Romfolkets dag

8. april er den internasjonale romdagen

Den internasjonale romdagen blei innstifta på den første verdskongressen for romfolk som fann stad i London i 1971.

Historisk bakgrunn

Romfolket kjem opphavleg frå det indiske subkontinentet, og utvandra for om lag 1000 år sidan. I Europa er dei truleg registrert skriftleg så tidleg som på 1300-talet. Til Noreg kom dei i byrjinga av 1500-talet. Gruppa er i Noreg omtalt både som romfolk og rom. Rom er det offisielle namnet.

Rom ein nasjonal minoritet i Noreg

Rom fekk status som nasjonal minoritet i Noreg i 1999, etter at styresmaktene hadde ratifisert Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter av 1994. Utgangspunktet for at Europarådet vedtok denne konvensjonen, var eit historisk medvit om at minoritetar ofte har vore diskriminerte og forfølgde. Målet var å styrke arbeid for menneskerettar overfor nasjonale minoritetar i Europa. Les meir om norske rom på HL-senteret si heimeside.

Undervisningsressursar
Nasjonaleminoriteter.oslomet.no
Her finn du undervisningsopplegg og ressursar til ungdomstrinn og vidaregåande

 

Minstemme.no
Her er det mellom anna undervisningsopplegg om nasjonale minoritetar for barnehage og barnetrinn.
Les meir om nasjonale minoritetar

Kväänikansan päivä

NAFO gratulerer med Kvenfolkets dag 16. mars!

Kvenfolkets dag er ei markering av kvensk/norskfinsk historie og kultur. Dagen blir markert kvart år med ulike aktivitetar i lokallag over heile landet. Dagen blei feira første gong i 2013. Datoen er valt til minne om den første organiseringa av kvenane som gruppe. På denne dagen i 1984 blei det første lokallaget for kvenar etablert i Børselv i Aust-Finnmark.

Kvenane er ein nasjonal minoritet i Noreg

Kvenane er etterkommarar av folk som kom frå Nord-Finland og Nord-Sverige og busette seg i Troms og Finnmark. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om kvenar i Noreg, går så langt tilbake som til 1500-talet. I 1998 fekk kvenane status som ein nasjonal minoritet, på lik linje med jødar, rom, romanifolket og skogfinnar. I 2005 blei kvensk godkjent som eige språk.

Ressursar

Spesialist i opplæring av minoritetsspråklige elever

For å bidra til gode opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever og økt kompetanse på skolene, åpnes det nå for at skoleeiere kan søke tilskudd til lærerspesialister i opplæring av minoritetsspråklige elever. Dette er blant annet en oppfølging av tiltak 12 i Regjeringens integreringsstrategi. Les mer om funksjonen som spesialist i opplæring av minoritetsspråklige elever på Utdanningsdirektoratets nettside.

Hva er en lærerspesialist?

En lærerspesialist er en lærer som er særlig faglig oppdatert innenfor sitt felt, og som fungerer som en ressursperson i profesjonsfellesskapet og bidrar i skolens utviklingsarbeid. Formålet med funksjonen som lærerspesialist er å gi lærere mulighet til profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter i klasserommet.

Hvem kan bli lærerspesialist?

Lærere i grunnskolen og videregående opplæring, og lærere som underviser voksne på disse nivåene, kan bli lærerspesialister. Det stilles krav til 30 studiepoeng i andrespråksdidaktikk/-pedagogikk og/eller flerkulturell pedagogikk eller tilsvarende realkompetanse, i tillegg til 60 studiepoeng i et relevant skolefag. Det stilles også krav om minst fem års erfaring som lærer. Lærerne kan rekrutteres fra egen skole eller fra universitets- eller høgskolesektor. Det finnes mer informasjon hos Utdanningsdirektoratet.

Hvordan søker man?

Det er skoleeier som kan søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Fristen er 12. april. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside finner man lenke til søknadsskjema.

Studium knytt til mangfald i skule og barnehage

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod i Noreg knytt til norsk som andrespråk og fleirkulturell kompetanse i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du kan lese meir om vidareutdanning for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Det er fleire studietilbod knytt til Kompetanse for kvalitet. Desse studia har søknadsfrist allereie 1. mars.

Sámi álbmotbeaivi

Den 6. februar er det feiring av Samenes nasjonaldag. Dagen som også blir kalla Samefolkets dag, blei feira for første gong i 1993, på same tid som FNs internasjonale urbefolkningsår blei offisielt opna i Karasjok.

Ein dag for alle samar

Avgjerda om ein samisk nasjonaldag blei tatt på den nordiske samekonferansen i 1992, og dagen feirast både i Noreg, Sverige, Finland og Russland. Datoen for feiringa blei valt til minne om det første samiske landsmøtet som fann stad i februar 1917. Dette var første gong nord- og sørsamar frå Noreg og Sverige samla seg til eit stort møte for å drøfte felles problemstillingar på tvers av landegrensene. Dette møtet la grunnlag for arbeid samane seinare har gjort i fellesskap for å sikre folkerettsleg og demokratisk likeverd.

Markering av dagen

Samenes nasjonaldag blir markert fleire stader i landet, mellom anna ved Eidsvollsbygningen der ein representant frå Samerådet og stortingspresidenten held talar og i Kautokeino der 10. klassen ved ungdomsskolen er arrangør, og der det også er markeringar i kyrkja, ved helsesenteret og i idrettshallen. Dagen er offisiell flaggdag i Noreg.

Undervisningsressursar knytt til den samiske nasjonaldagen
  • Samene – tospråklige undervisningsopplegg: Tema Morsmål har laga tospråklege undervisningsopplegg om samefolkets dag for 4.-7. trinn på 12 forskjellige språk. Her finn du tekster, oppgåver, filmar, digital oppgåve og nyttige nettsider.
  • minstemme.no: Her finn du mellom anna artiklar, videoar, oppgåver og quizar om samefolket.
  • Nasjonaldag og nasjonale symbol: Les meir om den samiske nasjonaldagen og om ressursar for barnehage og skole på Sametinget si heimeside.
  • Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord