Valgfrie paralleller NAFOs jubileumskonferanse

Innlegget tematiserer muligheter og utfordringer knyttet til arbeid i flerspråklige klasserom på yrkesfag. Ord- og begrepsinnlæring står i fokus. I presentasjonen får vi høre om faktorer som påvirker elevens læring i klasseromsammenheng og hvordan samarbeid mellom lærere kan styrke språklæring. Innlegget blir illustrert med autentiske eksempler fra bygg -og anlegg VG1.

Malgorzata Wild jobber som høgskolelektor ved Institutt for språk, litteratur og kultur, Høgskolen i Østfold. Der underviser hun blant annet i andrespråkspedagogikk og norsk for utvekslingsstudenter. Hun har mastergrad i norsk filologi, mastergrad i oversettelsesstudier og flere års erfaring fra videregående skole som norsk- og engelsklærer. 

Minoritetsspråklige barn med DLD har vansker både på deres første- og andrespråk. På tross av at dette er allment kjent, ansees utfordringen med å skille mellom hva som er normal andrespråksutvikling og hva som er DLD hos minoritetsspråklige barn som en stor utfordring. Noe av årsaken til dette er mangel på adekvate kartleggingsverktøy for å kartlegge barnas språklige ferdigheter på deres førstespråk. 
Bruk av foreldrespørreskjema kan åpne for en indirekte kartlegging av minoritetsspråklige barns førstespråk i tilfeller hvor direkte kartlegging ikke er mulig. Dette foredraget tar for seg muligheter ved bruk av spørreskjemaet ALDeQ i utredning av minoritetsspråklige barn, og hvilke begrensninger vi i norsk kontekst må være observante

Hilde Lowell Gunnerud er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. I sitt doktorgradsarbeid undersøkte hun flerspråklige barns kognitive prosesseringsevne og deres språk- og leseferdigheter på andrespråket. Forskningsinteressene hennes omfatter bl.a. enspråklige- og flerspråklige barns typiske og utypisk utvikling av språk- lese og skriveferdigheter og kartlegging av disse ferdighetene. Hun er involvert i forskningsprosjektet SpedAims

Samhandlende undervisning, å bruke elevenes engasjement for å skape meningsfylt språkundervisning.  
  
Med utgangspunkt i arbeid med argumenterende tekst og ordet «fordi» iscenesatte lærerne for 4. trinn på Linderud skole forbud mot lån av tegneserier fra biblioteket. Elevengasjementet ledet mye av det videre arbeidet med argumenterende tekster i mange former, koblet sammen elevenes livsverden med undervisningen og var en utforsking av samhandlende, språkutviklende undervisningsprosess. 

Karoline Sandmo er adjunkt med opprykk og jobber som kontaktlærer på Linderud skole i Oslo for 4. trinn. Har jobbet som lærer i 5 år og er engasjert i å skape læringssituasjoner der elevene blir indre motivert.  
  
Sara Birgitte Øfsti Nesje er førstelektor i Drama og Teaterkommunikasjon på institutt for estetiske fag på OsloMet, veileder og koordinator for flere av instituttets innsatser og samarbeide med skoler i Regional ordning for lokal kompetanseheving. Hun har lang erfaring med samarbeid med skoler som bruker kreativitet, kunst og utvikler praktiske og estetiske fagovergripende metodikk. Nesje er også frilans scenekunstner og forteller.  

Innlegget handler om flerspråklige elever som er i prosess med å lære norsk og deres deltakelse i ulike muntlige samspill i klasserommet. Denne elevgruppa erfarer gjerne å havne i periferien av det som skjer i helklassesamtaler og i samtaler elever imellom. I dette innlegget utforskes noen innsatsområder for å utvikle en muntlighetsdidaktikk som kan bidra til inkluderende praksiser. 

Randi Myklebust er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og har allsidig bakgrunn fra grunnskole og lærerutdanning. Hun arbeider blant annet med norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk i lærerutdanningene, og har mange års undervisningserfaring fra flerspråklige klasserom i grunnskolen. Flerspråklige elevers deltakelse i klasserommets muntlighet er ett av hennes forskningsfelt. 

