Organisering

For å ivareta minoritetsspråklige elevers behov og rettigheter knyttet til Opplæringsloven § 2-8 er organiseringa av særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring viktig.

Særskilt språkopplæring i ordinær klasse

Det er ulike måter å organisere den særskilte språkopplæringen på. Uansett hvilken måte man velger er det viktig at elevene får et helhetlig opplæringstilbud. Det er en fordel om skoleeier tar ansvar for å utarbeide retningslinjer for organiseringen av opplæringen. Ledelsen ved den enkelte skole bør legge til rette for samarbeid mellom lærerne og timeplanlegging som gir elevene et best mulig tilpasset og helhetlig tilbud. Organisering gjelder ikke bare kommunal ledelse og ledelse ved den enkelte skole. Som lærer i en flerspråklig klasse, må man tenke på hvordan man organiserer undervisningen og ta hensyn til hver elevs behov.
Særskilt språkopplæring omfatter særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rettighetene knyttet til særskilt språkopplæring finner du i Opplæringslovens § 2-8.

Opplæring av nyankomne elever

Innføringstilbud

Opplæringsloven §2-8 gir mulighet for å organisere særskilt språkopplæring i egne innføringstilbud. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever – veileder og eksempelsamling, som gir oversikt over regelverket og ulike former for organisering av innføringstilbud.

Kommunestørrelse, geografi, antall nyankomne elever, fordeling på skoler i kommunen og kompetanse er faktorer som virker inn på hvordan innføringstilbud organiseres. Nedenfor gis det eksempler på ulik organisering av innføringstilbud fra skoler og kommuner over hele landet.

Innføringsskole

I Stavanger er innføringsskolen 1.-7. en del av Johannes Læringssenter. De gir et fulltids grunnskoletilbud med hovedfokus på norskopplæring til alle barn i 1. – 7. klasse som ennå ikke kan mye norsk språk. Mer enn 200 barn får hvert år opplæring på Johannes, og de kommer fra omtrent 30 forskjellige land.
Les om Innføringsskolen

I Kristiansand er tilbudet for nyankomne elever fra 1.- 10.klasse sentralisert ved en egen skole i kommunen. På Mottaksskolen får elevene den første intensive opplæringen i noen uker før de plasseres i grupper etter alder. Skolen har en egen gruppe for førstetrinnselevene og en egen alfagruppe for elever som lærer å lese og skrive.
Les om Mottaksskolen

Innføringsklasse

Innføringsklasser

I Kristiansund har Allanengen skole innføringsklasse for alle nyankomne elever fra 1. -7. trinn. Innføringsklassen er delt i tre grupper, en for førstetrinnslever, en gruppe med elever fra 2.-4. trinn og en for 5.-7. trinn. For 1. trinnselevene er tilbudet et delvis integrert tilbud. Det vil si at elevene går tre timer hver dag i innføringsklassen og to timer pr. dag i ordinær klasse.
Les om innføringsklassene ved Allanengen skole

Velkomstgruppe

I Asker har Hagaløkka skole har en egen velkomstgruppe for nyankomne elever. Velkomstgruppen har elever fra 4.-7. trinn, og er den eneste velkomstgruppen for mellomtrinnselever i kommunen.

Se intervju med undervisningsinspektør, ved Hagaløkka, Trond Arne Zweidorf:

Delvis integrert tilbud

I en del kommuner organiseres innføringstilbudet som et delvis integrert tilbud, der eleven får noe av opplæringen i en egen gruppe og resten av tiden i ordinær klasse. En slik organisering krever at flere lærere har andrespråkskompetanse og kjennskap til flerkulturell pedagogikk, og den bidrar til å involvere og ansvarliggjøre flere lærere i opplæringen av nyankomne elever.

Bankgata ungdomsskole i Bodø tilbyr nyankomne elever halv dag i innføringsklasse og halv dag integrert i ordinære klasser. Dette gir alle lærere et ansvar for integrering av nyankomne elever, det gir nyankomne elever kontakt med norskspråklige elever samtidig som man ivaretar behovet for intensiv språkopplæring i egen gruppe.

