Nyankomne 0–6

Å flytte fra et land til et annet er en stor endring i et menneskes liv. Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Det vil være av stor betydning at barnehagene har kunnskap om den situasjonen foreldre og barn befinner seg i for å kunne ta imot familiene og barna på en inkluderende måte.

Foto av jente som holder foreldrene sine i hendene
Foto: Yakobchuk Olena / Adobe Stock

Møt nyankomne barn og foreldre med en kultursensitiv tilnærming

I møte med nyankomne familier er det viktig å være bevisst på sitt eget kulturelle ståsted, verdier, holdninger og normer. Samtidig er det nødvendig å vise åpenhet, toleranse og respekt for familier som kommer fra kulturer som er forskjellige fra det som er normen i majoritetssamfunnet i Norge. 

Ulik kjennskap til barnehage

Barnehagen er et pedagogisk omsorgstilbud for småbarn og er en stor del av småbarnsfamiliers liv i Norge. Et tilsvarende tilbud fins ikke alltid i opprinnelseslandet til nyankomne familier. Noen familier vil derfor være skeptiske til å ha barna sine i barnehagen. Nyankomne familier som ikke har kjennskap til barnehage fra før, trenger ofte mer informasjon om hva barnehagen er og hvordan barna har det i barnehagen for å være trygge på tilbudet.

Kulturelle ulikheter

Familier og barn som flytter til Norge, tar med seg andre kulturelle rammer enn de som er vokst opp i det norske samfunnet. Dette kan føre til misforståelser i dagliglivet. Disse misforståelsene kan også oppstå i barnehagen, og man kan unngå dette ved å kommunisere om rutinene/praksisen barnehagen har. Et eksempel på dette kan være å ikke forstå ulike rutiner barnehagen har når det blant annet gjelder å sove ute, gå på tur når det regner eller brødskiver i en matpakke. For barna kan det handle om å ikke forstå ulike typer lekemateriell eller aktiviteter som foregår i barnehagen fordi barna ikke har kjennskap til disse fra før. De ansatte i barnehagen bør bidra til at nyankomne barn får være med i lek og oppleve at det de kan og det de har med seg i barnehagehverdagen, har en verdi i fellesskapet. 

Ulikt begrep om tid

Familier kan ha vokst opp med et annet forhold til tid enn det som preger hverdagen i Norge. Tidsbegrepet til familiene som kommer til barnehagen, kan være kulturpreget og et tidspunkt betraktes ikke alltid som noe eksakt. Snakk med foreldrene om dette og viktigheten av å møte presis til avtaler. 

Religion

Noen familier kan ha vokst opp i samfunn der ulike former for religionsutøvelse er en synlig del av hverdagen. Vis interesse for familiens religion og religiøse praksiser.   

Verdier og normer

Verdier og normer kan være forskjellige fra landet som familien kommer fra og det de møter i Norge. Barn i nyankomne familier får en fler- og krysskulturell oppvekst. Å være krysskulturell vil si at du møter ulike kulturer, for eksempel hjemme og i barnehagen. Både foreldre og barn kan oppleve krysspress mellom det barnehagen og familien forventer av dem. 

Les om krysskulturelle barn og ungdom (imdi.no)

Klima og årstider

Foreldre og barn som kommer fra land med et annet klima enn i Norge, kan streve med lys- og mørkeforholdene. Mye nedbør og kulde kan også være uvant, og både foreldre og barn kan trenge kunnskap om påkledning for å unngå å bli våte og kalde.  

Gi nyankomne en god start i barnehagen

Gjør klar avdelingen

Ta deg tid til å gjøre klar avdelingen før du mottar nye barn og foreldre i barnehagen. Heng for eksempel opp plakater med ulike språk slik at foreldrene kan gjenkjenne sine språk i barnehagen og føle seg velkomne.

Flerspråklige plakater (morsmål.no)

Oppstartssamtale

Inviter til et møte med familien før oppstart. Dette møtet kan være i barnehagen eller hjemme hos familien.  

Oppstartsamtale er en planlagt og strukturert samtale der barnehagelærer blir bedre kjent med familien, avklarer forventninger og gir nødvendig informasjon om barnehagen. Når barnehagen har sitt første møte med familien, er det viktig å bli kjent og gi litt informasjon om det viktigste som handler om oppstart og tilvenning i barnehagen. 

