Bruk Bildetema i barnehagen

Personalet i barnehagen kan se, lese og lytte sammen med barna for å vise hva forskjellige begreper heter på ulike språk. Man kan for eksempel finne likheter og forskjeller mellom språkene, man kan undre seg over ulike skriftspråk og diskutere betydningen av ulike ord på mange forskjellige språk.

Personalet kan finne typiske ord som brukes i barnehagen i Bildetema, og bruke bildene sammen med tekst og lyd på morsmålet som støtte i samtaler med nyankomne foreldre.

Et eksempel kan være å bruke bildene sammen med opplest tekst for å forklare hva slags utstyr som skal være med på tur i skogen. Man kan også vise bilder av det barna har vært opptatt av eller fortelle hva slags frukt barna har smakt på. Det er for eksempel ikke alle språk som har et ord for matpakke eller sitteunderlag. Da er det fint å ha et bilde og et nesten tilsvarende ord eller uttrykk på morsmålet for å forstå hva det dreier seg om.

Både barn, foreldre og ansatte kan bruke Bildetema som et oppslagsverk for å finne ord som man lurer på betydningen av, eller når man lurer på hvordan man uttaler bestemte ord på forskjellige språk.

I en barnehage hadde barna vært veldig opptatt av insekter og brukte hyppig Bildetema som oppslagsverk for å finne ut hva navnet på de ulike insektene var. Flere av barna på avdelingen hadde funnet mange slanger og veps. Etter at barna gikk inn på temaet dyr og fant kategorien småkryp, ble de klar over at slanger og veps egentlig hadde flere andre navn på norsk. Etter hvert kunne man høre at barna brukte flere ulike ord for insekter både på norsk og morsmål. De ansatte hadde hørt barna bruke ord som snegle, mark, larve, sommerfugl, flue, humle og mygg.

Man kan også finne mange ord for familierelasjoner i Bildetema. En barnehagelærer fortalte «Selv om vi ikke forstår hverandres språk, kan vi med litt hjelp få en større forståelse for hverandres liv» etter at hun hadde fått forklart en familierelasjon av en mor ved hjelp av familietreet i Bildetema.

Bildetema inneholder mange bilder fra barnehagehverdagen. Skriv ut bilder som passer til ulike aktiviteter i barnehagen (for eksempel mat og leker) og lag dagtavle slik at barna kan få hjelp til å holde oversikt over dagen. Snakk om hva ulike aktiviteter og leker heter på forskjellige språk.

Skriv ut bilder av vær og klær. Bruk dem som støtte i garderoben når barna skal kle på seg. Snakk om hva de ulike værtypene og klærne heter på forskjellige språk.

Bruk Bildetema til å finne ut hva enkeltord heter på forskjellige språk og bytt ut enkeltord i en sang. For eksempel fargenavnene i sangen Se min kjole på ett av språkene som finnes i barnegruppa. Å synge sanger, rim og regler med ord fra et annet språk kan bidra til utvikling av et allsidig språkmiljø. Det å møte språket sitt i en sang kan være med på å synliggjøre språk og bidra til at barn opplever glede og mestring når de er i ferd med å tilegne seg det norske språket. Ved å synge sanger på språk som snakkes i barnehagen, får alle barna muligheten til å bli kjent med hverandres språk. 

Man kan bytte ut enkeltord når man leser en bok eller forteller et eventyr for å skape interesse og lage en ny vri for å synliggjøre flere språk. For eksempel hadde en barnehagelærer valgt å si «pappa» på mange forskjellige språk når hun leste boken Pappaer overalt av Kaia Dahle Nyhus. Boka handler om pappaer og ordet pappa står nevnt flere ganger. Det var morsomt for barna å høre at pappaene noen ganger het “baba” og andre ganger het “pabbi” eller “dad”.