I dette innlegget deler Thurmann-Moe og Gursel  sine erfaringer fra DEKOMP-satsningen Språk og mangfold i Oslo kommune. Sammen med en ungdomsskole i kommunen er de i gang med å utvikle en systematikk for tilrettelegging og oppfølging av elevenes leseutvikling. Du får høre om prosessen rundt arbeidet og foreløpige resultater.   

Anne-Cathrine Thurmann-Moe er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Anne Cathrine har en doktorgrad ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Tema for phd-prosjektet var utprøving av tiltak for elever med alvorlig dysleksi og begynnerlesere med bekymringsfull utvikling. Hun har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Statped ved avdeling for Språk- og talevansker, og har skrevet flere bokkapitler og artikler, blant annet om leseutvikling hos flerspråklige elever. 
 
Gamze Gursel er rådgiver ved NAFO, OsloMet. Hun er utdannet Pedagogisk-psykologisk rådgiver med faglig interesse innen flerspråklighet, flerkulturalitet i skolen, relasjonskompetanse, pedagogisk-psykologi og matematikkvansker. 

Her vil dere få mulighet til å jobbe med ei nyere bildebok og ett eller flere dikt. I grupper tester vi ut ulike forståelser av både bok og dikt, og utforsker strategier for inkluderende lesepraksiser. 
  
Undersøkelsene tar utgangspunkt i Blaus modell «Litteraturlaboratorium» (2003) som vektlegger tekstuell literacy, intertekstuell literacy og perfomativ literacy. Bildeboklaboratoriumet knytter vi opp mot flerspråklige barnehagegrupper. 

Cecilie Dyrkorn Fodstad er førstelektor i norsk ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). Hun har særlig jobbet med tilrettelegging for leseaktiviteter i barnehagen og flerspråklige barns språklæring.  

Ingvild Alfheim er førstelektor i norsk ved OsloMet. Hun forsker på barnelitteratur og barnebokformidling og underviser i flerspråklighet, litteratur og fortellingsmangfold.  
Sammen har de skrevet fagbøkene Skal vi leke en bok? og De yngste som lesere. Litteraturen og leken, som begge handler om å skape kultur for lesing i barnehagen.

Temaet for innlegget er foreldreskap og foreldresamarbeid med minoritetsforeldre i barnehagen. Sentrale spørsmål vil være hvordan minoritetsforeldre opplever møtet med den norske barnehagen, og hvordan barnehagepersonalet møter denne foreldregruppen. Videre vil innlegget utforske hvordan ulike tilnærminger knyttet til kulturelt mangfold og møter med minoritetsforeldre påvirker foreldresamarbeidet, inkludering og tilhørighet i barnehagen.

Hilde Lund er utdannet sosialantropolog og har i tillegg fagene psykologi, pedagogikk og ledelse i fagkretsen. Lund forsker på emner knyttet til ledelse, kulturelt mangfold, foreldresamarbeid og politikk i utdanningssektoren, med særlig vekt på barnehagesektoren. Hun er interessert i ledelsesutfordringer og vilkår i en kulturelt mangfoldig utdanningssektor, sosial ulikhet og maktrelasjoner i utdanning, med barnehagen som hovedområde.  

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kompetanseutviklingstiltak for skole og lærerutdanning. I innlegget presenterer vi noen viktige prinsipper for skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet: Inkludering, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse. 

Peder Nustad leder satsningen Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemitisme. Nustad har lang erfaring med å undervise og utvikle materiell til elever, studenter og lærere om Holocaust og antisemittisme, rasisme og ekstremisme. Han var tidligere undervisningsleder ved HL-senteret og har bakgrunn som høgskolelektor i religion og etikk. 