Hjemmet er en trygg omgivelse for foreldre og barn. Å møte familier som skal starte i barnehagen i hjemmet, kan være en fin start for alle. Formålet med å ha første møtet med barnehagen i hjemmet til barnet er å danne et bedre grunnlag for å bli kjent i trygge omgivelser. Barnehagen er gjester på familiens hjemmebane og maktforholdet mellom barnehagen og familien blir mindre fremtredende. På hjemmebesøk kan pedagogen gjerne ha med seg en egen bildebok fra avdelingen til barnet, der det er bilder av de ansatte, rommene, lekene, hvordan plassen i garderoben ser ut og lignende. Fokuset under hjemmebesøket er å bli kjent med familien. Det lurt å sende ut et brev med punktene som barnehagen ønsker å snakke om på forhånd, slik at ingenting kommer overraskende på foreldrene.  

Punkter til oppstartssamtalen

Les mer om samarbeid mellom hjem og barnehage

Finn ut mer om foreldrenes og barnas språk 

Undersøk tidlig hvilke språk foreldrene og barna snakker, og hvilke språk dere deler for å forstå hverandre. Finn ut om det er behov for å bruke tolk. Bruk av tolk er viktig for å sikre at alle samtalepartnere får en god forståelse av samtaleinnholdet. Dette er særlig viktig på mer formelle møtepunkter, for eksempel oppstartsamtale, foreldresamtale og foreldremøter. 

For å få mer informasjon om barnets samlede språkkompetanse kan man bruke Samtaleguide om barnets morsmål (udir.no) som en del av den første samtalen med foreldrene. 

Bruk av tolk

Som fagperson har man plikt til å bruke en kvalifisert tolk til å tolke når det er behov for det. Barn, kollegaer, venner eller bekjente skal ikke tolke. Ukvalifiserte tolker kan føre til mange misforståelser. I Norge har vi et nasjonalt tolkeregister som inneholder kvalifiserte tolker. Tolkene i registeret har utdanning, statsautorisasjon eller kurs i tolking i offentlig sektor. På Nasjonalt tolkeregister (tolkeregisteret.no) kan du enkelt søke etter land eller språk og alle tolkene har et digitalt bevis. Alle arbeidsplasser i det offentlige skal ha rutiner for bestilling og bruk av tolk. Der kan du finne informasjon om hvor og hvordan du bestiller tolk. Det er lurt å sende inn en bestilling til tolketjenesten så fort det er avklart at det er behov for bistand.  

Les mer om bruk av tolk i barnehage og skole

Lær deg noe positivt om landet familien kommer fra

Land som er rammet av krig, katastrofer eller andre uheldige hendelser, kan man ofte høre noe om gjennom media. Det kan være lett å danne seg et negativt bilde av disse landene. Derfor er det lurt å forsøke å lære seg noe positivt om landene som det kommer nyankomne barn og foreldre fra. De fleste liker å bli møtt med noe positivt du har hørt eller lært om landet de kommer fra, istedenfor å bli identifisert med noe negativt.

Lær å uttale navn riktig

Lær foreldrenes og barnas navn fra start og etterstreb å uttale navnene slik familien selv uttaler navnene på sine språk.  

Forbered barnegruppa på mottak av nyankomne barn 

Hos eldre barnehagebarn kan det være fint å forberede avdelingen/gruppa på at det begynner et nytt barn på avdelingen som nylig har flyttet til Norge. Det vil avhenge av barnas alder hvordan det bør gjøres. Snakk med barna i forkant om hvordan de selv ville bli mottatt dersom de flyttet til et nytt land der de ikke kunne språket.  

Skap gode rammer i barnehagehverdagen

Organiser bli-kjent-aktiviteter på avdelingen 

Bruk tid på bli-kjent-leker/aktiviteter i barnegruppa som ikke krever norskspråklige ferdigheter for å kunne delta og få gode opplevelser sammen i barnehagen. Det å bli med i ulike leker der språkferdighetene ikke er avgjørende, kan være en fin inngang til lek. Leker som lettere kan lekes uten å ha så god kjennskap til det norske språket enda, er bl.a. ulike sang- og regleleker eller forskjellige spill. 

Tips til aktiviteter med utgangspunkt i Bildetema

Ha god struktur på dagene

Et nyankommet barn skal tilvennes barnehage på lik linje med andre barn som begynner i barnehagen, men man må ta høyde for at barnet ikke behersker norsk. God struktur på dagene er viktig fordi barnehagehverdagen kan virke kaotisk og uforutsigbar. Gi barnet god tid til å venne seg til den nye hverdagen. 

Å ha faste rutiner i barnehagen skaper forutsigbarhet for barna i barnehagen. Slike rutiner kan være en del av felles begynnelse og avslutning på aktiviteter og gjøremål. At barn får faste plasser for eksempel i garderoben, under måltider og samling, kan skape trygghet. Det kan være lurt å ha en dagsplan hengende på avdelingen som viser barna hva som skal skje i løpet av dagen. Bruk gjerne dagsplanen aktivt sammen med barna. 

