Kartlegging av minoritetsspråklige elever

Formålet med å kartlegge minoritetsspråklige elever er å finne ut hvor langt elevene er kommet i sin språklige og faglige utvikling slik at man kan tilpasse opplæringen etter elevenes erfaringer og forutsetninger. Noe kartlegging er pålagt for at elevene skal få oppfylt sine rettigheter om særskilt språkopplæring. Annen kartlegging er nødvendig for å gi et godt pedagogisk tilbud. Kartlegging gir mulighet til å finne ut hva eleven kan, ikke bare hva eleven ikke kan.

Kartlegging bør foregå både ved oppstart og underveis i opplæringen. Hva som kartlegges, og hvor omfattende kartleggingen skal være, vil avhenge av alder og hvor lenge eleven har gått i norsk skole.

Grunnlag for vedtak om særskilt språkopplæring

Elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring (Opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12 og § 3-5 i Friskoleloven). Kommunen eller fylkeskommunen skal «kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.»

Kartleggingen er et forarbeid som kan gi grunnlag for et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. På skolene kan rektor være den som fatter enkeltvedtaket. Det skal også fattes et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.

Fatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring (udir.no)
Les mer om særskilt språkopplæring i grunnskolen.
Les mer om særskilt språkopplæring i videregående opplæring.

Hvem skal kartlegge?

Hvem som kartlegger, avhenger av kartleggingens formål. Den som kartlegger bør ha evnen til å skape trygghet og motivasjon hos den som blir kartlagt. Det er viktig at resultater fra kartleggingen er tilgjengelig for de som skal undervise elevene.

Det er rektors plikt å sørge for kartlegging og underveisvurdering av norskferdigheter. Rektor delegerer ofte arbeidet til sine medarbeidere, for eksempel et lærerteam eller enkeltlærere. Den som skal kartlegge elevens samlede språkferdigheter, bør ha kunnskaper om flerspråklighet og andrespråkstilegnelse. For å gjøre en god vurdering av elevenes norskferdigheter bør den som kartlegger ha kompetanse i norsk som andrespråk eller andrespråkspedagogikk.

Første kartleggingssamtale

Nyankomne elever bør få tilbud om en oppstartssamtale sammen med foresatte. Formålet med en slik samtale er å bli kjent og få et førsteintrykk av elevens språkbakgrunn og skolefaglige ferdigheter. Informasjonen fra samtalen skal hjelpe skolen med å tilpasse opplæringen på best mulig måte i den første sårbare perioden. I tilknytning til denne samtalen vil det i mange tilfeller også være relevant å kartlegge elevens morsmålsferdigheter ytterligere, og dersom eleven har gått på skole i et annet land, vil det også være nyttig med en kartlegging av ferdigheter i ulike fag.

En første kartlegging må skje på et språk elev og foresatte behersker godt. I mange tilfeller vil det være behov for en tospråklig lærer eller tolk. Les mer om bruk av tolk

Første del av Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk er en samtaleguide til bruk i en mottakssamtale. Spørsmålene i samtaleguiden er alderstilpasset, og det er en egen samtaleguide for elever som starter på 1. trinn (skolestartere).

I filmen Inntakssamtale – nyankomne elevers første møte med skolen vises et eksempel på en første kartleggingssamtale fra Halsen skole i Stjørdal.

Språk- og leseferdigheter på morsmål

Gjennom den første kartleggingssamtalen kan læreren få en oversikt over hvilke språk eleven kan, i hvilke sammenhenger man bruker og har brukt de ulike språkene, og om eleven har grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Samtaleguiden i kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk inneholder spørsmål der eleven selv (ev. sammen med foresatte) kan rapportere sine språkferdigheter på morsmål og andre språk. Egenrapportering kan gi et førsteinntrykk, men informasjonen er ikke alltid tilstrekkelig. I mange tilfeller vil det derfor være nødvendig å undersøke morsmålsferdigheter nærmere. Kartlegging av morsmålsferdigheter bør skje sammen med en tospråklig lærer, eventuelt med tolk.

En enkel måte å få et inntrykk av om eleven har helt grunnleggende lese- og skriveferdigheter, kan være å be eleven lese en liten tekst på morsmålet og skrive noen setninger eller en kort tekst. Da kan må et inntrykk av elevens lesehastighet, leseflyt og setningsmelodi. Ved å be eleven svare på spørsmål og fortelle om innholdet i teksten, får man et inntrykk av elevens leseforståelse.