Les om innføringsklassen på Bankgata
Se film om organiseringen av innføringstilbud på Bankgata.

Halsen skole har innføringsklasse for alle nyankomne elever i Stjørdal kommune. Elevene er i innføringsklassen cirka 3/4 av undervisningstiden. Der undervises det i grunnleggende norsk, grunnleggende matematikk, enkel engelsk, samfunnsfag og naturfag. Resten av tiden går disse elevene i ordinær klasse der de får undervisning i praktisk-estetiske fag, samt engelsk for de som har nytte av det. Elever i innføringsklassen har derfor to klassetilhørigheter og to kontaktlærere.

Les mer om Halsen skole.

Fra innføringsklasse til ordinær klasse

Hvor lenge en elev har behov for innføringstilbud vil variere stort. Uavhengig av om elevene skal fortsette på samme skole eller overføres til nærskolen, er det en fordel om de tidlig blir kjent med klassen de skal over i. I mange kommuner er tilbudet organisert slik at elevene tilhører en ordinær klasse, men er hele eller deler av tiden i innføringstilbudet. For elever som har hele undervisningen i innføringsklasse, kan det legges til rette for hospitering i ordinær klasse. Rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud vil nødvendigvis avhenge av hvordan innføringstilbud i kommunen er organisert. Nedenfor følger to eksempler.

Film: Overgang mottaksklasse til ordinær klasse, barnetrinn

I Asker kommune er alle nyankomne elever samlet i velkomstklasser ved to skoler. Overføringsprosessen til den klassen en elev skal begynne i, starter allerede etter tre til fire måneder. Alle elevene i mottaksklassen har besøksuker i sine ordinære klasser hver femte uke, enten de skal fortsette på samme skole eller på en annen skole. Gjennom besøksukene får elevene anledning til å bli kjent med lærere og elever de skal være sammen med videre.

Film: Overgang fra innføringstilbud til ordinært tilbud, ungdomstrinn

På Bankgata ungdomsskole i Bodø gis det intensiv norskopplæring i innføringstilbud første halvdel av dagen, mens elevene følger ordinære timer på trinnet etter lunsj med støtte fra tospråklige lærere og andre individuelle tilpasninger. Timeplanen for hele skolen er tilpasset slik at flest mulig praktiske fag legges på slutten av dagen. En slik modell er mulig fordi de aller fleste nyankomne elever fortsetter på Bankgata når de er ferdige med innføringstilbudet.

Overganger i utdanningsløpet

Barnehagen og skolens innføringstilbud gir ofte trygge rammer for nyankomne barn og unge. Ofte har innføringstilbud relativt kort varighet og mange vil begynne på skolen eller gå over til ordinær undervisning etter relativt kort tid. For noen kan det skape usikkerhet og by på store utfordringer. Det er derfor vesentlig at ansatte på ulike nivåer samarbeider for å lette overgangen og at integrering og inkludering er et felles prosjekt på skolen.

Fra barnehage til skole

Overgangen fra barnehage til skole er en stor omveltning for de fleste barn. Nyankomne og minoritetsspråklige barn kan være en ekstra sårbar gruppe. Et godt samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre kan lette overgangen og sikre en kontinuitet i utdanningsløpet. For barna er det viktig å bli kjent med skolen de skal begynne på. Det kan gjøres ved at skolen inviterer til møter med barna og deres foresatte før skolestart.

Skoleklubb

På Hagaløkka skole i Asker inviteres alle skolestartere med familier til Skoleklubb hver måned det siste halvåret før de begynner på skolen. Formålet med skoleklubben er at barna skal få delta i hyggelige skoleforberedende aktiviteter samtidig som de foresatte får mulighet til å bli kjent med hverandre og den skolen barna skal begynne på.

