Organisering av opplæringen for minoritetsspråklige elever i grunnskolen
Elever som har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-6, er en mangfoldig gruppe. Det er elevens ferdigheter i norsk som avgjør retten til særskilt språkopplæring, ikke hvor lenge eleven har bodd i Norge. Noen av elevene er nyankomne, mens andre har bodd mange år eller hele livet i Norge. På denne siden beskrives ulike modeller som benyttes for å organisere opplæringen av minoritetsspråklige elever i Norge.
Organisering av særskilt språkopplæring
Kommuner og skoler har ulike utgangspunkt for å organisere særskilt språkopplæring. Forhold som kommunestørrelse, skolestørrelse, elevantall og lærerkompetanse har innvirkning på organiseringen. Uansett hvilken modell man velger, er det viktig at elevene får et helhetlig opplæringstilbud. Det er en fordel om skoleeier tar ansvar for å utarbeide retningslinjer for organiseringen av opplæringen. Ledelsen ved den enkelte skole bør legge til rette for samarbeid mellom lærerne og timeplanlegging som gir elevene et best mulig tilpasset og helhetlig tilbud. Organisering gjelder ikke bare kommunal ledelse og ledelse ved den enkelte skole. Som lærer i en flerspråklig klasse, må man tenke på hvordan man organiserer undervisningen og ta hensyn til hver elevs behov.
Les mer om særskilt språkopplæring i grunnskolen
Ulike modeller for opplæring av nyankomne elever
Opplæringsloven §3-6 gir mulighet for å organisere særskilt språkopplæring i egne innføringstilbud. Utdanningsdirektoratets veileder Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever (udir.no) gir oversikt over regelverket og ulike former for organisering av innføringstilbud.
Kommunestørrelse, geografi, antall nyankomne elever, fordeling på skoler i kommunen og kompetanse er faktorer som virker inn på hvordan innføringstilbud organiseres. Nedenfor gis det eksempler på ulik organisering av innføringstilbud fra skoler og kommuner over hele landet.
Direkte plassering i ordinær klasse
Fagerlund skole i Ringsaker
Ved Fagerlund skole i Ringsaker kommer nyankomne elever rett inn i klassen på sitt trinn. Skolen har en organisering der de på hvert trinn har en lærer i grunnleggende norsk. Denne læreren er knyttet til trinn-teamet. Lærerne på trinnet har i fellesskap ansvar for elevens faglige og sosiale utvikling. Læreren i grunnleggende norsk er aktiv tilrettelegger for samarbeidet mellom kontaktlærere, tospråklige faglærere/morsmålslærer, faglærere og lærer i grunnleggende norsk. Dette bidrar til at lærerne på hvert trinn sørger for å gi nyankomne elever tilpasset opplæring ut fra elevens behov og kompetanse.
Skolens erfaringer
Ved at elevene plasseres i den klassen de tilhører fra første stund, får de en sterk grad av tilhørighet og trygghet på trinnet sitt. Samtidig blir det faglige innholdet i alle fag fulgt tett opp. Skolen erfarer at alle elevene blir aktive deltakere både faglig og sosialt på eget trinn.
Kompetanse er avgjørende
Noe av bakgrunnen for skolens valg om å organisere mottak av nyankomne elever på denne måten, dreier seg om kompetanse. Det er flere lærere ved skolen som har tatt videreutdanning innen norsk som andrespråk eller flerkulturell pedagogikk. I tillegg har de ved skolen i mange år sørget for å utvikle og bevare kompetansen innen fagfeltet. En av skolens lærere med solid kompetanse innen fagfeltet, er koordinator for det flerkulturelle arbeidet. To ganger i året brukes tiden til skoleutvikling spesielt til det som dreier seg om opplæring av flerspråklige elever og den flerkulturelle skolen.
Innføringsklasser eller velkomstklasser
Mange kommuner har innføringsklasser eller velkomstklasser for nyankomne elever den første tiden. Der går elevene hele eller deler av undervisningstiden. Der får de intensiv norskopplæring i tillegg til opplæring i skolefagene. Det varierer hvor lenge en elev går i en innføringsklasse, men opplæring i innføringstilbud skal være midlertidig og kan vare i inntil to år. Det kan bare fattes enkeltvedtak for ett år av gangen
Eksempler fra innføringsklasser
Kristiansund – Allanengen skole
I Kristiansund har Allanengen skole innføringsklasse for alle nyankomne elever fra 1. -7. trinn. Innføringsklassen er delt i tre grupper, en for elever på første trinn, en gruppe med elever fra 2.-4. trinn og en for 5.-7. trinn. For elevene på 1. trinn er tilbudet et delvis integrert tilbud. Det vil si at elevene går tre timer hver dag i innføringsklassen og to timer pr. dag i ordinær klasse.