På hvilke måter skiller utdanningsvalgene til norskfødte med innvandrerforeldre seg fra norske, og hvordan kan vi forstå deres utdanningsatferd?  
Forskning viser at utdanningsverdsetting, familiesamhold, konkurransementalitet og sosial kontroll i etniske nettverk er viktig for utdanningsdrivet blant etterkommere av innvandrere. Foreldrenes sosiale kontroll og ryktespredning i det etniske nettverket er fordelaktig for de unges utdanningssuksess. Det er imidlertid ikke gitt at disse mekanismene utelukkende er fordelaktige for alle.  
Kan det tenkes at de samme mekanismene som bidrar til å forklare at noen får «mer driv» slår motsatt ut for andre? Har «medaljen en bakside»? 
Disse spørsmålene belyses gjennom dybdeintervjuer med unge voksne med innvandrerforeldre fra Pakistan og India og intervjuer med minoritetsrådgivere fra videregående skole.  
Det legges opp til at deltakerne får tid til å reflektere over funn fra forskningen i relasjon til egen praksis. 

Mariann Stærkebye Leirvik arbeider ved NIBR, OsloMet. Hun forsker på integreringsrelaterte spørsmål, og har blant annet sett på betydningen av mangfoldskompetanse i politiet og erfaringer med rasisme blant utenlandsadopterte. I sin doktorgrad i sosiologi skrev hun om utdanningsatferd blant norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Pakistan og Vietnam. 

Å flytte til et nytt land betyr at man putter alle sine erfaringer i sekken og tar dem med seg inn i en ny kontekst og en ny kultur. 
Alle foresatte ønsker at elevene skal ha en god utdannelse, og de fleste foresatte jobber aktivt for å forberede barna på det som skal komme. 
 
Men hva vet foresatte om det som skal komme? Hvordan tar lærere imot deres erfaringer og ønsker for deres barn? 
Hvordan skaper vi en god dialog? 
 
Gjennom noen betraktninger og eksempler fra hverdagen vil Gaasø gi tilhørerne tanker og ideer for videre arbeid innen feltet. 

Marianne Gaasø er allmennlærer med etterutdanning i norsk som andrespråk. Hun har jobbet på alle trinn i barneskolen, som kontaktlærer og ressurslærer. 
Nå jobber Gaasø på Marienlyst ungdomsskole i Drammen som kontaktlærer i en velkomstklasse. 

Presentasjon av sluttrapporten fra et omfattende prosjekt om opplæringstilbud til nyankomne elever (NIFU-rapport 2024:4). Rapporten bygger på besøk ved 21 skoler og intervjuer med blant annet elever, lærere, skoleledere og skoleeiere samt en landsomfattende lærersurvey. Resultatene viser hvilke vilkår som gjelder på ulike nivåer – fra skoleeier til lærere og skoleledere – for å lykkes med å gi nyankomne elever inkluderende opplæring. 

Berit Lødding er sosialantropolog og forsker 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun har nylig ledet et forskningsprosjekt om opplæringstilbud til nyankomne elever i grunnopplæringen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

Innlegget utforsker voksnes læringsprosesser, med vekt på selvstyring og relevans i læring. Det diskuteres også hvorfor det er essensielt å fokusere på voksne i opplæringssammenheng, da deres erfaringer og livssituasjon spiller en kritisk rolle i hvordan og hvorfor de lærer. 

Blanca Estela Braña de Hvidsten er universitetslektor ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier – Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Hun er yrkespedagog, bioteknolog og matbiokjemiker med 14 års erfaring som fagskolelærer og har siden 2020 utdannet fagskolelærere ved OsloMet. Blanca kom til Norge i 1995 og jobbet i prosessindustrien før hun ble yrkespedagog. Hun er lidenskapelig opptatt av den voksne lærende og forsker på fagskolelærere som kvalitetsfaktor, yrkespedagogikk, voksenpedagogikk og transformativ læring.

I innlegget tas disse temaene opp: 
Bruke språk og erfaringer som ressurs for egen læring, bruke språk og erfaringer som ressurs i mindre grupper og bruke språk og erfaringer som ressurs for hele fellesskapet. Vi får ta del i suksesshistorier, didaktiske tips & triks og erfaringsdeling. 

