Hjem-skole-samarbeid

Etablering av et godt samarbeid er skolens ansvar

Et godt samarbeid med hjemmet er en viktig ressurs for skolen og er nedfelt i opplæringsloven. Samarbeidet er et gjensidig ansvar mellom hjem og skole, men det er skolens ansvar å legge til rette. Skolen har ansvar for å informere om norsk skole, og om hvilke muligheter og forventninger skolen har til samarbeidet. Det er også viktig at skolen åpner for at foreldrene kan formidle sine behov, forventninger og ønsker.   

Minoritetsspråklige foreldre kan ha erfaring fra ulike skolekulturer, og for noen kan det virke fremmed at foreldre skal involvere seg i et samarbeid med skolen. For å få nødvendig informasjon slik at et godt og likeverdig samarbeid kan etableres, må det utvikles rutiner for møter og hvilken informasjon det er nødvendig å gi og få. 

Hva er hjem- skole – samarbeid? Utdanningsdirektoratets side om hjem-skole-samarbeid

Gjensidig og likeverdig dialog 

«Skolen skal legge til rette for gode dialoger, så foreldre og skole kan komme fram til felles beslutninger til beste for elevenes læring og utvikling. Et godt samarbeid mellom hjem og skole krever derfor noe mer enn å bare informere foreldrene.» (www.udir.no) 

Et godt samarbeid mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det at skole og hjem skal være likeverdige deltakere i samarbeidet, innebærer at begge parter skal ha innflytelse. 

Foreldre til nyankomne elever er en heterogen gruppe. Det gjelder både botid i Norge, kjennskap til og kunnskap om norsk skole, norskkunnskaper, ferdigheter i andre språk og skolebakgrunn.  

Hvordan etablere gjensidig og likeverdig dialog? 

Foresatte trenger tilstrekkelig informasjon om skolen for å kunne ivareta sitt ansvar i samarbeidet. Skolen må etterspørre foresattes erfaringer, kunnskap om egne barn og synspunkter. Dialogen må bære preg av respekt for at foreatte har en viktig rolle i samarbeidet. Skolen og foresatte har samme mål: at ungdommen skal lære, trives og utvikle seg. Det innebærer at det er viktig å skape felles forståelse. 

Likeverdighet betyr at alle parter i samarbeidet er like mye verdt og at alle foresatte har samme rettigheter i møtet med skolen. Å ha like rettigheter handler ikke om at alle skal behandles likt, men kanskje nettopp behandles forskjellig for å oppnå likeverdighet. Skolen må således etterstrebe en reell og sannferdig dialog med foresatte. En dialog som signaliserer at det er ønskelig at foresattes synspunkter kommer fram og tas på alvor. Fokus må være på hva foresatte kan, heller enn hva de ikke kan. Både skole og hjem må anerkjenne den andre partens viktighet for å få til et godt tilbud for eleven. 

Tospråklige lærere – brobyggere mellom hjem og skole 

Tospråklige lærere er til stor hjelp for å sikre at kommunikasjonen mellom skolen og hjemmet er god. Tospråklige lærere og assistenter kjenner både foreldrenes kultur og den norske skolekulturen.  

Forsvarlig kommunikasjon – oversettelser og tolk

Gjennom å benytte tolker og tospråklige lærere i møter, unngår man misforståelser og begge parter kan delta aktivt i samtaler. Oversettelser av skriv og informasjon av ulik art, samt muligheten til å kommunisere og delta på et språk man behersker, vil være av stor betydning, dersom foresatte skal ha en reell mulighet til å påvirke og medvirke aktivt i sine barns læring og utvikling.

Bruk tolk 

Imdi har samlet informasjon om tolking på sin nettside. Der refereres det til Forvaltningsloven som gir offentlige tjenestemenn og fagpersoner informasjons- og veiledningsplikt innenfor sitt fagområde. Plikten gjelder før det fattes vedtak i en sak, og offentlige tjenestemenn og fagpersoner har også en alminnelig veiledningsplikt. Alminnelig veiledningsplikt innebærer at de skal bidra til at personer kan ivareta sine interesser. Forvaltningsorganet har plikt til å vurdere om det er behov for veiledning. For å ivareta informasjons- og veiledningsplikten, vil det i mange tilfeller være nødvendig å bruke tolk. 

Som fagperson eller tjenestemann er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med din tjenestemottaker er forsvarlig. Derfor er det du som må vurdere om tolking er nødvendig for å kunne utføre din oppgave i tråd med gjeldende lovverk.  

Bruk kvalifisert tolk. Kvalifiserte tolker som er i familie med barnet, vil ikke være habile. Det er lovforbud mot å bruke barn som tolk. Gjennom å benytte tolker kan man unngå misforståelser og begge parter kan delta aktivt i samtaler og drøftinger.  