NAFO har utarbeidet leseprøver på 17 forskjellige morsmål. Disse prøvene retter seg mot et begynnernivå i lesing, og har oppgaver på både ord-, setnings- og tekstnivå. Prøvene kan brukes med elever i alle aldre for å få et innblikk i grunnleggende leseferdigheter på morsmål.

Kunnskaper og ferdigheter i ulike fag

Elever som kommer til Norge et stykke ut i skoleløpet, har svært ulike forutsetninger for å klare seg i fagene de møter i norsk skole. Noen har gått mange år på skole i et annet land, og har aldersadekvate kunnskaper i de fleste fag, andre har lite eller ingen skolegang fra før. Gjennom den første kartleggingssamtalen kan skolen få et overblikk over elevens tidligere skolegang, men ferdigheter knyttet til enkelte fag bør kartlegges nærmere. For at elevene skal få sjansen til å utvikle seg faglig med utgangspunkt i sin førforståelse, trenger skolen å vite mest mulig om elevenes bakgrunnkunnskaper og ferdigheter knyttet til ulike fag.

Kartlegging av skolefaglige ferdigheter bør skje på et språk eleven kan godt. Dersom kartleggingen foregår på norsk, vil manglende norskferdigheter kunne stå i veien slik at eleven ikke får vist sine fagkunnskaper.

Å utvikle kartleggingsverktøy på mange språk tilpasset en så mangfoldig elevgruppe er svært omfattende og komplisert. Det er vanskelig å finne gode kartleggingsverktøy knyttet til ulike fag som egner seg for denne målgruppen i Norge. Noen kommuner har utviklet gode lokale kartleggingsverktøy, men det er foreløpig lite fra nasjonalt hold. En samtale rundt sentrale temaer i fagene er å anbefale framfor en test som ikke er tilpasset målgruppen. En samtalebasert kartlegging er mer fleksibel, og man kan tilpasse samtaleemner etter elevens forutsetninger og nivå. Samtalen kan for eksempel ta utgangspunkt i et bilde eller konkrete gjenstander som åpner for elevens erfaringer og refleksjoner rundt faglige tema. Det anbefales å bruke tospråklige lærere til en slik samtale, eventuelt en faglærer og tolk.

Verktøyet Kartlegging av skolefaglige ferdigheter hos nyankomne minoritetsspråklige ungdommer (Udir og NAFO 2009) er et samtalebasert kartleggingsverktøy som blant annet kan brukes som utgangspunkt for en enkel kartlegging i fagene engelsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk. NB! Første del av verktøyet overlapper til dels med Udirs nye kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk.

Kartlegging av grunnleggende matematiske ferdigheter

Denne filmen fra Skolverket i Sverige viser et eksempel på samtalebasert kartlegging av regneferdigheter hos en nyankommen elev. I kartleggingssamtalen brukes blant annet bilder og knapper som hjelpemiddel.

Skolverket, 2016

Kartlegging av norskferdigheter

Kartlegging av elevens norskferdigheter skal foregå både i forbindelse med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og underveis i opplæringen slik at læreren kan følge med på elevens progresjon og tilpasse undervisningen etter elevens behov. I tillegg skal opphør av enkeltvedtak også fattes på grunnlag av kartlegging.

Utdanningsdirektoratets nye digitale kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for grunnskole og videregående er alderstilpasset og kartlegger ferdigheter i lesing, skriving, ordforråd, muntlig kommunikasjon og uttale på tre nivåer.

Les mer om verktøyet: Nytt kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk

Kartlegging vs. testing

Kartlegging er ikke det samme som testing, selv om ulike tester ofte brukes som del av en kartlegging. Språk er komplekse kommunikasjonssystem, og en elevs samlede språkferdigheter kan ikke kartlegges ved hjelp av en enkel test. Observasjoner foretatt av kompetente lærere i undervisningssituasjoner er også en form for kartlegging. Både observasjoner, samtaler, skriftlige og muntlige framstillinger, svar på prøver og på oppsatte skjemaer kan bidra til å gi en oversikt. En kan samle på det som produseres av språklige uttrykk i en mappe, såkalt mappevurdering.

