FLORO – et flerspråklig utredningsverktøy

FLORO har tre delprøver som kartlegger underliggende kognitive funksjoner:

• Ordminne
• Rask automatisert benevning (RAN)
• Nonordrepetisjon

Delprøven Ordminne antas å være et mål på fonologisk minnefunksjon/verbalt korttidsminne, og går ut på at elever skal repetere oppleste rekker av kjente ord eller nonord. Delprøven Nonordrepetisjon antas også å måle fonologisk minne/verbalt korttidsminne, men sies i tillegg å skulle gi informasjon om underliggende fonologiske representasjoner.¹ Disse oppgavene går ut på at eleven skal gjenta et og et opplest nonord med ulikt antall stavelser og ulik kompleksitet. Den tredje delprøven RAN går ut på at eleven skal benevne rekker av tall, bokstaver eller symboler så raskt de kan. RAN er et sammensatt mål som fanger opp ulike funksjoner knyttet til prosesseringshastighet.²

FLORO kan først og fremst brukes når det er behov for å kartlegge de nevnte kognitive funksjonene gjennom et språk eleven mestrer bedre enn norsk. Nyankomne elever er derfor hovedmålgruppa.

Når flerspråklige elever har norsk som sitt klart sterkeste språk, har vokst opp i Norge, har gått i barnehage og fått sin skolegang på norsk vil det være aktuelt å benytte andre tilsvarende tester som er normert på norsk. Slike deltester finnes i verktøyene Språk 6-16 (Ordspenn), CELF-IV, Literate og LOGOS. Noen studier har vist at flerspråklige elever med lang botid ikke skårer svakere på tester som måler fonologiske minne og hurtig benevning når de sammenliknes med enspråklige elever, eller med en enspråklig norm.³ Dette er fordi utviklingen av disse kognitive funksjonene i mindre grad er påvirket av miljøfaktorer som kvaliteten på språkeksponering, sosioøkonomisk status og kultur enn språkferdigheter som grammatikk, vokabular og leseforståelse.⁴

I en del tilfeller vil man være usikker på hvilket språk eleven bør kartlegges med FLORO på. Dette vil typisk være når en elev har bodd en stund i Norge og lært en del norsk, men samtidig har erfaring med et eller flere andre språk. Blant flerspråklige elever som vokser opp i en minoritetskontekst finner man store variasjoner i språklige ferdigheter og i de kognitive funksjonene som undersøkes via FLORO, både på morsmålet og majoritetsspråket. Det er derfor ikke mulig å avgjøre hvilket språk man bør ta FLORO på kun basert på antall år i Norge eller år med opplæring på norsk. I tillegg har en studie også vist at flerspråklige barn med lang botid i Norge og skolegang på norsk, kan skåre bedre på fonologiske minneprøver på sitt eget morsmål enn på norsk.⁵ Det bør derfor alltid gjøres en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle, gjerne i samråd med eleven selv eller foresatte. Ved tvil om hva som vil gi mest pålitelig resultat, kan man gjennomføre FLORO-prøvene på både norsk og andre aktuelle språk. Da vil man redusere sjansen for at språket man har gjennomført på utgjør en feilkilde. Vi anbefaler i så fall at eleven får en god pause mellom hver gjennomføring, for å unngå interferens.

Når det gjelder RAN, vil oppgavene som innebærer å benevne tall- og bokstavsymboler fordre at elevene har kjennskap til tall og bokstaver på det språket oppgaven gjennomføres på, mens benevning av symboler kan gjennomføres uavhengig av skriftspråklige forkunnskaper.

FLORO er utarbeidet på følgende språk:

NAFO opplever økende forespørsler om FLORO på ukrainsk, og vurderer fortløpende muligheten for en utgave på ukrainsk ut fra kapasitet.

Prøvene på de forskjellige språkene er ikke rene oversettelser, men er utviklet basert på at ordene og nonordene som brukes skal ha den samme vanskegraden som i den norske utgaven – så langt dette lar seg gjøre. Dette betyr at ordene skal være innenfor samme kategori, være tilsvarende lange og komplekse samt tilsvarende frekvente innenfor det gjeldende språket. Nonordene skal være like språklydmessig komplekse og like lange som i den norske utgaven ut fra fonotaktiske regler i hvert enkelt språk. Dette betyr at nonordene i FLORO skal høres ut som meningsfulle ord i det aktuelle språket. Tospråklige lærere som er morsmålsbrukere av de ulike språkene, har vært involvert i vurderinger for å kvalitetssikre språkutgavene i FLORO.