Ida Muren Olsen og Arnstein Dahle Svanholm bor i Trondheim og jobber med nyankomne 
ungdommer i innføringstilbudet på Rosenborg skole. Begge har tatt videreutdanning i andrespråkspedagogikk på NTNU og er opptatt av integrert språk- og fagopplæring, mestring og myndiggjøring. 

Det er forsket lite på rasisme i norske barnehager, og det foreligger en oppfatning av at rasisme ikke forekommer. Bjørnaas` forskning viser derimot at barnehagen ikke er fritatt for ulike former for rasisme, og at rasisme foregår både blant barn, ansatte og foreldre. I dette innlegget ønsker Bjørnaas å belyse de ulike formene for rasisme hennes informanter opplever og har erfart i norske barnehager, og deres tanker rundt fenomenets kompleksitet, med det mål å sette navn på rasismen slik at vi kan utfordre den.  

Therese Ignacio Bjørnaas er førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk på Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Som halvt filippinsk kjenner hun daglig på hvordan hennes hudfarge fungerer som et eksklusjonskriterium for norskhet og minnes en barndom der hun ikke fikk være et fullverdig medlem av det norske felleskapet. Bjørnaas’ personlige erfaringer, sammenvevd med hennes akademiske bakgrunn fra USA, har ført til hennes engasjement i forskning på temaet rasisme og barn.   

Denne sesjonen er for kursdeltakere som har lite eller ingen erfaring med kunstig intelligens og vil vite mer om bruk av ChatGPT.  
 
Sesjonen inneholder en kort innføring i hvordan man som lærer kan bruke ChatGPT for å lage innhold i egen undervisning.  Fokuset vil være på hvordan man kan lage gode ledetekster til ulike formål.   
 
Denne sesjonen krever at du tar med egen digital enhet. 

Ye Cai, Kevin Utap og Bjørn Teistung sitter i NAFOs arbeidsgruppe som jobber med ki.nafo.oslomet.no. 
 
Ye Cai jobber som rådgiver på NAFO. Hun har master i norsk som andrespråk, PPU med fagdidaktikk i norsk og videreutdanning i matematikk og programmering. 
 
Kevin Utap jobber som rådgiver på NAFO og har en master i “Digital Library Learning”. 
 
Bjørn Teisttung er seniorrådgiver på NAFO og har lærer- og kulturutdanning. Han har også en master of Education i “Open, Digital and Distance Education” fra Athabasca University, Canada. 

Hvordan integrere fag- og språkopplæring i et modulstrukturert yrkesfagløp? Vi deler våre erfaringer med å jobbe språkutviklende på deltakernes premisser.   
Janne Hafslund har vært lærer i norsk og samfunnsfag ved Oslo VO Rosenhof og Oslo VO Hovinbyen siden 2018. Hun var aktivt med i utviklingsarbeid i modulforsøket i Oslo fra 2020-2024 og har erfaring med praksisbasert fellesfagopplæring innen helsearbeiderfaget og renholdsoperatørfaget.   
 
Vibeke Friis Knutzen har vært lærer i norsk ved Oslo VO Sinsen siden 2015, de tre siste årene i modulstrukturert yrkesfagopplæring (MFY). Hun har erfaring fra praksisbasert fellesfagopplæring innen helsearbeiderfaget, betongfaget og gjenvinningsfaget.  
  
I 2021-2023 var begge med i et utviklingsarbeid i regi av NAFO knyttet til integrert språk- og fagopplæring i modulforsøket i Oslo. 

Innlegget gir oss et innblikk i en yrkesfaglærers hverdag der elevens språklige repertoar blir brukt som ressurs i undervisningen, og der elevene gjennom pedagogiske tilpasninger støttes i sin norskspråklige og faglige utvikling med mål om å bli selvstendige fagarbeidere. 
 
Anne Beate Eide har jobbet i videregående skole i Vestland fylkeskommune i over 20 år. Hun har i flere av disse årene vært kontaktlærer for klasser med minoritetsspråklige elever på helse- og oppvekstfag.  
 
Hun jobbet tidligere på NAFO i to år og har fremdeles et prosjektsamarbeid med NAFO.  
 