Vær bevisst på eget kroppsspråk

Vær bevisst eget kroppsspråk. Kroppsspråk utgjør en viktig del av kommunikasjonen vår med andre mennesker, selv om mange ikke tenker så nøye over det. Til tross for at man bruker samme ord, kan kroppsspråket formidle ulike budskap. Dersom det for eksempel er motsetning mellom ord og kroppsspråk, kan det skape forvirring hos den man snakker med. Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur. Hvis man ikke er kjent med en annen kulturs kroppsspråk, kan dette være med på å skape vansker i kommunikasjonen eller misforståelser. På samme måte kan kroppsspråk være en effektiv måte for å understreke et budskap og dermed ha kommunikasjonsverdi.  

Bruk flerspråklighet som ressurs

For å unngå at barn blir passive og tause kan en systematisk og aktiv bruk av barnas språk være en ressurs i barnehagen. La barna få uttrykke seg med hele sitt språklige repertoar, og bruk bilder og oversettelsesverktøy. Vis interesse for barns morsmål. La barn og ansatte som deler samme språk hjelpe hverandre med å oversette ord eller meningsinnhold. Det kan øke barnas forståelse, trivsel og motivasjon for deltagelse i lek. 

Les om språkarbeid i barnehagen

Gi barna pauser

Det kan være svært krevende for barn å tilegne seg et nytt språk, forstå alt som er nytt i barnehagen og samtidig befinne seg i en ny kulturell kontekst. La barna få pauser og være med på aktiviteter som kan skape mestring og glede. Noen barn kan oppleve avmakt når de ikke behersker språket i leken og blir utenfor sammen med majoritetsspråklige barn. Legg opp til formingsaktiviteter fri fra forventninger, med prosessen som mål fremfor det ferdige produktet. Johanne Ilje-Lien ved OsloMet har tidligere holdt et webinar om hvordan vi kan skape estetiske miljøer som inviterer og engasjerer selv de tause stemmene til deltakelse og samtale.

Se webinaret Å få øye på det tause som blir sagt

Observer barnet

Observer barnets relasjon til andre barn og voksne, og vær spesielt oppmerksom på nyankomne barn som opplever å stå utenfor lek, opplever rasisme eller mobbing. Vær tett på barn som viser tegn til mye frustrasjon, som stadig er i konflikt eller som viser destruktiv adferd, og vurder hva du trenger støtte til som barnehagelærer. 

Traumer og reguleringsvansker

Lekens verdi

Det kan være vanskelig for små barn å sette ord på følelsene sine og gjøre seg forstått. Traumatiserte barn kan ha reguleringsvansker i barnehagehverdagen uten at det er en synlig grunn til vanskene.  Barns lek er en kilde for oppdagelser, læring og mestring i hverdagen og bidrar til at barn får en bedre forståelse for verden som omgir dem. Gjennom lek oppdager barna verden og leken er med på å gi barna mening i hverdagen. Gjennom lek blir barn kjent med egne begrensninger samt med grensene rundt dem. Lek er en del av barnets natur og er dermed også et fristed for barna. Får barn gode opplevelser gjennom lek, er dette med på å støtte barns utvikling på en positiv måte. Traumatiserte barn – avdekket eller uavdekket – har godt av å oppleve positive følelser, trygghet, glede og kjærlighet. Leken kan bidra med dette. Når barn får gode opplevelser gjennom lek, kan dette støtte hjernen i å reparere vanskelige opplevelser som sitter i kroppen. Ved at ansatte i barnehagen sørger for at alle barn får være med i lek, gir vi også barn som sliter med å komme inn i leken mulighet til å oppleve positive følelser gjennom lek. Dette er noe som kan hjelpe barn i deres bearbeiding av traumer. 

Les mer om flyktingbarns traumer (rvtssor.no)

Søvn og konsentrasjonsvansker

Som følge av migrasjon og store stressbelastninger kan noen barn ha søvn- og konsentrasjonsvansker. Dette kan påvirke hvordan man fungerer i barnehagen. Vis omsorg for barna og vær i dialog med foreldrene om hvordan barnehagen kan støtte barnet. 

Tillit og mistenksomhet

Barn og familier som har opplevd krig og flukt, kan ha opplevd krenkelser og svik fra andre mennesker. For disse barna kan det ta tid å skape tillit til andre mennesker. Enkelte barn kan virke mistenksomme i møte med barnehagen.  