FLORO er ikke normert og standardisert. FLORO ble pilotert i 1998-2001 og ble deretter prøvd ut på et ikke-tilfeldig utvalg av norskspråklige elever på første, andre, tredje, femte, syvende og videregående trinn. Størrelsen på det samlede utprøvingsutvalget er ca. 250 elever for Ordminne og RAN og 50 elever for Nonordrepetisjon. Det er derfor viktig å huske at bekymringsgrensene (cut-off) som er satt i FLORO kun er veiledende, og per i dag ikke kan brukes differensialdiagnostisk. For nyankomne elever med svært begrenset eksponering for og ferdigheter i norsk, eller når man er i tvil om det er riktig å undersøke disse funksjonene på norsk, finnes det ikke noe bedre alternativ tilgjengelig i dag enn FLORO. Vi anbefaler at man tolker resultatene kvalitativt og alltid i relasjon til annen informasjon.

Det er regnet ut gjennomsnitt, median, standardavvik og veiledende bekymringsgrenser basert på utprøvingen i det enspråklig norske utvalget. De veiledende bekymringsgrensene er fra 2007/8 og gjelder for følgende trinn:

• Ordminne: 1., 2., 3., 5., 7., 9. (estimert) og videregående trinn.
• RAN: 1., 2., 3., 5., 7. og videregående trinn. 
• Nonordrepetisjon: 2.-6. og 7.-vgs.

Basert på at de ulike språkutgavene skal ha tilsvarende vanskegrad som den norske utgaven, er det resultatene fra utprøvingen i det norskspråklige utvalget som ligger til grunn for å vurdere elevenes resultater på alle språk. Det finnes altså ikke egne sammenlikningsgrunnlag for hvert språk. Under utprøvingen ble imidlertid resultater fra mindre utvalg på enkelte språk sammenliknet med resultatene på norsk. Nærmere informasjon om utprøving og validering av den norske utgaven og av de ulike språkutgavene er tilgjengelig i veiledningen til testmateriellet, samt i denne teksten fra 2012:
«FLORO Kognitive språk- og leserelaterte prøver» av Liv Bøyesen.

Alle oppgavene i FLORO kan spilles av digitalt. Testinstruksjonene er også spilt inn digitalt på alle språk. I og med at elevens responser er muntlige, er riktige responser skrevet med lydskrift basert på det internasjonale lydskriftalfabetet IPA, slik at man kan følge med på rette og gale svar undervegs. Det er derfor i utgangspunktet mulig å gjennomføre FLORO på andre språk enn man behersker selv.

Det er imidlertid flere mulige feilkilder ved en slik gjennomføring, her er noen:

• Dersom det for eksempel oppstår uforutsette hendelser eller eleven har behov for ekstra forklaringer undervegs, vil en testleder ikke ha mulighet til å plukke opp eller imøtekomme dette. Man kan derfor risikere å måtte avbryte eller eventuelt begynne på nytt.
• Det kan være uvant for elever å løse oppgaver på et språk man ikke deler med den som kartlegger
• Manglende kjennskap til språklyder på andre språk kan føre til manglende nøyaktighet ved oppfatningen og skåring av rette og gale responser. Dette har vi for lite systematisk informasjon om per i dag.

Vi anbefaler inntil videre at FLORO gjennomføres av eller i samarbeid med personer som mestrer språket det testes på.

Utarbeidelsen av FLORO på ulike språk har vært et grundig og kontinuerlig arbeid fra pilotering på begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag. Undervegs har både test- og forskningsfeltet utviklet seg når det gjelder å identifisere språk- og lesevansker hos flerspråklige barn og unge. Verktøy med tilfredsstillende psykometriske egenskaper til bruk i klinisk praksis er allikevel fremdeles mangelvare både i Norge og internasjonalt.

NAFO er i gang med å oppgradere FLORO for videre bruk. Vi gjør også grundige vurderinger av hvilke muligheter vi har til å ytterligere kvalitetssikre verktøyet, og rammene dette kan skje under.

Tilgang til FLORO krever sertifisering. Kurset gir en grundig innføring i verktøyets bruksområder, administrering og tolkning. Det er en fordel for kursdeltakere å ha bakgrunnskunnskaper om flerspråklige barn, unge og voksnes språk- og leseutvikling. FLORO bør brukes i et samarbeid mellom ansatte ved skoler og PP-tjenesten i kommunen/fylkeskommunen. Målgruppene for FLORO er derfor primært PPT-ansatte og spesialpedagoger på skoler som har et særskilt ansvar for å samarbeide med PPT. I tillegg er en rekke tospråklige lærere sertifisert i FLORO for å bistå med gjennomføring av FLORO på ulike morsmål. Flere kommuner og fylkeskommuner har i dag ansatte i de ulike målgruppene som er sertifiserte i bruk av FLORO. Av personvernhensyn har NAFO ikke et tilgjengelig register over sertifiserte brukere.

FLORO er under oppgradering, men dette er langsiktig arbeid. Inntil videre kan FLORO brukes i sin opprinnelige versjon.

Nye sertifiseringskurs kommer våren 2026. Følg med på våre nettsider for mer informasjon.