Traumereaksjoner som påvirker læring

Lærere møter mange elever som har opplevd ulike former for traumatiske hendelser, blant annet som følge av krig og flukt. Reaksjoner på traumatiske hendelser kan påvirke læring og trivsel i skolen negativt. Derfor er det viktig at skolen øker sin bevissthet både om traumereaksjoner og hva lærere kan gjøre for hjelpe elever som er utsatt for traumer slik at de kan oppleve trivsel og læringsutbytte.

Illustrasjon av en Lærer og en elev som sitter ved et bord og samtaler. På bordet ligger skolebøker oppslått.
Illustrasjon: Adobe Stock

Reaksjoner etter traumatiske hendelser

Reaksjonene vi opplever under stress, i en krise og etter et traume, er naturlige. Det er normale reaksjoner på en unormal hendelse. Det er først når reaksjonene varer over tid med en viss intensitet at symptomene kan beskrives som en diagnose. Det er vanlig å anslå at opp mot 15–30 % vil få problemer av en slik art at det vil vare over tid og gi en betydelig nedsatt funksjonsevne. Konsekvensene av disse symptomene kan føre til at den kognitive funksjonen blir midlertidig svekket. I flere studier er det påvist at det i etterkant av traumeeksponering kan oppstå en midlertidig og mindre kognitiv svikt som gir nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon. For bedre å forstå de pedagogiske konsekvensene for den enkelte elev, trenger vi å vite i hvilken grad læringen blir redusert, på hvilken måte og hvor lenge den er redusert.

Filmen er laget av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i samarbeid med Result på UiT – Norges arktiske universitet.

  • Hvilke tegn kan vi se hos elever som har vært utsatt for traumatiske opplevelser?
  • På hvilken måte kan reaksjoner etter traumatiske opplevelser påvirke elevers læring?
  • På hvilken måte er det du nå har lest og sett relevant i din praksis som lærer?
  • Hvilke rutiner har dere på skolen for å følge opp elever som dere mistenker ikke fungerer på skolen på grunn av traumer?

Bedre hjelp til elever med traumereaksjoner – den traumefokuserte læringssamtalen

Traumeinformert undervisning handler om å tilrettelegge opplæringen slik at elever som opplever høy grad av stress og traumatisk stress kan få best mulig skoletrivsel og læringsutbytte. Ett av de grunnleggende pedagogiske tiltakene for traumatiserte elever er læringssamtalen; lærer og elev snakker sammen om hva som gjør læring vanskelig og prøver systematisk ut tiltak for å fremme læring og trivsel.

Filmen er laget av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i samarbeid med Result på UiT – Norges arktiske universitet.

Teksten nedenfor beskriver konkrete råd om hvordan vi med utgangspunkt i kunnskap om traumer og rådgivning kan gjennomføre læringssamtalen. Dermed ønsker vi å gi lærere og PP-rådgivere flere verktøy i den pedagogiske håndteringen – for å bedre det psykososiale miljøet og tilrettelegge for læring for elever som er berørt av traumer.

Les teksten Bedre hjelp til elever med traumereaksjoner – den traumefokuserte læringssamtalen av Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe

  1. Hva menes med traumeinformert undervisning?
  2. Hvilken betydning opplever du at elev-lærer-relasjonen har for elevens trivsel og læringsutbytte på skolen?
  3. Hva er lærerens ansvar i møte med traumatiserte elever, og hva må overlates til spesialisthelsetjenesten?
  4. Hvordan ville du gjennomført en traumefokusert læringssamtale?

Vitenskapelige artikler

Strøm, I. F., Dyb, G., Wentzel-Larsen, Schultz, J.H., Stene,L., Stensland, S (2023). Terror Leaves Adolescents Behind. Identifying Risk and Protective Factors for High-School Completion Among Terror Survivors. Journal of Traumatic Stress. 36:4, s 750-761

Skarstein, D. & Schultz, J-H. (2022). “Terror Victims are probably not the easiest to follow up”: Students’ Perception of Learning and Teaching in the Aftermath of Trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 416-430

Glad, K. A., Stensland, S. Ø., & Dyb, G. (2021). The Terrorist Attack on Utøya Island: Long-Term Impact on Survivors’ Health and Implications for Policy. Perspectives on Terrorism, 15:3, s 60-74

Schultz, J-H., & Skarstein, D. (2021). “I’m Not as Bright as I Used to Be – Pupils’ Meaning-Making of Reduced Academic Performance After Trauma,” International Journal of School & Educational Psychology, 9:4 s 265-279 

Stene, L. E., Schultz, J. H., & Dyb, G. (2018). Returning to School After a Terror Attack: A Longitudinal Study of School Functioning and Health in Terror-Exposed Youth, European Child and Adolescent Psychiatry, s. 1-10.

Skarstein, D., & Schultz, J.-H. (2017). Identity at risk: Students’ identity configuration in the aftermath of trauma. Scandinavian Journal of Educational Research, 62:5, s. 798-812.

Strøm, I. F., Schultz, J.H., Wentzel-Larsen, Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: A longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology,7.

Røkholt, Eline Grelland; Schultz, Jon-Håkon; Langballe, Åse (2016). Negotiating a new day: Parents’ contributions to supporting students’ school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management; Vol. 9. ISSN 1179-1578.s 81 – 93.

Bokkapitler

Shultz, J.H., Røkholt E.G., Skarstein, D., Strøm, I.F. Langballe, Å. (2019). Pedagogisk oppfølging av traumatiserte elever – Hva kan skolen lære i etterkant av massakren på Utøya? s 106 – 117. I Dyb, G., & Jensen, T. K. (Eds.) (2019). Å leve videre etter katastrofen – stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal Akademisk.

Skarstein, D. & Schultz, J-H. (2019). Endrede identiteter – hvem er jeg nå? I Dyb, G., & Jensen, T. K. (Eds.). Å leve videre etter katastrofen – stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal Akademisk.

Schultz, Jon-Håkon; Langballe, Åse (2016). Læringssamtalen – læreren som ressurs for traumatiserte elever. s 220 – 236. I Øverlien, C., Hauge, M-I., & Schultz, J.H. (ed) Barn, vold og traumer. Universitetsforlaget.

Når traumeinformert undervisning ikke er nok

Mange lærere strekker seg svært langt for sine elever. For å unngå at lærere går utover sitt mandat som pedagoger, eller får en for stor arbeidsbelastning, er det viktig at alle skoleansatte kjenner til læreres støttesystem. NAFO har laget en digital plakat som illustrerer de støttefunksjonene lærere har i sitt arbeid på skolen.
Lærerens støttesystem
Lærerens støttesystem – digital plakat (ThingLink.com)