Gir liv til flerspråklige fortellinger gjennom illustrasjoner
Den tradisjonelle somaliske fortellingen Heksen Dhegdheer har fått nytt liv på morsmal.no med nye illustrasjoner, oversettelser og lyd. Møt illustratøren som har gitt fortellingen sitt nye uttrykk.
Heksen Dhegdeer i ny drakt
Den flerspråklige fortellingen Heksen Dhegdheer er nå relansert på morsmål.no. I tillegg til nye oversettelser og ny lyd, har fortellingen også fått nytt liv gjennom illustrasjonene til Mari Helén Holum.
Med verdifulle innspill fra kulturformidler Ali Mohammed og lærer Omar Ahmed har hun gitt den tradisjonelle fortellingen et nytt visuelt uttrykk, med særlig vekt på å ivareta dens somaliske opphav.
Mari Helén Holum har gjennom flere år bidratt til å utvikle og fornye det visuelle innholdet i Bildetema, NAFOs flerspråklige fortellinger og andre ressurser på morsmal.no. Hun har blant annet illustrert Ansa og Bansa og nå Heksen Dhegdheer. Mari har en bachelorgrad i kunst og formidling og en mastergrad i kunst og samfunn, begge fra OsloMet. Hennes kreative hobbyer og interesser har også bidratt i arbeidet hennes med å lage illustrasjoner og andre grafiske elementer for NAFO sine ressurser.
Hvordan gi liv til en somalisk heks?
Heksen Dhegdheer handler om to barn som går ut i skogen og møter en dame ved et bål. Damen forteller en skummel historie om en heks. Men hvordan ser egentlig en heks fra somalisk fortellertradisjon ut? Og hvordan går Mari fram i prosessen med å skape liv til en fortelling fra en tradisjon hun i utgangspunktet ikke kjenner så godt?
– Før jeg starter, liker jeg å ha en anelse om hvilke elementer, farger og stemninger som kan inkluderes. I tillegg er det viktig med et godt overblikk over selve hendelsesforløpet i fortellingen og kulturen den har opphav i, sier Mari.
Foto: Elise Wagner Finnanger
Mari forteller videre at illustrasjonene vokser frem gjennom samtaler og diskusjoner, og at det er til stor hjelp å jobbe med de idérike menneskene på NAFO. Til å sette seg inn i den kulturelle konteksten rundt fortellingen har hun fått hjelp av lærer Omar Ahmed (NAFO) og kulturformidler Ali Mohammed som begge opprinnelig er fra Somalia.
– Når vi skal illustrere en tradisjonell somalisk fortelling, er det viktig at vi tar vare på historien og kulturen den kommer fra. Samtidig må illustrasjonene være i takt med tiden og treffe dagens barn og unge, uten at fortellingen mister sin autentisitet. For meg handler det også om stolthet. Jeg ønsker at barn med somalisk bakgrunn skal kjenne igjen sin egen kultur og være stolte når fortellingen blir presentert i klasserommet eller barnehagen. De skal kunne se på bildene og kjenne at dette er en del av deres kulturarv, forteller Ali.
Foto: Privat
Mari forteller at arbeidet med illustrasjonene har vært veldig gøy, men til tider også utfordrende.
– Slike fortellinger tilhører en større muntlig fortellertradisjon, og det eksisterer mange ulike tolkninger av fortellingen. Mye av utfordringen har ligget i å formidle en kultur og et landskap som er mindre kjent for meg, sier Mari. Det er jo en del ting som skal klaffe i disse prosessene. Fremstillingene skal være litt morsomme, spennende og gjerne fine å se på. Kulturen skal komme frem og være gjenkjennbar for de som har relasjon til den, for eksempel gjennom landskap, natur, mat, farger og mote. Men det bør også gjøres uten å overdrive. Fortellingen om heksen er litt skumlere enn mange av de andre flerspråklige fortellingene. Er det mulig å bevare essensen uten å gjøre det for skummelt? Det er mye å tenke på, heldigvis må ikke jeg ta avgjørelsene alene!
Tilbakemeldinger og samtaler hatt mye å si for å gi illustrasjonene ett passende uttrykk. Ali Mohammed har blant annet kommet med innspill om mat, klær, bruksgjenstander og hvordan landskapet i Somalia ser ut.
– Det er mange små detaljer som kanskje ikke virker så viktige ved første øyekast, men som betyr mye for at illustrasjonene skal oppleves som ekte, sier Ali. Jeg har vært opptatt av at vi ikke bare lager fine bilder, men at bildene faktisk gjenspeiler miljøet og kulturen fortellingen kommer fra.
Ali mener Mari har gjort en veldig god jobb med å lytte til innspillene og bruke dem i illustrasjonene.
– Resultatet har blitt både flott og gjenkjennelig, samtidig som hun har klart å gi den gamle fortellingen et uttrykk som passer for dagens barn.
Stolthet og gjenkjennelse
Ali Mohammed trekker også fram betydningen av at barn får oppleve at det finnes eventyr og fortellinger fra mange deler av verden.
– For barn med somalisk bakgrunn kan det skape stolthet og gjenkjennelse. For andre barn åpner det en dør til en kultur de kanskje ikke kjenner så godt. Jeg tror også slike fortellinger kan bidra til å ufarliggjøre forskjeller. Barn har ulik bakgrunn, ulike språk og forskjellige kulturelle tilhørigheter. Det trenger ikke være noe fremmed eller vanskelig. Det er en naturlig del av samfunnet vårt.
Fra somalisk heks til norske geitebukker
Mari er godt i gang med neste prosjekt som er å illustrere det norske folkeeventyret Bukkene Bruse. Mari forteller om hvordan det er å illustrere to så ulike fortellinger.
– Den største forskjellen ligger kanskje i at det føles enklere å skape et visuelt originalt uttrykk når jeg illustrerer en fortelling jeg har sett få tolkninger av. Bukkene Bruse er en fortelling som er tolket og illustrert mange ganger. Utfordringen blir å finne en ny innfallsvinkel til en historie mange i landet kjenner til.
Foto: Elise Wagner Finnanger
Mari har alltid vært opptatt av natur, og i masteroppgaven arbeidet hun mye med nasjonalromantiske fremstillinger av norsk natur, blant annet med motivene til Theodor Kittelsen, som tegnet de første tradisjonelle “norske trollene” og eventyrmotivene mange assosierer med troll i norske landskap. Illustrasjonene til Bukkene Bruse vil trolig bære preg av disse referansene, med motiver som henter inspirasjon fra de karakteristiske norske natur- og fjellandskapene.
Bukkene Bruse vil etter planen publiseres på morsmal.no/fortellinger innen første kvartal 2027.