Asker – Hagaløkka skole
Hagaløkka skole i Asker har en velkomstgruppe for nyankomne elever fra 4.-7. trinn. Her får elevene både intensiv norskopplæring og fagopplæring parallelt.
Se intervju med undervisningsinspektør, ved Hagaløkka, Trond Arne Zweidorf
Delvis integrert tilbud
I en del kommuner organiseres innføringstilbudet som et delvis integrert tilbud, der eleven får noe av opplæringen i en egen gruppe og resten av tiden i ordinær klasse. En slik organisering krever at flere lærere har andrespråkskompetanse og kjennskap til flerkulturell pedagogikk, og den bidrar til å involvere og ansvarliggjøre flere lærere i opplæringen av nyankomne elever.
Bankgata ungdomsskole i Bodø tilbyr nyankomne elever halv dag i innføringsklasse og halv dag integrert i ordinære klasser. Dette gir alle lærere et ansvar for integrering av nyankomne elever, det gir nyankomne elever kontakt med norskspråklige elever samtidig som man ivaretar behovet for intensiv språkopplæring i egen gruppe.
Se film om organiseringen av innføringstilbud på Bankgata.
Halsen skole har innføringsklasse for alle nyankomne elever i Stjørdal kommune. Elevene er i innføringsklassen cirka 3/4 av undervisningstiden. Der undervises det i grunnleggende norsk, grunnleggende matematikk, enkel engelsk, samfunnsfag og naturfag. Resten av tiden går disse elevene i ordinær klasse der de får undervisning i praktisk-estetiske fag, samt engelsk for de som har nytte av det. Elever i innføringsklassen har derfor to klassetilhørigheter og to kontaktlærere.
Innføringsskole
I Stavanger er innføringsskolen 1.-7. en del av Johannes Læringssenter. De gir et fulltids grunnskoletilbud med hovedfokus på norskopplæring til alle barn i 1. – 7. klasse som ennå ikke kan mye norsk språk. Mer enn 200 barn får hvert år opplæring på Johannes, og de kommer fra omtrent 30 forskjellige land.
Les om Innføringsskolen
I Kristiansand er tilbudet for nyankomne elever fra 1.- 10.klasse sentralisert ved en egen skole i kommunen. På Mottaksskolen får elevene den første intensive opplæringen i noen uker før de plasseres i grupper etter alder. Skolen har en egen gruppe for førstetrinnselevene og en egen alfagruppe for elever som lærer å lese og skrive.
Les om Mottaksskolen
Fra innføringsklasse til ordinær klasse
Hvor lenge en elev har behov for innføringstilbud vil variere. Uavhengig av om elevene skal fortsette på samme skole eller overføres til nærskolen, er det en fordel om de tidlig blir kjent med klassen de skal over i. I mange kommuner er tilbudet organisert slik at elevene tilhører en ordinær klasse, men er hele eller deler av tiden i innføringstilbudet. For elever som har hele undervisningen i innføringsklasse, kan det legges til rette for hospitering i ordinær klasse. Rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud vil nødvendigvis avhenge av hvordan innføringstilbud i kommunen er organisert. Nedenfor følger to eksempler.
Film: Overgang fra mottaksklasse til ordinær klasse – barnetrinn
I Asker kommune er nyankomne elever samlet i velkomstklasser ved noen skoler. Overføringsprosessen til den klassen en elev skal begynne i, starter allerede etter tre til fire måneder. Alle elevene i mottaksklassen har besøksuker i sine ordinære klasser hver femte uke, enten de skal fortsette på samme skole eller på en annen skole. Gjennom besøksukene får elevene anledning til å bli kjent med lærere og elever de skal være sammen med videre.
Film: Overgang fra innføringsklasse til ordinært tilbud – ungdomstrinn
På Bankgata ungdomsskole i Bodø gis det intensiv norskopplæring i innføringstilbud første halvdel av dagen, mens elevene følger ordinære timer på trinnet etter lunsj med støtte fra tospråklige lærere og andre individuelle tilpasninger. Timeplanen for hele skolen er tilpasset slik at flest mulig praktiske fag legges på slutten av dagen. En slik modell er mulig fordi de aller fleste nyankomne elever fortsetter på Bankgata når de er ferdige med innføringstilbudet.
Samarbeid om overgang til ordinær klasse
Skolens innføringstilbud gir ofte trygge rammer for nyankomne barn og unge. Ofte har innføringstilbud relativt kort varighet og mange vil begynne på skolen eller gå over til ordinær undervisning etter relativt kort tid. For noen kan det skape usikkerhet og by på store utfordringer. Det er derfor vesentlig at ansatte på ulike nivåer samarbeider for å lette overgangen og at integrering og inkludering er et felles prosjekt på skolen.
