Av Gro Svolsbru - tirsdag 1. desember 2015
På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Den norske befolkningen, også i barnehagen, er mer sammensatt enn tidligere. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal til enhver tid gjenspeile barn, foreldre og ansattes ulike bakgrunner.
Disse sidene vil handle om hvordan barnehagen kan møte barn og foreldre med ulike behov, ressurser og ønsker. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter på både kommunalt nivå og barnehagenivå. Sidene henvender seg til både barnehager, barnehageeier og barnehagemyndighet. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.
Av Solveig Berg Johnsen - torsdag 15. august 2019
Som del av Forskningsdagene arrangeres Forskningstorget hvor flere fagmiljø presenterer sin forskning på en morsom og interaktiv måte. I år er Forskningstorget på universitetsplassen på Karl Johan i Oslo 20. og 21. september. Torget passer for alle aldersgrupper, og skoleklasser og barnehager ønskes spesielt velkommen.
Årets Forskningstorg
Tema for årets Forskningstorg er miljø. På torget kan du prøve, eksperimentere, lære og komme i nær kontakt med spennende forskning. Det blir over 30 forskningsboder, og NAFO og naturfagseksjonen ved OsloMet stiller med egen bod med tittelen Livet, vannet, meitemarken og sånt. Der kan du lære om hvilken betydning vannet og meitemarken har for livet på jorda, og ta og se på ekte meitemarker. Du kan også høre fortellinger om meitemarken på flere språk.
Av Vigdis Glømmen - tirsdag 6. august 2019
Eit nytt barnehage– og skuleår er rett rundt hjørnet. Her kjem informasjon om nokre av NAFOs aktivitetar denne hausten.
Fleksibel opplæring utvidar
Skuleåret 2019/2020 deltek over 300 elevar på til saman 41 ungdomsskular, vaksenopplæringssenter og vidaregåande skular i Fleksibel opplæring. Dette er eit pilotprosjekt der elevane får tospråkleg opplæring i naturfag og matematikk på nettet. På NAFO er det nå sju tospråklege lærarar som underviser på språka arabisk, somalisk og tigrinja. Lærarar og rektorar ved deltakarskulane blir inviterte til ein fagdag på OsloMet 16. og 17. september.
Tema Morsmål jubilerer
I år er det ti år sidan Tema Morsmål blei lansert i Noreg. I dette høvet arrangerer vi ein fagdag den 15. oktober for tospråklege lærarar, barnehagelærarar, assistentar og spesielt innbodne deltakarar. Vi kan nemne at fagdagen set fokus på god praksis, bruk av tospråklege ressursar og tilrettelegging i kommunar. Fagdagen blir strømma, og adressa vil bli lagt ut på morsmal.no god tid i førevegen.
Samarbeid med Kompetanse Norge
NAFO har eit prosjekt i samarbeid med Kompetanse Norge. Fire vaksenopplæringsverksemder driv med utviklingsarbeid knytt til lesing og skriving på tvers av fag. 17. oktober arrangerer NAFO ein felles fagdag der dei som er involverte i prosjektet, skal møtast og utveksle erfaringar.
Opplæring for unge med kort butid i Noreg
Den 18. og 19. november arrangerer NAFO i samarbeid med IMDI ein konferanse for dei som gir opplæringstilbod for elevar frå 16 – 24 år med kort butid. Målgruppa for konferansen er skuleleiarar og lærarar i både fylkeskommunar og kommunar. Konferansen vert halden på OsloMet. Påmeldinga startar i september.
Samling for grunnskular
29. november inviterer NAFO til samling på OsloMet for grunnskular som vi samarbeider med. Denne samlinga erstattar tidlegare fokustreff. Følg med, invitasjon kjem i byrjinga av september.
NAFO-konferanse 2020
Vi er i full gang med å planlegge neste NAFO-konferanse som blir halden 26. og 27. mars 2020. Informasjon og påmelding kjem etter kvart og vert lagt ut på NAFO si heimeside.
Av Ingeborg Berven Sundt - torsdag 1. august 2019
Sommerferien nærmer seg slutten og et nytt barnehageår står for tur. Noen familier og barn er godt kjent med barnehage fra før, andre møter barnehagen for første gang i tilvenningsfasen.
Trygghet
Alle barn og familier som har sine første møter med barnehagen, trenger tett oppfølging for å oppleve tilhørighet og trygghet til å utforske, leke og lære. I rammeplanen (2017) står det at «Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for en trygg og god start i barnehagen». Familier som møter barnehagen for første gang og kanskje ikke kan så godt norsk, kan ha særlig behov for å møte voksne de kan føle seg trygge på. Trygghet skapes gjennom gode relasjoner og samarbeid med foreldrene, og det kan ha stor betydning for foreldrene å få blant annet informasjon om hva barnehage er på sitt språk.
Informasjon om barnehagen på mange språk
Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) i Sandnes kommune har laget informasjon om barnehagen på 12 forskjellige språk.
Filmer på flere språk om barnehage i Norge
Trondheim kommune og Notodden voksenopplæringssenter har laget filmer om norsk barnehagehverdag på ulike språk. Filmene kan brukes informativt eller som utgangspunkt for å snakke om blant annet forventninger.
Oppstartssamtaler
Mange barnehager har en tradisjon for å ha samtale med foreldrene før de begynner i barnehagen eller i oppstarten. Disse samtalene er viktige for at både barnehagen og foreldrene skal få informasjon om hverandre. Det kan ofte være lurt å ha den første samtalen på foreldrenes morsmål ved hjelp av tolk, eller sammen med ansatte i barnehagen som snakker samme morsmål som foreldrene.
