Organisering av opplæringen for minoritetsspråklige elever i videregående

God organisering er viktig for at minoritetsspråklige elever skal få opplæring tilpasset sine rettigheter og behov. Fylkeskommuner og skoler må ha den rette kompetansen og gode rutiner. Opplæringslova § 3-12 slår fast retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring. I paragrafen presiseres det at fylkeskommunen har plikt til å kartlegge, og at det er mulighet for å organisere opplæringen i egne grupper, klasser eller skoler dersom det er til det beste for eleven.

Tilbud for elever med kort botid i Norge

Elever som kommer til Norge sent i skoleløpet står overfor mange utfordringer både språklig og faglig. Mange av de nyankomne elevene trenger særskilt oppfølging for å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Opplæringen for denne elevgruppen organiseres på mange ulike måter. Noen kommuner tilbyr et ekstra frivillig år i grunnskolen, andre steder kan elevene gå over i grunnskole for voksne lokalisert på et voksenopplæringssenter eller en videregående skole. En tredje mulighet er å gå over i et innføringstilbud på videregående nivå. De siste årene har mange fylkeskommuner opprettet såkalte Kombinasjonsklasser der elever i alderen 16-24 med kort botid får tilbud om mer tilrettelagt grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole. Elever og foresatte må gis informasjon om hvilke tilbud som finnes lokalt, og hva slags innhold tilbudene har.

Les mer

Nyankomne 16-24
Kombinasjonsklasser
Grunnskole for voksne (udir.no)
Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring (udir.no)

Tilbud i ulike fylker

Minoritetsspråklige elever – Agder fylkeskommune
Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige – Innlandet fylkeskommune
Minoritetsspråklige – Vestfold og Telemark fylkeskommune
Vidaregåande opplæring for minoritetsspråklege – Vestland fylkeskommune
Opplæringstilbud for minoritetsspråklige – Viken fylkeskommune

Særskilt språkopplæring for elever i ordinære opplæringsløp

Særskilt språkopplæring blir organisert på ulike måter rundt om i landet, men på skoler med et visst antall minoritetsspråklige er det vanlig at det blir organisert egne grupper. Hvordan de særskilte norsktimene plasseres på timeplanen varierer også sterkt, men det er i hovedsak en av de følgende fire organisasjonsmodeller som velges.

Ekstratimer utenom ordinær skoletid

Det er flere årsaker til at noen velger denne modellen. Det som oftest framheves av skolene som gjør det, er at modellen er hensiktsmessig fordi elevene som får ekstratimer ikke mister noe av den andre undervisningen. I tillegg er det ofte enkelt timeplanmessig å organisere et slikt tilbud. Det er imidlertid helt avgjørende hvordan timene legges. Legges timene svært tidlig eller svært sent på dagen, viser erfaringene at mange faller fra.

Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag

«Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag.»

Udir-1-2020

Bruk av timer fra valgfrie programfag (studieforberedende utdanningsprogram)

«Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har:

  • Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
  • En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
  • Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen»

Udir-1-2020, kap. 3.3

Mange skoler bruker denne muligheten, men langt fra alle gir tilbud om særskilt språkopplæring i så mye som 280 timer. Mange framhever at dette er en vellykket måte å styrke språkopplæringen på. Elevene kan forholde seg til færre fag, og tiden de ellers ville blitt brukt på disse, kan brukes på norsk og eventuelt engelsk i tillegg. Ved en slik omdisponering kreves det tilstedeværelse i timene som i andre fag.

