania Dias at Mor og barn- gruppa var et kjempetilbud. Hun var med i en av de aller første gruppene i Larvik for femten år siden:

– Jeg tenkte: Hvordan skal vi kunne lære språket, når vi har med små barn, men alt var tilrettelagt. Jeg husker vi sang norske sanger, og hele mitt norske språk, lærte jeg der.
 

Les reportasjen fra Østlandsposten her og her

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord