Nyankomne 16-24

Nyankomne elever er en mangfoldig gruppe med ulike erfaringer og skolebakgrunn. Det de har til felles, er at de nylig har begynt å lære seg norsk. Uansett bakgrunn skal det legges til rette for at nyankomne ungdommer får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter. Det finnes ulike opplæringstilbud for nyankomne ungdommer. Elevens rettigheter og tilbudet som gis den enkelte elev, er avhengig av elevens alder og bakgrunn. For å gi det beste opplæringstilbudet til denne elevgruppen vil et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune være viktig.

Tips til skoler som får nyankomne elever

  • Organiser opplæringen ut fra den enkelte elevs rettigheter, behov og forutsetninger.
  • Lag rutiner for hvordan kartlegging skal foregå og hvem som foretar den.
  • Ha oppstartssamtale med elev og foresatte, med tolk til stede.
  • Sørg for at elev og foresatte forstår informasjon om skolens arbeidsmåter og forventninger til hjemmet, og etterspør foresattes synspunkter og forventninger til skolen.
  • Sørg for at skolen har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet lærere med kompetanse i norsk som andrespråk/ andrespråkstilegnelse og tospråklige lærere.
  • Legg til rette for et godt samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer, lærer i særskilt norsk og tospråklig lærer der man har det.

Ulike rettigheter til opplæring

Nyankomne ungdommer har de samme rettighetene som andre elever i norsk skole. I tillegg er det noen rettigheter som er knyttet spesielt til elever med kort botid i Norge.

Rett til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har lovlig opphold i Norge, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring (Opplæringsloven § 3-1). Retten til videregående opplæring gjelder innen utgangen av det skoleåret ungdommen fyller 24 år. Elever med kort botid i Norge har også rett til inntil to år ekstra med videregående opplæring dersom de trenger det (§3-1). Denne retten er knyttet sammen med retten til særskilt språkopplæring (§3-12).

For å bli tatt inn til Vg1, må ungdommen oppfylle ett av disse vilkårene:

  • har fullført norsk grunnskoleopplæring (enten ordinær grunnskole eller grunnskoleopplæring for voksne)
  • er skrevet ut av norsk grunnskole
  • har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år
  • har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne

Kilde: Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring (udir.no)

Grunnskole for voksne

Minoritetsspråklig ungdom som ikke har rett til videregående opplæring, vil kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2. Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole.

Grunnskoletilbudet for voksne har ulike former. I utgangspunktet følges ordinære læreplaner med undervisning og vurdering i fem fag. Skoler og opplæringssentre som er med i Kompetanseløftet FVO følger modulstrukturerte læreplaner. FVO er en forberedende voksenopplæring som skal føre fram mot videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet har utviklet retningslinjer og mal for enkeltvedtak i forbindelse med realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen.

Videregående opplæring for voksne

Elever med rett til videregående opplæring som har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg, for eksempel på grunn av omsorg for barn, alder eller arbeidssituasjon, kan i stedet søke om å få rett til videregående opplæring for voksne (Opplæringslova § 4A-3).

Kartlegging av nyankomne elever

Alle fylkeskommuner, kommuner og skoler bør ha rutiner for mottak av nyankomne elever og for kartlegging av deres språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter.

Det er nødvendig med en oppstartsamtale med tospråklig lærer eller tolk for å kartlegge nyankomne ungdommers bakgrunn, kunnskaper, ferdigheter og behov. Informasjonen som innhentes, er med på å avgjøre hvilket tilbud eleven tilbys. Alder, dato for ankomst, tidligere skolebakgrunn og om man har vitnemål fra grunnskolen, er også med på å avgjøre om nyankomne ungdommer kan få tilbud om videregående opplæring eller grunnskole for voksne.
Les mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Elever med behov for mer grunnskoleopplæring

En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet, og noen kan ha lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær norsk grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Noen elever har likevel behov for mer grunnskoleopplæring for å klare seg i et ordinært løp i videregående.

Opplæringsloven åpner for at kommunen etter individuell vurdering kan gi eleven et ekstra grunnskoleår. Dette gir eleven mer tid til å utvikle norskferdigheter og fagkunnskap før inntak til videregående opplæring. Dersom eleven tas inn i videregående, er det viktig at de følges opp videre og får et godt tilbud, for eksempel i en kombinasjonsklasse eller et innføringstilbud i videregående. Noen ganger vil det være grunnskole for voksne som har mest kompetanse på området. Dersom eleven har fått vitnemål fra grunnskolen, vil dette være et frivillig tilbud og kreve god rådgivning. Det kreves et godt samarbeid mellom ungdomsskole, videregående og voksenopplæring for å vurdere hva som er det beste tilbudet for elever som har ikke har tilstrekkelige fagkunnskaper og norskferdigheter når de går ut av 10. klasse.