Tester av delferdigheter kan være med på å danne et bilde av elevens språkferdigheter, men en dårlig test eller en test som er brukt annerledes enn den var tiltenkt, kan resultere i at vurderingen av eleven blir feilaktig. For eksempel er en leseprøve laget for norske majoritetselever ikke uten videre egnet for en elev med norsk som andrespråk. Å tolke elevers resultater på norske leseprøver kan være krevende når elevene er i en fase hvor de skal tilegne seg norsk som andrespråk.  Utfordringer med å lese raskt og nøyaktig eller å forstå tekster kan tolkes som tegn på lesevansker, mens det kanskje egentlig er elevenes manglende ordforråd på norsk eller kjennskap til og erfaring med norsk ortografi som er utfordringen. Det er da å anbefale at man gjør kvalitative vurderinger av hvordan eleven leser (høytlesing) og skriver (diktat og tekstproduksjon). I tillegg er dynamisk kartlegging spesielt egnet for elever med norsk som andrespråk, hvor man sammen med eleven utforsker frem hva slags lesestøtte eleven trenger ut fra hvor eleven er i sin leseutvikling.

Informasjon fra flere kilder, for eksempel flere lærere som vurderer sammen, eventuelt foreldre som bidrar med sine observasjoner og elevens egne oppfatninger kan sikre konklusjonen.

Behov for spesialundervisning?

Noen elever kan i tillegg til særskilt språkopplæring ha rett på spesialundervisning (jf. Opplæringsloven § 5-1). I Veileideren Spesialundervisning (udir.no) finner du informasjon om hvordan man går fram dersom man har mistanke om at en elev kan ha rett til spesialundervisning.

Noen ganger kan det være vanskelig å holde behovene knyttet til særskilt språkopplæring og spesialundervisning fra hverandre når en kartlegger barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn.

Les mer på våre sider for PPT
Les mer om perspektiver på kartlegging av flerspråklige barn/elever.

Relevant faglitteratur om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Berggren, Harald; Sørland Kjartan og Alver, Vigdis 2012: God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Damm Akademiske, Oslo

Bjerkan, K. M., Monsrud, MB. og Thurmann-Moe, A.C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk

Bøyesen, Liv 2017: Kartlegging i et minoritetsspråklig perspektiv. I: Lunde, M. og Aamodt, S. (red.): Flerspråklig og inkluderende opplæring. Bergen: Fagbokforlaget.

Bøyesen, Liv 2014: Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Årg 98, nr 4, s 286 -297. Universitetsforlaget.

Bøyesen, Liv 2014:Underveisvurdering- en norsk tekst av en flerspråklig elev. I: Trude Kringstad og Trygve Kvithyld (red): Vurdering av skriving. Fagbokforlaget. Skrivesenteret.

Bøyesen, Liv 2006: Kartlegging og utredning – sikring eller marginalisering? I: Brock-Utne, Birgit og Bøyesen, Liv (red): Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen: Fagbokforlaget.

Carlsen, C. & Moe, E. (2019). Vurdering av språkferdigheter (1. utgave. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Cummins, Jim 1984: Bilingualism and Special Education. Issues in Assessment and Pedagogy. Clevdon, Avon: Multilingual Matters.

Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet: en håndbok i utredning og vurdering (2. utg. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Fulland, H. og Monsrud, M-B., (2020). Inkluderende læringsfellesskap for nyankomne elever med og uten særskilte behov i videregående skole. I: Siv Hillesøy, Eli Marie Killi, Ann-Elise Kristoffersen (red.) Fellesskap i lek og læring. Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv. Statped

Kjelaas, I. (2021). Språkkartlegging. I M. Nygård & C. B. Bjerke (red.) Norskboka 1-7. Oslo: Universitetsforlaget.

Krogtoft, Marit, 2013: Fortellinga som grunnlag for akademisk refleksjon og opplevelse. I:Sjøvoll, Jarøe g Johansen, Jan-Birger (red.) Innovasjon i utdanningen. Fra barnehage til høyere utdanning. Akademika forlag, Oslo/Trondheim

Randen, Gunhild Tveit 2014: Tilstrekkelige ferdigheter i norsk? Kartlegging av minoritetsspråklige skolebegynneres språkferdigheter. Doktoravhandling ved UiB.

Refsahl, V. (2012). Når lesing blir vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Oslo: Cappelen Damm AS.

Palm, Kirsten, Ryen, Else 2014: Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen , i Acta Didactica Norge Vol. 8 Nr. 1 Art. 7