Kompetanseheving

NAFO utvikler nettbaserte kompetanseutviklingskurs for barnehage og skole. Målgruppen er barnehagepersonale og lærere i grunnskolen og videregående opplæring.

Det er lagt opp til en barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling der hele personalet deltar. Kursene vil ta for seg ulike temaer med kortere introduksjonstekster, refleksjonsspørsmål, miniforelesninger, fordypningsartikler, filmer og oppgaver/tips til praksis. Innholdet til kursene legges ut fortløpende.
 

Andrespråkslæring og dysleksi

De fleste klasser har én eller flere elever med dysleksi (Dysleksi Norge). Blant disse er det også elever med norsk som andrespråk. Lancaster University har laget nettkurset Dyslexia and Foreign Language Teaching som lærere kan følge for å lære mer om hvordan man kan legge til rette for elever med dysleksi i andrespråks- og fremmedspråksundervisningen.

Innhold i kurset

I kurset får du en innføring i teori knyttet til dysleksi, og hvordan det å ha dysleksi kan påvirke det å lære et nytt språk. Samtidig legges det stor vekt på hvordan du kan jobbe i praksis for å hjelpe elever med dysleksi i språklæringen. Kurset tar utgangspunkt i hvordan det er å lære engelsk for elever med et annet morsmål, men mye av både teorien og de praktiske tipsene er overførbare til norsk som andrespråk.

Praktisk gjennomføring

Kurset er delt i fire økter som hver er estimert til å ta fire timer. Hele kurset er tenkt gjennomført over fire uker. Kurset består av videoer og artikler av ulik lengde. Videoene inneholder miniforelesninger, intervjuer, konkrete tips og eksempler fra praksis. De korte artiklene er lett tilgjengelig og enkle å lese. De lengre artiklene er nedlastbare og gir anledning for litt mer fordypning og teori.

Lenker

Dyslexia and Foreign Language Teaching

Kartlegging og utredning (NAFO)

Dysleksi og fremmedspråk (Fremmedspråksenteret)

Dysleksi Norge

Ressursar til uttaleundervisning

NAFO har samla ressursar som kan vere til hjelp i arbeid med uttale. Nokre av ressursane kan elevar og deltakarar arbeide med på eiga hand, andre kan vere til inspirasjon og nytte for lærarar.

Fokus på uttale

Uttaleundervisning spelar ofte ei mindre rolle enn grammatikk- og ordforrådsundervisning i andrespråksklasserommet (Husby 2015), og undervisninga dreiar seg ofte om uttale av enkeltlydar. Men forskarar argumenterer for at det er grunn til å ha eit større fokus på aspekt som trykkplassering, prosodi og intonasjon (Husby og Kløve 1998; Harnæs 2008). Øvingar som dramatisering og rollespel kan nyttast for å fokusere på desse aspekta. I denne filmen kan ein sjå eit eksempel frå Sverige der nyankomne elevar i ungdomsskulen arbeider med uttale gjennom drama:

Samanlikning av språk

Å samanlikne lydinventaret i morsmålet og norsk kan vere bevisstgjerande for både innlæraren og læraren. Læraren kan hente informasjon om morsmålet til elevane frå kontrastive analysar, som kan hjelpe til å forstå kva ein bør prioritere å bruke tid på i uttaleundervisninga. Elevane/deltakarane bør få hjelp til å sjå fellestrekk og ulikskap i lydinventara ved å samanlikne språka. Ein kan sjå eit enkelt døme på dette på barnetrinnet i denne filmen:

Digitale ressursar
  • Uttale.no er ein ressursbank for elevar og lærarar med videoar, PowerPoint til bruk i klasserommet, diktatar og kvissar. Sida er laga av Cecilie S. Knudsen som er universitetslektor i norsk for utlendingar ved NTNU.
  • Multisensorisk uttaleundervisning presenterer ein metode for uttaleundervisning, utarbeidt av norsklektor Snorre Karkkonen Svensson, med informasjon om norsk uttale og forslag til aktivitetar i klasserommet.
  • Programmet CALST (Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor) lar elevane/deltakarane øve uttale av ord og uttrykk på åtte norske dialektar med oppgåver tilpassa morsmålsbakgrunn. Programmet er utvikla ved NTNU.
  • Appen Norwegian Pronunciation byggjer på same teknologi som CALST og er også utvikla ved NTNU. Appen har uttaleøvingar tilpassa morsmålsbakgrunn. Den kan lastas ned for iPhone og Android.
  • Videoførelesningar med førsteamanuensis ved NTNU Olaf Husby om mellom anna uttaleundervisning og trykk, lengde og tonelag
Litteratur

Harnæs, L. A. (2008). Uttale og uttaleopplæring i norsk som andrespråk. I E. Selj & E. Ryen (Red.), Med språklige minoriteter i klassen (2. utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Husby, O. (2015). Andrespråk og uttale. I K. M. Eide (Red.), Norsk andrespråkssyntaks. Oslo: Novus forlag.

Husby, O. & Kløve, M. H. (1998). Andrespråksfonologi. Teori og metode. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Spesialist i opplæring av minoritetsspråklige elever

For å bidra til gode opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever og økt kompetanse på skolene, åpnes det nå for at skoleeiere kan søke tilskudd til lærerspesialister i opplæring av minoritetsspråklige elever. Dette er blant annet en oppfølging av tiltak 12 i Regjeringens integreringsstrategi. Les mer om funksjonen som spesialist i opplæring av minoritetsspråklige elever på Utdanningsdirektoratets nettside.