Benytt andre fagpersoner

Dersom barn eller familier skulle trenge hjelp og oppfølging utenfor ditt kompetanseområde som barnehagelærer, er det viktig å ha gode rutiner for henvisning til andre som kan hjelpe. Vær i dialog med foresatte om henvisninger. 

Bearbeid vanskelige inntrykk

Barn og familier som er trygge på deg som barnehagelærer, kan fortelle deg om opplevelser fra sitt hjemland, fra eksil eller fra reisen til Norge. Noen barn og familiers erfaringer og livssituasjoner kan være vonde å høre om. Ikke hold alt for deg selv, men snakk med en kollega eller en rådgiver om det som er vanskelig innenfor taushetspliktens rammer.   

Andre ressurser

Barn i asylmottak

Det er viktig at barn av flyktninger og asylsøkere får et tilrettelagt tilbud som ivaretar behovet for forutsigbarhet og trygghet og gir muligheter for lek og aktiviteter sammen med andre barn. Dette bør skje så snart som mulig etter bosetting i mottak.

Barn i asylmottak skal, fra de er to år og til grunnskolealder, ha et tilrettelagt tilbud på minimum 3 timer per dag, mandag til fredag. Tilbudet kan gis gjennom egen barnebase på mottaket eller ved kjøp av barnehageplass eller lignende tilbud.
Barnehage – mottak av flyktninger (ks.no)

Barn i asylmottak har ikke lovfestet rett til barnehageplass, men kan tilbys plass. Les om Rett til barnehageplass for asylsøkere (Udir.no).

«Fra 2021 gis det tilskudd til heldagsplass i barnehage for alle barn i asylmottak fra ett år og oppover. For ettåringer utbetales tilskudd tidligst fra den måneden barnet fyller ett år. Dersom kommuner kun velger å tilby kjernetid kompenseres det kun for kjernetid. Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger. Tilskuddet blir administrert av UDI, og gjelder for alle godkjente barnehager (UDI.no)». Les om tilskudd for barnehage og SFO.

Økonomisk støtte

Tilskudd til kommunen

Kommunene kan søke om statlige midler til integrering av barn og familier.

Økonomisk støtte til familier

Familiens inntekt påvirker om en familie kan søke om økonomisk støtte for barnehageopphold. Noen familier har behov for informasjon knyttet til moderasjonsordningene og inntektsgrensen som påvirker stønaden. Noen familier trenger også hjelp til å sende selve søknaden om redusert betaling. Selv om familien allerede har fått barnehageplass, kan det være nyttig å informere om moderasjonsordninger.  

Moderasjonsordning blir også noen ganger referert til som redusert oppholdsbetaling eller foreldrebetaling. Informasjon om redusert oppholdsbetaling finner du ofte på kommunens hjemmeside. Opptakskontoret for barnehage, barnehageadministrasjonen eller barnehagestyrer kan også bistå. Søknaden om moderasjon sendes til kommunen og må fornyes årlig. 

Foreldrebetaling for barnehageplass og moderasjonsordninger (udir.no) 

Råd til barnehagemyndighet

  • Utarbeid retningslinjer for å ta imot nyankomne minoritetsspråklige barn i kommunen
  • Sørg for at retningslinjene er kjent av barnehagens personale
  • Sørg for at det finnes barnehageplass eller annet tilbud
  • Sikre at barnehagene har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne barns behov
  • Ha oversikt over behovet for og ansettelse av tospråklige assistenter
  • Gi veiledning til barnehager med nyankomne barn om barnas og familienes behov for støtte
  • Informer foresatte om barnehagetilbud, eventuelt om særskilte tilbud og om aktuelle barnehager

Eksempel fra mottaksbarnehage

Johannes barnehage, Stavanger kommune. Film om språkstøttende arbeid i mottaksbarnehagen

Fordypning

Det viktigste er å bli norsk…? – barn og unges tanker om å være ny i Norge – Rapport fra Redd Barna (reddbarna.no), 2020

Slik ivaretar du flyktningbarna i barnehagen. Intervju med Målfrid Bleka (barnehage.no).

Styrket samarbeid med nyankomne foreldre. Filmer, artikler, tips til praksis, Viden på tværs, (vpd.dk).

Magne om TRAUMET, Magne Raundalen (rvtssor.no).

Barn som søker asyl i Norge. Dine rettigheter, Barneombudet, (barneombudet.no)

Barn på flukt, Meldinger til stortinget 27 (regjeringen.no), 2011-2012

Medfølgende barn i asylmottak – livssituasjon, mestring, tiltak, rapport (2011), Hilde Lidén, Marie Louise Seeberg, Ada Engebrigtsen, Institutt for samfunnsforskning