Av utdanning er hun yrkesfaglærer, med videreutdanning i migrasjonspedagogikk og veiledning, og med en mastergrad i interkulturelt arbeid. 

Presentasjonen utforskar opplæringa til fleirspråklege elevar med vedtak om spesialundervisning. Den stiller spørsmål ved korleis opplæringa er karakterisert og organisert med omsyn til kravet om individuelt tilpassa opplæring og diskuterer vidare utfordringane med å identifisere faktorar som definerer god spesialundervisning for fleirspråklege elevar. 
 
Anne-Kari Remøy er tilsett som høgskulelektor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Institutt for pedagogikk og tatt opp ved PhD-programmet i profesjonsretta lærarutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet. Ho er utdanna førskulelærar med vidareutdanning i spesialpedagogikk og migrasjonspedagogikk og har hovudfag i Flerkulturell og utviklingsrettet utdanning ved Høgskolen i Oslo. Remøy har erfaring frå barnehage, barnevernsinstitusjon, skule og PPT.    

Transspråking beskriver fleksible og dynamiske språklige praksiser, der barna bruker alle sine semiotiske ressurser i meningsforhandling. Lærere i barnehage og skole bør tilrettelegge for at barna kan ta i bruk alle de ulike talespråkene og uttrykksmåtene de kjenner for å kommunisere. I sesjonen skal vi gjennom praktisk estetisk arbeid utforske fortellinger om språk og drøfte ulike måter å jobbe med transspråking på for å skape et trygt og inkluderende språk- og læringsmiljø.  
  
Johanne Ilje-Lien er førsteamanuensis i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun har i arbeidet sitt vært opptatt av hvordan barnehagen møter barn som er nykommere til norsk språk og norsk barnehage.  

Elena Tkachenko er dosent i norsk på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet. Hun har forsket på flerspråklige praksiser i barnehager og skoler og tidlig litterasitet.  

Innlegget tematiserer opplæring for nyankomne elever i en nyetablert mottaksklasse på ungdomstrinnet. To forskere har fulgt prosessen fra før skolestart i 2022 til skoleslutt i juni 2023, og data bygger på møtedeltakelse, observasjoner og intervjuer. I dette innlegget er det de organisatoriske grepene og begrunnelsen for dem som står sentralt, men også hvordan endringer oppstår og begrunnes underveis.
     
Finn Aarsæther har forskningsinteresser innenfor andrespråks- og flerspråklighetsfeltet, både med et sosiolingvistisk og et didaktisk blikk. Han har erfaring fra arbeid som lektor og øvingslærer i videregående opplæring, som høgskolelektor og førsteamanuensis i norsk i lærerutdanninga, og arbeider nå som prodekan for utdanning på fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. 

Dette innlegget er basert på doktoravhandlingen Reading difficulties and bilingualism: Can decoding difficulties be identified in a second language? Studien er en kvantitativ tverrsnittundersøkelse av 80 voksne deltakere med engelsk, polsk og somalisk som morsmål. Ulike språk- og leserelaterte ferdigheter ble kartlagt på deltakernes morsmål og på andrespråket norsk. Målet var å undersøke om vi kan få troverdige resultater når vi kartlegger bestemte ferdigheter på andrespråket, eller om vi heller bør kartlegge på førstespråket for at resultatene skal være valide. Med andre ord: kan avkodingsvansker hos voksne avdekkes på et andrespråk (norsk)? Og hva er betydningen av hvor godt deltakerne behersker norsk? I innlegget presenteres resultatene fra undersøkelsen og refleksjoner rundt hvilken betydning studien kan ha for kartleggingstilnærminger i praksisfeltet.   
     