Bruk av timer til 2. fremmedspråk (studieforberedende utdanningsprogram)

Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kan melde seg opp som privatister i sitt morsmål. De kan da fritas for undervisning i 2. fremmedspråk, og timene som frigis kan brukes f. eks til særskilt språkopplæring. Dette blir ikke obligatorisk undervisning, og det registreres ikke fravær i disse timene. Det har lang tradisjon i skolen å skaffe rom for mer norskopplæring på denne måten, men det har vist seg at ikke alle møter til undervisning når den framstår som frivillig. Erfaringene viser også at et fritak for 2. fremmedspråk kan føre til økt fravær i andre fag, særlig dersom det oppstår såkalte hull i timeplanen. Likevel er dette en vanlig organisasjonsmodell, og mange skoler synes den er hensiktsmessig da den, som den forrige modellen, får ned mengden lærestoff. I stedet for å lære et nytt språk, frigjøres det altså tid til særskilt språkopplæring. For tiden kan man gå opp som privatist i 39 språk.

Les mer om omdisponering av timer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2020 (udir.no)
Norskopplæring på Vg1 yrkesfag skoleåret 2020/21

Overgang mellom ungdomstrinn og videregående opplæring

Overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring kan være utfordrende for mange, og kanskje spesielt for nyankomne elever. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeiere og lærere imellom kan lette overgangen. Det er viktig at det finnes rutiner for overføring av relevant informasjon.

Karriereveiledning

God karriereveiledning kan være en forutsetning for å foreta gode utdanningsvalg. Det er viktig at elever og foresatte får informasjon om hvilke muligheter elevene har, på et språk de forstår. Mange steder i landet holdes det egne informasjonsmøter med tolker til stede i god tid før søknadsfristen til videregående opplæring. Å ta riktige utdanningsvalg er avgjørende for å hindre frafall.

Årshjul for overgang mellom grunnskole og videregående

I Nordland har fylkeskommunen i samarbeid med Bodø og Beiarn kommuner gått sammen om å lage et årshjul for 10. trinn som skal forberede elever, foresatte og lærere på overgangen til videregående opplæring. I dette årshjulet er det er lagt inn eget foreldremøte med tospråklige lærere eller tolk, hospitering på vgs. for elever med vedtak om særskilt språkopplæring samt kommunikasjon mellom rådgivere på de ulike skolene og overlevering av permer i grunnleggende norsk.
Årshjul for samarbeid mellom grunnskole og videregående skole, Nordland, 2016-2017

Overgang fra innføringstilbud til videregående opplæring for elever med kort botid

I videregående opplæring skjer overgangen fra innføringstilbud til ordinær klasse normalt ved skolestart etter at elevene selv har søkt seg inn på ønsket utdanningsprogram. Det er imidlertid viktig at man også i innføringstilbud legger til rette slik at elevene settes i stand til å foreta gode utdanningsvalg. Som andre nyankomne trenger de informasjon om det norske utdanningssystemet på et språk de forstår.

Hospitering

Mange skoler lar elevene i innføringstilbud hospitere i ordinære klasser før de skal søke utdanningsprogram. På Åssiden videregående skole i Drammen starter man med å la elevene i innføringsklassene besøke alle utdanningstilbudene som skolen har, og deretter kan hver enkelt hospitere på utdanningsprogram de vil vite mer om. Slike hospiteringsordninger kan bidra til færre feilvalg og dermed mindre frafall.

Film: Overgang fra innføringstilbud til ordinær opplæring

I filmen forteller Solveig Bratland og Egil Schau om kombinasjonsklassene på Åssiden vgs i Drammen, og om arbeidet med å forberede elevene til ordinær videregående opplæring. Filmen er produsert av NAFO og Medieseksjonen på OsloMet i 2017.

Etter overgang til ordinær opplæring

Elever med kort botid i Norge vil møte mange utfordringer både språklig og faglig når de er overført fra et innføringstilbud til ordinær undervisning. Innføringstilbudet skal ha gitt elevene et godt grunnlag å bygge videre på, men de vil fortsatt ha behov for tilpasset norskundervisning og tospråklig støtte i fagopplæringen. Det er vesentlig at lærere i fellesskap tar ansvar for elevenes språk- og fagutvikling. Det er viktig at elevene får arbeide med utvikling av ord, begreper, språklige strukturer og ulike teksttyper i alle fag og på tvers av fag. Da vil de raskere både få god språkkompetanse og nå faglige mål.
Les mer om språkutviklende undervisning