Kombinasjonsklasser eller innføringstilbud

En kombinasjonsklasse er et tilbud til ungdom med kort botid i Norge som trenger mer grunnskoleopplæring før de kan følge ordinært løp i videregående. Elevgruppen er sammensatt, men mange av ungdommene har ikke fullført grunnskolen i hjemlandet. Kombinasjonsklasser er et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Organiseringen gir videregående skoler og voksenopplæringssentre mulighet til å samarbeide om en elevgruppe som har overlappende behov, selv om de ikke alltid har like rettigheter. I en kombinasjonsklasse får deltakerne ofte mulighet til å følge ulike fag på ulike nivåer.

Les mer om kombinasjonsklasser
Les om kombinasjonsklassen i Larvik kommune.

Fylkeskommuner kan også tilby nyankomne elever et innføringstilbud i videregående opplæring. Formålet med innføringstilbudet er at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig, slik at de kan følge den ordinære opplæringen (udir.no). Et innføringstilbud er et frivillig tilbud og krever god rådgivning for både foresatte og elever. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder og en eksempelsamling for Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever.

Særskilt språkopplæring

Alle elever i norsk skole har rett til tilpasset opplæring, og nyankomne elever skal ha like muligheter som alle andre elever til å utvikle seg faglig i et inkluderende miljø. For at denne gruppen skal få like muligheter til faglig og sosial utvikling, er det behov for særskilt språkopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har ifølge opplæringslovens § 3.12 (og § 3-5 i friskoleloven) rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Særskilt språkopplæring innebærer særskilt norskopplæring, samt morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det er skoleeier som har ansvaret for at skolene gir særskilt språkopplæring til de elevene som har behov for det.

Les mer om særskilt språkopplæring i videregående

Opplæringens innhold

Tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv

Særskilt norskopplæring innebærer at elevene får tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv. Det vil si at den som underviser, ser det norske språket utenfra og har kunnskaper om hva som ofte kan være utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Opplæringen den første tiden bør baseres mye på muntlig trening, eleven må få et begynnerrepertoar og gis anledning til å bygge opp et ordforråd på norsk. Eleven må i tillegg få trene på lyder og lydsammensetninger som kan være vanskelig å uttale på norsk. Arbeid med muntlighet er av stor betydning for utviklingen av lese- og skriveferdigheter. Muntlige ferdigheter er dessuten nødvendig for å kunne tilegne seg og formidle kunnskaper, og for å kunne delta i sosiale aktiviteter. Det er dessuten viktig at undervisningen i norsk og ulike fag knyttes sammen.

Les mer:

Prinsipper for god andrespråksopplæring
Arbeid med ord og begreper
Muntlige ferdigheter

Tre ulike læreplaner

Opplæringen i norsk kan foregå etter tre ulike læreplaner. Det finnes en egen Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge for videregående opplæring. Det er også mulig å få opplæring etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk.
Les mer om læreplanene under særskilt norskopplæring

Bli med inn i klasserommet!

I denne filmen møter vi innføringsklassen på Bleiker videregående skole i Asker. Klassen er svært heterogen. Elevene snakker mange ulike språk, har varierende skolebakgrunn og oppholdstid i Norge, alt fra noen måneder til flere år. Vi får blant annet se hvordan det arbeides med argumentasjon i norsk og samfunnsfag, og hvordan elevenes forkunnskaper utnyttes som en ressurs i undervisningen. I undervisningsoppleggene legges det vekt på muntlige aktiviteter, både i par, grupper og hel klasse. Lærerne i innføringsklassen har fokus på å anerkjenne elevenes erfaringer og ressurser, og de arbeider for at alle skal føle seg sett og verdsatt.

Produsert av NAFO og Medieseksjonen ved OsloMet for Språkløyper i 2017

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

Det er viktig at nyankomne elever får både norskopplæring og fagundervisning. Deres fagutvikling kan ikke settes på vent til de har nok norskkunnskaper til å ha utbytte av fagundervisningen som gis på norsk. I Opplæringslovens § 3.12 heter det: Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Det er stor sannsynlighet for at nyankomne elever har behov for slik undervisning for å kunne ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Tospråklig fagopplæring vil si at elevens morsmål (eller et annet språk eleven kan godt) blir brukt som et redskap i fagutviklingen. Den tospråklige læreren har mulighet til å løfte fram og bygge videre på elevens erfaringer og kunnskaper. Den tospråklige opplæringen skal fungere som støtte slik at eleven har utbytte av opplæringen i fag. På den måten kan elevene utvikle seg faglig til tross for manglende norskkunnskaper.

Les mer om tospråklig fagopplæring

Morsmålsopplæring er undervisning i og på elevens morsmål. Morsmålsopplæring er særlig aktuelt for elever som skal lære seg å lese og skrive uten å kunne norsk. Leseopplæring bør bygge på muntlig beherskelse av språket, og derfor bør leseopplæringen skje på det språket man behersker best muntlig. For mange minoritetsspråklige elever vil dette være morsmålet. Det er en egen læreplan i morsmål.