Helene Berntsen er universitetslektor ved Universitetet i Agder, Institutt for pedagogikk. Tittelen på hennes master i pedagogikk var: Identifisering av dysleksi hos personer som har et annet morsmål enn norsk: En gjennomgang av skandinavisk forskningslitteratur. Berntsen forsker i dag på dysleksi og flerspråklighet, og i sitt doktorgradsarbeid har hun vært spesielt interessert i hvordan avkodingsvansker kan identifiseres hos voksne som lærer norsk som andrespråk. Hun er også sertifisert testleder i Logos og har lang erfaring med å identifisere dysleksi hos barn og voksne. Berntsen har erfaring med å jobbe med voksne med lesevansker fra arbeids- og inkluderingsbransjen, hun har vært lærer i voksenopplæringen, og hun har også vært spespedleder på en barneskole og en ungdomsskole.   

I innlegget presenteres erfaringer fra pilotprosjektet i Tromsø der elever i innføringsklasser mottok traumeinformert undervisning. Det er lærere som gir elevene kunnskap om stressreaksjoner: hvorfor de oppstår, hvordan stress kjennes i kroppen, hvordan stress påvirker læring og hvordan en selv kan redusere stressreaksjonene. Det legges opp til diskusjon om hva lærere kan og bør gjøre når det gjelder elever som har opplevd potensielt traumatiske hendelser, og du får konkrete eksempler på hvordan traumeinformert undervisning kan gjennomføres for nyankomne elever.        

Aleksandra Hoel, fagleder Tromstun skole, Tromsø  
Rune Bakkejord, fagleder Borgtun skole, Tromsø  
Jon-Håkon Schultz, professor, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT 

Hvordan kan man jobbe med en fortelling på flere språk i barnehagen? Innlegget passer både for ansatte som selv er enspråklige og ønsker å jobbe med flere språk i barnehagen, og for deg som selv har språkkompetanse på flere språk. Vi skal snakke om hvordan man kan involvere familiene til å dele sin språkkompetanse i barnehagen og om hva verdien av å høre flere språk i barnehagen har å si for barna. Innlegget veksler mellom teori og konkrete praksiseksempler fra barnehagen. 

Elise W. Finnanger jobber som rådgiver på NAFO. Hun er utdannet barnehagelærer med vekt på flerkulturell forståelse og har fordypning i arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv. Hun tok våren 2024 emnet «flerspråklighet og fortellingsmangfold» på masternivå på OsloMet. 

Denne presentasjonen viser hvordan ledelse som springer ut fra et kritisk teoretisk ståsted er avgjørende for å utvikle en likeverdig og rettferdig opplæring for nyankomne elever. Presentasjonen løfter frem kunnskap og begreper innenfor forskning på skoleledelse og flerkulturell pedagogikk som kan tjene som viktige bidrag når det gjelder å identifisere, beskrive, analysere, forstå, og handle for å skape et inkluderende og likeverdig opplæringstilbud i en språklig og kulturelt mangfoldig skolekontekst.    

Fred Carlo Andersen er førsteamanuensis i utdanningsledelse ved OsloMet. Han har erfaring som lærer i videregående skole og som rektor for voksenopplæring for innvandrere og tospråklig opplæring i grunnskolen, samt rådgiver for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Hans forskningsinteresse er særlig knyttet til kunnskap om skolelederes og læreres potensial til å utvikle en rettferdig, inkluderende og likeverdig flerkulturell skole. Han har også mangeårig erfaring med gruppecoaching fra rektorutdanningen ved Universitetet i Oslo og OsloMet.  

Har du elever i Fleksibel opplæring, og/eller vil du vite mer om tospråklig opplæring i fag?  
 I dag har Fleksibel opplæring nettbasert tilbud om tospråklig opplæring i matematikk, naturfag og engelsk, med støtte på arabisk, somali, tigrinja, i tillegg til grunnleggende norsk og matematikk med støtte på ukrainsk. Vi inviterer til workshop om læring og samarbeid med tospråklige lærere i det flerspråklige klasserommet. 