Bruk nettbrett for eksempel inne på avdelingen eller ute på tur sammen med barna og se om dere finner ulike ting som det er bilde av i Bildetema. Finnes det for eksempel kongler og stein i skogen? Eller hva med lyng? Finnes alle lekene som det er bilder av på avdelingen? Man kan spørre barna hva de ulike tingene heter på forskjellige språk, eller hvilke likheter og forskjeller det er på tingene på de ulike bildene. Det å sette i gang en aktivitet hvor man kan lete og finne uten å nødvendigvis kunne alle ordene, er en fin aktivitet særlig for de barna som er ikke kan så mye norsk språk. Ved hjelp av bildene og opplest lyd kan barna lettere forstå innholdet i leken og på den måten være med i aktiviteten på like vilkår uavhengig av norskspråklig kompetanse.

For å spille Memory må man skrive ut dobbelt sett av kortene og klippe dem ut. Kortene man ønsker å spille med, legges utover med bildesiden ned. Meningen med spillet er å få flest mulig par. For å klare dette må man huske hvor de ulike bildekortene ligger og forsøke å trekke to og to like. Hver spiller snur to valgfrie kort etter tur. Kortene skal snus slik at alle kan se hva det er bilde av på kortene og deltagerne sier hva ordet heter på morsmål og norsk. Hvis kortene har samme bilde, har spilleren fått et par som legges til side. Hvis kortene ikke har samme bilde, skal de snus tilbake igjen. Spillet fortsetter helt til alle parene er funnet og den med flest par har vunnet.

For å spille lotto må man skrive ut dobbelt sett av bildekortene og klippe ut den ene halvparten. Den andre halvparten bruker man som spilleplate/brett. Kortene som er klippet ut, legges utover og hver spiller får hver sin spilleplate. Alle spillerne trekker ett og ett kort og det er om å gjøre å finne kortene som tilhører sin egen spilleplate først.

Skriv ut bilder fra ulike temaer og be barna kategorisere bildene i ulike temaer. Snakk om hva det er bilder av, hvorfor har barna valgt å kategorisere på den eller den måten.

For å spille Alias må man skrive ut ett sett med bilder og klippe dem ut. Alias er et bildeforklaringsspill hvor man skal forklare og gjette ord. Ordene kan forklares på de språkene barna behersker og kan være til god hjelp til å trene på å forklare. Kortene legges i en bunke og deltakerne trekker et kort hver og forklarer hva det er bilde av til de andre deltagerne uten å si selve ordet. Det gjelder å forklare ved hjelp av synonymer, antonymer eller andre måter sånn at de andre spillerne gjetter hva ordet er. Man kan for eksempel si “dyr med fire bein, store ører og lang snabel” om ordet elefant. Deltagerne som klarer å gjette flest kort vinner.

For å spille fluesmekkerspillet må man skrive ut dobbelt sett av kortene, laminere og klippe dem ut. Man trenger fluesmekkere med borrelås, en til hver deltager. Alle kortene må også ha borrelås slik at fluesmekkeren til deltagerne sitter fast når man smekker på kortet. Den ene halvparten av kortene legges på et bord med bildesiden opp. Den andre halvparten skal ligge i en bunke med bildesiden ned. Deltakerne eller en voksen trekker kort fra bunken og forklarer på norsk eller morsmål hva det er bilde av på kortet uten å si selve ordet eller vise bildet. Meningen med spillet er å lytte og øve på å forklare, og så smekke på det riktige kortet. Den som smekker flest kort vinner. Man kan også tilpasse spillet ved at en voksen forklarer og tilpasser forklaringen ved hjelp av ulike språk, lyder eller bevegelser.

Til denne aktiviteten trenger man en pappeske eller lignende til å lage et monster med stor munn. Skriv ut bildekort. Ta gjerne barna med på å lage monsteret og finn temaer, undertemaer og ord som monsteret skal spise. Man kan for eksempel lage ulike oppgaver avhengig av et konkret formål, eller bare leke med ulike ord og begreper.

Eksempler på oppgaver kan være:

• Mat monsteret med ord som begynner med lyden A
• Mat monsteret med klær, kjøretøy, dyr som bor i vann osv.
• Mat monsteret med ord du kan på persisk
• Mat monsteret med ord på engelsk osv.