Det er viktig at samarbeidet mellom lærere i innføringstilbud og ordinær klasse starter tidlig slik at lærerne sammen kan finne ut når og hvordan overgangen skal skje. Et tiltak for å sikre god overgang er samarbeidsmøter der elev, lærere og foresatte er til stede og kan utveksle relevant informasjon. Det er viktig at foreldrene får kommunisere på et språk de mestrer. Tospråklig lærere har derfor en sentral rolle. Dersom skolen ikke har lærere som behersker foreldrenes språk, bør det legges til rette for bruk av tolk.
Ved overgang til ordinær klasse må det foreligge en kartlegging som gir informasjon om elevens norskspråklige ferdigheter. En elev som har gått i innføringstilbud, vil som regel fortsatt ha behov for særskilt språkopplæring. Gode rutiner for informasjonsformidling kan sikre at eleven får opplæring på riktig nivå og får mulighet til god progresjon.
Overgang fra barnehage til skole
Overgangen fra barnehage til skole er en stor omveltning for de fleste barn. Nyankomne og minoritetsspråklige barn kan være en ekstra sårbar gruppe. Et godt samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre kan lette overgangen og sikre en kontinuitet i utdanningsløpet. For barna er det viktig å bli kjent med skolen de skal begynne på. Det kan gjøres ved at skolen inviterer til møter med barna og deres foresatte før skolestart.
Skoleklubb
På Hagaløkka skole i Asker inviteres alle skolestartere med familier til Skoleklubb hver måned det siste halvåret før de begynner på skolen. Formålet med skoleklubben er at barna skal få delta i hyggelige skoleforberedende aktiviteter samtidig som de foresatte får mulighet til å bli kjent med hverandre og den skolen barna skal begynne på.
På Hagaløkka er det ansatt en overgangslærer som jobber to dager i uka i barnehagen og to dager på skolen. Det er overgangslæreren og lærere som skal ha elevene når de begynner i 1. klasse som har ansvar for Skoleklubben. Se intervju med undervisninginspektør Heidi Holter som forteller om gode tiltak i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.
Kurspakke fra Språkløyper
I forbindelse med prosjektet Språkløyper er det laget en kompetansehevingspakke om overgang mellom barnehage og skole. Kompetansehevingspakken er delt i syv økter og del nummer seks handler om flerspråklige barn. Økten gir innsikt i andrespråksinnlæring, språkaktiviteter og kartlegging knyttet til minoritetsspråklige barns språkutvikling.
Gå til kurspakken Overgang fra barnehage til skole.
Overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn
Hvor stor overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn oppleves, vil variere veldig. Et godt samarbeid mellom skolene er særlig viktig for nyankomne elever. Ungdomsskolen må være kjent med elevens språkkompetanse slik at opplæringen kan tilrettelegges. Tilbudet om forsterket norsk bør være klart ved skolestart.
Skolen bør sørge for at alle nyankomne elever og deres foresatte får god informasjon om det undervisningsopplegget eleven skal ha på ungdomstrinnet. Det må legges til rette slik at de nyankomne blir del av sosiale fellesskap.
Betydningen av tospråklige lærere
Flere skoler påpeker betydningen av tospråklige lærere i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Siden tospråklige lærere ofte er ansatt i kommunen og arbeider på flere skoler, følger disse lærerne gjerne elevene mellom skoleslag. Å ha en lærer du allerede kjenner og er trygg på som snakker et språk du kan godt, kan oppleves som en stor støtte for mange nyankomne elever i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.
Overgang fra ungdomstrinn til videregående opplæring
Overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring kan være spesielt utfordrende for nyankomne elever. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeiere og lærere imellom kan lette overgangen. Det er også vesentlig at lærere samarbeider for å få til god sammenheng mellom innføringstilbud / særskilt språkopplæring og ordinær undervisning. Se siden nyankomne 16-24 for mer informasjon.
Årshjul for overgang mellom ungdomsskole og videregående
Mange steder er det etablert gode rutiner for overganger. I Nordland har fylkeskommunen i samarbeid med Bodø og Beiarn kommuner gått sammen om å lage et årshjul for 10. trinn som skal forberede elever, foresatte og lærere på overgangen til videregående. I dette årshjulet er det blant annet lagt inn foreldremøte for nyankomne elever, hospitering, kommunikasjon mellom rådgivere på de ulike skolene og overlevering av permer i grunnleggende norsk.
Last ned årshjul for samarbeid mellom grunnskole og videregående i Nordland, 2016-2017
Skole-hjem-samarbeid
For å forberede elever og foresatte til overgang til videregående opplæring kan det for eksempel arrangeres flerspråklige foreldremøter eller kurs, samt oppstartssamtaler med elever og foresatte.