På Hagaløkka er det ansatt en overgangslærer som jobber to dager i uka i barnehagen og to dager på skolen. Det er overgangslæreren og lærere som skal ha elevene når de begynner i 1. klasse som har ansvar for Skoleklubben. Se filmen om overgangen barnhage-skole:

Kurspakke fra språkløyper

I forbindelse med prosjektet Språkløyper er det laget en kompetansehevingspakke om overgang mellom barnehage og skole. Kompetansehevingspakken er delt i syv økter og del nummer seks handler om flerspråklige barn. Økten gir innsikt i andrespråksinnlæring, språkaktiviteter og kartlegging knyttet til minoritetsspråklige barns språkutvikling.
Gå til kurspakken.

Prosjektet Språkløftet

Ni kommuner deltok i et NAFO-prosjekt kalt Språkløftet som gikk over fire år, fra 2007 -2011. Ett av målene i prosjektet dreide seg om god sammenheng mellom barnehage og skole. Det ble laget en samlerapport fra prosjektene «Sammen om språk» der ett av kapitlene handler om overgang mellom barnehage og skole. Her gis det flere eksempler på gode tiltak som kan lette overgangen mellom barnehage og skole for barn og familier.

Last ned prosjektrapporten «Sammen om språk».

Samarbeid

Uansett modell er det viktig at samarbeidet mellom lærere i innføringstilbud og i ordinær klasse starter tidlig slik at lærerne sammen kan finne ut når og hvordan overgangen skal skje. Et tiltak for å sikre god overgang er samarbeidsmøter der elev, lærere og foresatte er til stede og kan utveksle relevant informasjon. Det er viktig at foreldrene får kommunisere på et språk de mestrer. Tospråklig lærere har derfor en sentral rolle. Dersom skolen ikke har lærere som behersker foreldrenes språk, bør det legges til rette for bruk av tolk.

Ved overgang til ordinær klasse må det foreligge en kartlegging som gir informasjon om elevens norskspråklige ferdigheter. En elev som har gått i innføringstilbud, vil som regel fortsatt ha behov for særskilt språkopplæring. Gode rutiner for informasjonsformidling kan sikre at eleven får opplæring på riktig nivå og får mulighet til god progresjon.

Fra barnetrinn til ungdomstrinn

Hvor stor overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn oppleves vil variere veldig. Et godt samarbeid mellom skolene er særlig viktig for nyankomne elever. Ungdomsskolen må være kjent med elevens språkkompetanse slik at opplæringen kan tilrettelegges. Tilbudet om særskilt norsk bør være klart ved skolestart.

Skolen bør sørge for at alle nyankomne elever og deres foresatte får god informasjon om det undervisningsopplegget eleven skal ha på ungdomstrinnet. Det må legges til rette slik at de nyankomne blir del av sosiale fellesskap.

Betydningen av tospråklige lærere

Flere skoler påpeker betydningen av tospråklige lærere i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Siden tospråklige lærere ofte er ansatt i kommunen og arbeider på flere skoler, følger disse lærerne gjerne elevene mellom skoleslag. Å ha en lærer du allerede kjenner og er trygg på som snakker et språk du kan godt, kan oppleves som en stor støtte for mange nyankomne elever i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Fra ungdomstrinn og videregående opplæring

Overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring kan være spesielt utfordrende for nyankomne elever. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeiere og lærere imellom kan lette overgangen. Det er også vesentlig at lærere samarbeider for å få til god sammenheng mellom innføringstilbud / særskilt språkopplæring og ordinær undervisning. Se siden om nyankomne i videregående for mer informasjon.

Årshjul for overgang mellom ungdomsskole og videregående

Mange steder er det etablert gode rutiner for overganger. I Nordland har fylkeskommunen i samarbeid med Bodø og Beiarn kommuner gått sammen om å lage et årshjul for 10. trinn som skal forberede elever, foresatte og lærere på overgangen til videregående. I dette årshjulet er det blant annet lagt inn foreldremøte for nyankomne elever, hospitering, kommunikasjon mellom rådgivere på de ulike skolene og overlevering av permer i grunnleggende norsk.
Last ned årshjul for samarbeid mellom grunnskole og videregående i Nordland, 2016-2017

Skole-hjem-samarbeid

For å forberede elever og foresatte til overgang til videregående opplæring kan det for eksempel arrangeres flerspråklige foreldremøter eller kurs, samt oppstartssamtaler med elever og foresatte.