For at tolkingen skal kunne fungere tilfredsstillende, er det en del du som tolkebruker, må tenke på før møtet.  

  • Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk.  
  • Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede slik at tolken kan forberede seg til oppdraget.  
  • Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk. Det kan lønne seg å bestille tolken først.  
  • Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt vil bli sagt to ganger. 

Les mer om Tolking i offentlig sektor (imdi.no)

Skriftlig informasjon på flere språk 

Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, har materiell på mange språk. Her finner man foreldreplakaten, læringsplakaten og diverse informasjonsskriv.
FUG – materiell på andre språk 

Skoler i samme kommune eller innenfor samme geografiske område kan samarbeide om å oversette ulike skriv til aktuelle språk. 

Arranger gode foreldremøter 

Invitasjon til foreldremøte 

Foreldremøter er en viktig arena for samarbeid med foresatte i skolen. Det er viktig at skolen sørger for at foreldre og foresatte får en invitasjon til møtet på et språk de behersker. På Morsmål.no finner du tospråklige invitasjoner som kan lastes ned i både Word og PDF-format.

I tillegg til skriftlig invitasjon kan det være en god hjelp at lærer, aller helst den tospråklige læreren, ringer for å fortelle om foreldremøtet. Det er viktig at invitasjonen til foreldrene inneholder informasjon om at det vil være tolk til stede, der det er nødvendig.  

Foreldremøte for nyankomne foreldre 

Noen ganger kan det være nyttig å ha egne møter for foreldre til nyankomne elever. Det gir god anledning til å ta opp forhold ved norsk skole som kan være ukjent for foreldrene. Dette kan dreie seg om undervisningsmetoder, innhold i fag, vurdering, kartlegging og samarbeid med ulike kommunale etater. Tolk bør bestilles dersom samtalepartene ikke behersker et felles språk.

Et godt første møte med nyankomne foreldre

Ledelsen ved skolen må sørge for at foreldre/ foresatte til nyankomne elever får god og forståelig informasjon om skoletilbudet. Det må også gis informasjon om særskilt språkopplæring og om det ordinære skoletilbudet. Foreldrene må oppfordres til å stille spørsmål og drøfte skoletilbudet og elevens behov. 

Aktuelle spørsmål før det første møtet med nyankomne elever og foreldre: 

  • Hvem bør delta på møtet?  
  • For at det skal bli et godt møte, hvor mange bør delta på møtet?  
  • Hvem leder møtet?  
  • Hva er målet med det første møtet?
  • Hvem sørger for tolk?  
  • Hva er det viktig å informere eleven om?
  • Hvordan kan skolen sørge for at det blir en dialog med foreldrene / foresatte?
  • Hvor lenge bør et slikt møte vare?
  • Er det aktuelt å ta eleven med til sin klasse for å hilse på?
  • Hvordan kan foreldre / foresatte ta kontakt med skolen? 

Ekskursjoner og turer

For mange foresatte som ikke selv har erfaring fra norsk skole, kan det være uvant og ukjent at skole og undervisning også innebærer ulike former for turer. Det er viktig at skolen gir god og forståelig informasjon om slike turer, hva det er, hvordan det foregår, og hvorfor det er bra. Samtidig må skolen åpne opp for foreldres spørsmål og innspill.

NAFO har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet en brosjyren «Dagsturer og overnattingsturer i skoletiden» og filmen «På tur» for å informere og motivere foreldre til å la deres barn delta på turer og leirskole. Materiellet er oversatt til flere språk.

Filmen «På tur» og brosjyren «Dagsturer og overnattingsturer i skoletiden» på flere språk finner du på morsmal.no.

Les mer om ekskursjoner og leirskole

Eksempel fra praksis

Åssiden videregående skole i Drammen driver et mye mer omfattende foreldresamarbeid enn det som er vanlig i videregående skole.

Elevene tror at foreldrene kan utgjøre en forskjell. Da har ikke vi råd til å neglisjere foreldrene bare fordi vi er en videregående skole, sier rektor Ann-Mari Henriksen.

Les artikkelen «Videregående skole trenger elevenes foreldre» (Utdanningsnytt 2015)

Aktuelle nettsteder

FUG – Foreldreutvalget for grunnopplæringen. En ressurs for foreldre med barn i skolen

Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR) Et nettverk av og for foresatte, barn og unge uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn.

Fordypning

Snakk med oss – samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge. 2013

«Skolen må fortelle oss hva vi skal gjøre, så skal vi gjøre det!» En kvalitativ studie om likeverdighet i samarbeidet mellom foreldre med minoritetsbakgrunn og norske lærere. Masteroppgave av Malin Holter, Høgskolen i Innlandet, 2016

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge. Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten. 2019. NOVA-rapport på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).