Les mer om morsmålsopplæring

Språk og fag

Uansett hvordan opplæringstilbudet er organisert, må nyankomne elever få opplæring både i norsk og i fag. De har behov for å få tilgang til innholdet i skolens ulike fag gjennom en språklig tilpasset fagundervisning. Det innebærer at alle lærere som underviser de nyankomne elevene, må tenke språk i sin undervisning og reflektere over hva som kan være vanskelig for elevene. Samtidig kan lærere legge til rette for at elevene får benytte sitt morsmål som en ressurs for tenkning og læring. På morsmal.no og skolekassa.no finner lærere flerspråklige ressurser som elevene kan ha nytte av. 

Språklæring i alle fag
Opplæring i fag

Helhetlig tenking

For å gi nyankomne en god start i Norge og gode muligheter for å bli en del av fellesskapet, er det nødvendig å tenke helhetlig. Ungdommen eller den unge voksne er mye mer enn en elev/deltaker på skolen eller opplæringssenteret, og det er derfor viktig å se på hele livssituasjonen. Hvordan unge opplever etableringsfasen i et nytt land, kan påvirkes av faktorer som bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Noen unge kan ha utfordringer vanlige skoler og opplæringssentre ikke har kompetanse til å håndtere alene. Det er derfor viktig at skoleledelsen legger til rette for samarbeid, både internt på skolen, med hjemmet i de tilfellene det er aktuelt, med verge og med ulike kommunale og frivillige instanser.

Inkludering – en felles oppgave for lokalsamfunnet

Alle inngår i et lokalsamfunn. Inkludering er ikke en oppgave skolen/ opplæringssenteret kan gjennomføre alene. Det er mange ulike organisasjoner som har inkluderende tilbud som kan åpne døra til lokalsamfunnet.

Inkludering i lokalsamfunnet

Traumer og læring

Ungdom bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Lærere må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. Det er viktig at skolen legger til rette for at nyankomne elever får et godt opplæringstilbud tilpasset sine behov, og der det er mulig, også et nært samarbeid med foreldre. Noen elever har kommet som enslige mindreårige asylsøkere. Mange av disse er mellom 16 og 18 år. Kanskje krever det ekstra hensyn. Les om tvungen migrasjon og folkehelse på NKTVS.

Identitet

Ungdommer som har flyttet, kan oppleve utfordringer med egen identitet. Denne kan være omskiftelig, avhengig av samspillet med omgivelsene som familie, skole og venner. I Larvik har man utviklet kurskonseptet Flexid til alle nyankomne ungdommer i ungdomsskole og videregående. Flexid fokuserer på muligheter og utfordringer hos ungdom med bakgrunn i flere kulturer.
Les om Flexid (flexid.no)
Se film om Flexid

Kompetanse er viktig

Skoleeier bør i samarbeid med skolene sørge for ansettelse av lærere med nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov i kommunen. Det gjelder spesielt ansettelse av tospråklige lærere og lærere med kompetanse i å undervise minoritetsspråklige elever (norsk som andrespråk, andrespråkspedagogikk, flerkulturell pedagogikk e.l.). For å ivareta kompetansen og videreutvikle kompetansen i kommunen, bør skoleeier vurdere om det kan være aktuelt å danne et nettverk av lærere som underviser minoritetsspråklige elever i kommunen.

NAFO har utviklet et nettbasert kompetanseutviklingskurs om nyankomne elever i videregående. Kurset kan brukes av hele personalet på skolen. Kurspakken består av fem økter og tar for seg temaene mottak av nyankomne elever, opplæring den første tiden, samarbeid og overganger mellom ulike opplæringstilbud.

Gå til kurspakken Nyankomne minoritetsspråklige elever – videregående (sprakloyper.uis.no)

Fjernundervisning for nyankomne elever

Hjemmeskole og nettundervisning kan være spesielt utfordrende for nyankomne elever og deres foresatte på grunn av begrensede norskferdigheter og varierende erfaring med bruk av digitale hjelpemidler. Her finner dere tips til hvordan man kan gi fjernundervisning til nyankomne elever.

Fordypning

Det viktigste er å bli norsk…? – barn og unges tanker om å være ny i Norge – Rapport fra Redd Barna, reddbarna.no, 2020

Styrket samarbeid med nyankomne foreldre. Nettsted med filmer, artikler, tips til praksis, Viden på tværs (vpd.dk)

Magne om TRAUMET, Magne Raundalen (rvtssor.no), 2016.

Asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Dine rettigheter (barneombudet.no)

Hva kjennetegner gode innføringstilbud for elever som nylig har kommet til Norge? artikkel, Tall og forskning, Udir (udir.no), 2017

Levekår for barn i asylsøkerfasen, levekårsundersøkelse, NTNU Samfunnsforskning (samforsk.no), 2015

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – en håndbok for kommunene, IMDi (imdi.no), 2017.

Inkluderende og flerspråklig opplæring, bok, Marit Lunde og Sigrun Aamodt, 2017

Nyanlända och lärande, bok, Nihad Bunar 2015