Anerkjenne barnas språk
Det å møte foreldrene på deres språk kan bidra til at foreldre og barn som ikke snakker så godt norsk føler seg ivaretatt og anerkjent i barnehagen. Vi som jobber i barnehagen, kan gjøre mye for å møte barn som ikke snakker så godt norsk på en god måte. Det kan for eksempel være nyttig å lære seg en sang eller høre på musikk eller se barne-tv på barnas morsmål. Vi kan også lære oss noen enkle ord på morsmålet og på den måten bidra til at barnet føler seg forstått. Ved å synliggjøre ulike morsmål med for eksempel «velkommen» eller «hei» skrevet på plakater kan vi bidra til at barnet føler anerkjennelse og tilhørighet i barnehagen.
Av Sissel Persen - mandag 13. mai 2019
NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).
Intervjuet minoritetsforeldre
Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.
Foreldreidealer i endring
Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.
Krysspress
Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.
Betydningen av foreldrenettverk
Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.
Kontakt med hjelpeapparatet
Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).
Les mer
Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål
Av Line-Marie Holum - mandag 6. mai 2019
Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kommune vant nylig Leseprisen 2019 for sitt arbeid med språk i sin flerspråklige barnegruppe. Prisen tildeles barnehagen for deres «robuste og langsiktige satsing på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid». Barnehagen har lang erfaring som flyktningbarnehage, og er vant til å ta imot barn som nettopp har kommet til Norge. Om lag 40 % av barna har et annet morsmål enn norsk.
Flerspråklig bibliotek
Biblioteket i gangen
Foto: Ingeborg Berven Sundt
I 2017 opprettet Aursmoen barnehage et flerspråklig bibliotek med en utlånsordning for barn og foreldre. Barnehagen hadde lenge arbeidet med å oppfordre foreldre til å lese mer med barna. De reiste til det lokale biblioteket for å låne bøker på flere språk og delte ut flerspråklige brosjyrer for å informere foreldene om muligheten til å bestille bokpakker gjennom Det flerspråklige bibliotek. Ordningen ble imidlertid lite brukt, så da barnehagen hadde noen midler til overs, gikk de til innkjøp av en mengde bøker og lagde sitt eget flerspråklige bibliotek. Bøkene ble plassert i gangen der foreldre gikk forbi hver dag, og biblioteket ble populært.
Barnebøker på morsmål og norsk
Gullhår og de tre bjørnene på tigrinja
Foto: Ingeborg Berven Sundt
De samme bøkene finnes på flere språk i tillegg til norsk, og foreldre har mulighet til å låne med seg for eksempel Gullhår og de tre bjørnene på sitt eget morsmål hjem og lese for barna. På språk der det har vært vanskelig å finne barnebøker, har barnehagen laget bøker selv. I samarbeid med barn og foreldre har de tegnet og oversatt barnebøker slik at alle barn skal få muligheten til å ha med seg en bok på sitt eget språk hjem.
Leselyst og lek
Figurer til Gullhår og de tre bjørnene
Foto: Ingeborg Berven Sundt
Barnehagen legger vekt på at lesing skal være gøy. Barna trenger ikke nødvendigvis sitte stille og høre en voksen lese en bok fra perm til perm. De kan også bli kjent med bøkene gjennom lek. Sammen med bøkene ligger det konkretiseringsmateriell som hører til eventyrene i noen av bøkene. Barna kan gå til biblioteket når de selv vil og leke med eventyrfigurer og bla i bøkene. En av initiativtakerne bak biblioteket er språkpedagog Ingeborg Berven Sundt. Hun er opptatt av at lesing er en estetisk opplevelse. Når barna er engasjert, lærer de lettere. Hun poengterer også hvor viktig lek er for språkutviklingen.
Snakkende penner
Foto: Ingeborg Berven Sundt
Barnehagen har også kjøpt inn snakkende penner. Ved hjelp av pennene kan barna få bøkene lest opp på forskjellige språk, inkludert norsk. Pennene kan også brukes sammen med bildeordbøker der ord leses opp på mange ulike språk. Barna leker seg mye med språk gjennom å bruke disse pennene.
Flerspråklighet i hverdagen
Arbeidet med biblioteket har bidratt til at de ansatte i barnehagen har utfordret seg selv til å bruke andre språk enn norsk i hverdagen. Noen snakker allerede flere språk, andre har lært seg ord, fraser og sanger på barnas språk. Mange foreldre har vært ivrige og bidratt med sin språkkompetanse. De har blant annet samarbeidet med personalet om å lage flerspråklige ordlister som brukes i barnehagen. Inspirert av flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål har de ansatte laget skuespill for barna på flere språk. Barna har i tillegg laget digitale bøker og filmer der de har blitt oppfordret til å bruke morsmålet sitt samtidig med norsk.
Noe felles å snakke om
Ingeborg Berven Sundt sier at biblioteket har vært svært betydningsfullt i samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Bøkene har gitt foreldre og ansatte i barnehagen noe felles å snakke om. Barnehagen er i tillegg opptatt av å gi barna felles opplevelser, noe som er viktig for språkutviklingen. Berven Sundt mener det kanskje er enda viktigere å skape felles opplevelser for barn i dag når det ikke er gitt at de har de samme referansene. Før så de fleste barn på BarneTV. Det kan man ikke ta for gitt i dag hvor barn benytter seg av mange ulike mediekanaler.
Aursmoen barnehage på Instagram
Denne uka låner Aursmoen barnehage NAFOs instragram-konto. De vil vise glimt fra arbeidet i barnehagen og det flerspråklige biblioteket.
Lenker:
Film: Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål
Det flerspråklige bibliotek
NAFO