Nettlærere fra Fleksibel opplæring:   
Sid Omar Ahmed, nettlærer somali  
Gada Omar Al-Ani, nettlærer arabisk  
Amer Zeiad Ayoub, nettlærer arabisk  
Iryna Bengs, nettlærer ukrainsk  
Sanaa Ezzat, nettlærer arabisk  
Viktoriya Lakatosh Fosdahl, nettlærer ukrainsk  
Lilia Popil Grube, nettlærer ukrainsk  
Khrystyna Hole, nettlærer ukrainsk  
Svitlana Kucherenko, nettlærer ukrainsk  
John Sium, nettlærer tigrinja  
Eden T. Teklemichael, nettlærer tigrinja  

Innlegget vil ta for seg noen av endringene den nye opplæringsloven vil føre med seg både innenfor ordinær videregående opplæring og videregående opplæring for voksne. Det vil også fokuseres på hva endringene vil bety for elever med kort botid i Norge.     

Dag Fjæstad er seksjonssjef i NAFO til og med høsten 2024. Før han kom til NAFO i 2009, arbeidet han 27 år i den videregående skolen. Ved siden av har han bl.a. arbeidet med eksamen, vurdering og læreplaner for Utdanningsdirektoratet og for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Nesten alle begynner i videregående skole. Underveis skjer det likevel noe. Noen slutter, andre bytter retning. Hvorfor velger folk å avbryte, og vil fullføringsreformen kunne hjelpe? Dette er spørsmål som er sentrale i innlegget. 

Jon Rogstad er forsker I på ungdomsseksjonen på NOVA. Rogstad er dr. polit i sosiologi fra Universitetet i Oslo. For tiden arbeider han i hovedsak med studier innen forskning på ungdom og utdanning. Han har i særlig grad satt søkelys på utenforskap, livsmestring, gjennomføring og frafall i videregående opplæring. I tillegg har Rogstad bred erfaring med studier innen migrasjons- og integreringsforskningen med særlig fokus på diskriminering, politisk deltakelse og sivilsamfunnets betydning.  

Innlegget gir en kort innføring i Udirs kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Spørsmål som belyses er blant annet: Hva slags språksyn og vurderingssyn ligger til grunn? Hvordan er progresjonen tenkt? Og hvordan kan verktøyet brukes?  

Gunhild Tveit Randen er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Innlandet.
Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU.
Line-Marie Holum er seniorrådgiver ved NAFO.

Til daglig jobber de med forskning, undervisning og utvikling innenfor andrespråksfeltet i Norge. Alle tre satt i arbeidsgruppa som utviklet kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk.   

I denne sesjonen skal deltakerne bruke KI og dele sine erfaringer. Deltakerne skal i grupper definere og utføre et oppdrag/miniprosjekt ved å bruke tilgjengelige KI-tjenester. Dette kan inkludere alt fra tekst-, lyd- og bildegeneratorer til andre pedagogiske verktøy som drives av KI.  Ha gjerne et oppdrag klart før du kommer. Hvis du ikke allerede har en idé om hva du vil teste ut, ikke bekymre deg! Sammen vil vi finne spennende problemstillinger å løse, slik at du kan utforske KI’s fulle potensiale i en pedagogisk sammenheng. Denne sesjonen krever at du har med egen digital enhet. 

Ye Cai jobber som rådgiver på NAFO. Hun har master i norsk som andrespråk, PPU med fagdidaktikk i norsk og videreutdanning i matematikk og programmering. 
 
Kevin Utap jobber som rådgiver på NAFO og har en master i “Digital Library Learning”. 
 
Bjørn Teisttung er seniorrådgiver på NAFO og har lærer- og kulturutdanning. Han har også en master of Education i “Open, Digital and Distance Education” fra Athabasca University, Canada. 

Kjetil Roppestad er prosjektleder for KI, Oslo Voksenopplæring Helsfyr.

Innlegget tar for seg temaet barn og familier med flyktningbakgrunn og psykososiale utfordringer som kan oppstå i ulike faser av migrasjonsprosessen. Hvordan vi kan gi støtte til barn, unge og deres familier i prosessen med å skape et nytt liv i Norge. 

Jennifer Drummond Johansen har i flere år jobbet som saksbehandler i barnevernet i bydeler i Oslo med høy tetthet av innvandrere og flyktninger. Det gjorde henne interessert i problemene som mange flyktninger strever med. Nå er hun førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitet og har skrevet sin doktoravhandling om temaet.