Hva er en lærerspesialist?

En lærerspesialist er en lærer som er særlig faglig oppdatert innenfor sitt felt, og som fungerer som en ressursperson i profesjonsfellesskapet og bidrar i skolens utviklingsarbeid. Formålet med funksjonen som lærerspesialist er å gi lærere mulighet til profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter i klasserommet.

Hvem kan bli lærerspesialist?

Lærere i grunnskolen og videregående opplæring, og lærere som underviser voksne på disse nivåene, kan bli lærerspesialister. Det stilles krav til 30 studiepoeng i andrespråksdidaktikk/-pedagogikk og/eller flerkulturell pedagogikk eller tilsvarende realkompetanse, i tillegg til 60 studiepoeng i et relevant skolefag. Det stilles også krav om minst fem års erfaring som lærer. Lærerne kan rekrutteres fra egen skole eller fra universitets- eller høgskolesektor. Det finnes mer informasjon hos Utdanningsdirektoratet.

Hvordan søker man?

Det er skoleeier som kan søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Fristen er 12. april. På Utdanningsdirektoratets hjemmeside finner man lenke til søknadsskjema.

Studium knytt til mangfald i skule og barnehage

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod i Noreg knytt til norsk som andrespråk og fleirkulturell kompetanse i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du kan lese meir om vidareutdanning for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Det er fleire studietilbod knytt til Kompetanse for kvalitet. Desse studia har søknadsfrist allereie 1. mars.

Tilbakeblikk på NAFO-konferansen 2018

Foto: Majja Jansson fra Elvebakken videregående skole

19. og 20. november gikk NAFO-konferansen av stabelen. Temaet for konferansen var «Mangfold i barnehage og skole». Under denne fanen var det samlet mye variert innhold, og i alt deltok eller bidro over 500 personer til årets konferanse.

Plenumsforedrag

Første dag av konferansen begynte med en felles del for alle deltakere. Etter at deltakerne hadde blitt ønsket velkommen, kåserte Mette Elisabeth Nergård fra grunnskolelærerutdanningen på OsloMet over tittelen «Mangfoldet som glapp». Hun delte perspektiver fra sin oppvekst i et samisk distrikt på 1960-tallet, hvor verken samiske språk eller kulturuttrykk fikk en plass på skolen. Mangfoldskompetanse og transspråking var temaet for de to påfølgende foredragene. Tony Burner fra Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet viste hvor viktig  det er å synliggjøre og anerkjenne mangfold og ga eksempler på mangfoldskompetanse. Temaet til Joke Dewilde fra Universitetet i Oslo var blant annet transspråking som pedagogisk strategi i barnehager og skoler.

Barnehagesesjon

Etter lunsj delte deltakerne seg i to ulike sesjoner for skole og barnehage, som begge hadde tre innlegg. Katrine Giæver, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, startet barnehagedelen med et innlegg om atmosfærer i barnehagens språkarbeid. Den neste ut var Torild Marie Olsen fra Universitet i Agder som presenterte sitt doktorgradsarbeid som omhandler samtaler mellom ansatte i barnehagen og flerspråklige barn. Barnehagedelen ble avsluttet av Marcela Bustos fra OsloMet som i samarbeid med Lillian Århus Ekerhovd og Siv Anne Waage fra Fjell kommune snakket om hvordan en kan få til et godt foreldresamarbeid med foreldre som er nyankomne flyktninger.

Skolesesjon

På skolesesjonen handlet det om ressurser og pedagogikk i møte med flerspråklige elever i klasserommet. Kirsten Palm, fra OsloMet,  viste både hvordan flerspråklighet kan synliggjøres og brukes som ressurs i klasserommet, og hvordan den også kan ignoreres og undertrykkes. Olaf Husby holdt et innlegg om utviklingen av nettressurser ved NTNU. Han fortalte blant annet om ressursen LearnNow og hvordan prosjektet hadde vokst og nye grupper og behov kommet til. Sist ut på skoledelen var NAFOs rådgiver Hanne Haugli, som for tiden er stipendiat ved UiO. Hun holdt et innlegg om hvordan en kan drive skrivestøttende opplæring i heterogene klasserom ved hjelp av sjangerpedagogikk.

Konferansemiddag med kulturelle innslag

På kvelden deltok en del av deltakerne på en festmiddag med kulturelle innslag, blant annet gitarspill og Bollywood-dans.

Språkkonferanser

På dag to kunne deltakerne velge mellom ulike paralleller og workshops (se oversikt her), og tiden etter lunsj var satt av til språkkonferanser. Et viktig formål med NAFO-konferansen er å skape en møteplass for tospråklige lærere. Fordelt rundt omkring på OsloMet foregikk det ti ulike språkkonferanser på arabisk, dari og pashto, litauisk, kurdisk, polsk, russisk, somali, tamil, thai og tigrinja.
Her
kan du lese om de ti språksesjonene på NAFO-konferansen.
 

  • Her kan du finne presentasjonene fra alle innleggene.
  • Her kan du se opptak av plenumsforedragene og skolesesjonen.
  • Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord