Leseopplæring for nyankomne unge og voksne

Vigdis Refsahl snakker her om hva som gjør at en tekst kan bli vanskelig å forstå, og om å lese tekstene riktig. Dette er to deler av det å lese som henger nøye sammen. For nyankomne elever kan dette være spesielt krevende, fordi de skal lære seg et nytt språk og samtidig lese i fagene på et språk de ikke behersker fullt ut. 

Drøftingsoppgaver

• Hvilke rutiner har vi for å snakke med elevene om det å lese på skolen?
• Hvordan kan vi hjelpe eleven til å tenke gjennom egen lesing?

Ordene

1) Å lese ordene riktig
Hva gjør elevene for å sjekke om de har lest et ord riktig?

2) Å forstå hva ordene betyr
Hva gjør elevene når de ikke forstår hva et ord betyr?

Teksten

1) Å forstå hva en forfatter skriver om
Hva gjør elevene for best mulig å forstå det de leser?

2) Å bearbeide og anvende det som står i teksten
Hva gjør elevene for å bearbeide det de har lest?

Oppgave

Lag en felles plan for hvordan dere snakker med elevene om det å lese, slik at elevene gis anledning til å tenke igjennom sin egen lesing og si ifra til sine lærere om noe er vanskelig å få til.

Lag en felles plan for hva elevene skal gjøre når de har en tekst som enten er vanskelig å lese eller som er vanskelig å forstå.

«Det elevene gjør når de leser, er en forlengelse av hvordan de opplever seg selv og det å gå på skole» sier Vigdis Refsahl i denne episoden, som handler om hvordan alle lærere må følge med på sine elever når det kommer til lesing og læring. Hun snakker om leseprøver, kartlegging av leseferdigheter og samtaler om lesing mellom lærer og elev. Lærersamarbeid og betydningen av samordning av kunnskapen om elevens lesing er her avgjørende.

Drøftingsoppgaver

1. Hvordan drøftes resultatene etter leseprøvene på trinnet og i fagseksjonene?
2. Hvordan kan vi sikre at alle lærere får like god kjennskap til hva resultatene betyr?
3. På hvilke måter påvirker resultatene etter leseprøvene planlegging og gjennomføring av undervisningen i hvert enkelt fag?
4. Hvem har ansvar for å utrede nærmere de av elevene som har en betydelig svakere skår enn de andre elevene i klassen eller elever det vil være naturlig å sammenligne med?
5. Hvilke rammer er etablert for kvalitativ og dynamisk kartlegging av enkeltelever?
6. Hvilke rutiner og muligheter er etablert for å iverksette tiltak for elever med betydelige leseutfordringer?
7. Hvilke felles rutiner har vi for å la elevene selv gi tilbakemelding om sin lesing og fungering i skoletimene?

For nyankomne elever kan enkelte deler av det å mestre lesing som grunnleggende ferdighet være utfordrende. I denne episoden utdyper Vigdis Refsahl hvordan lærere kan følge med på om elevene leser riktig, hva de bør være spesielt oppmerksomme på og hva de kan gjøre.

Drøftingsoppgave

Hvordan kan vi etablere felles rutiner for å styrke sikker lesing og integrere disse rutinene i alle fag?

Tipsliste for å etablere rutiner

• Ha rutiner for å la elevene lese høyt for sine lærere og snakke om å lese riktig.
• Sjekk at de leser bokstavlydene riktig – spesielt vokalene og enkelte konsonanter.
• Minn elevene om å se etter vokaler og lese stavelser på lange ord.
• Pass på at de får med seg alle endelsene og forstår hva de betyr.
• Arbeid med ordenes ulike skrivemåter i alle skrivesituasjoner og i alle fag.
• Arbeid med sammensatte ord og setningsstrukturer i alle fag.

Vigdis Refsahl snakker i denne episoden om lesing i fagene, lesemengde, lesetempo og variert lesing. Hun gir råd om hva lærere kan gjøre for å tilpasse dette til elever som samtidig skal lære seg det norske språket. 

Drøftingsoppgaver

Drøft hvordan vi på vår skole kan etablere felles rutiner og strategier for å skape gode lesesituasjoner for elevene, med tanke på å:

• tilpasse lesemengde.
• veilede elevene i å variere lesemåte (nærlesing, skumlesing og søkelesing).
• veilede elevene i å bruke tekstenes ressurser og virkemidler.
• bruke lesehjelpemidler når det er avkodingen som er vanskelig, ikke forståelsen. Aktuelle hjelpemidler kan være i form av lydbøker, digitale lærebøker og talesyntese. Dersom hjelpemiddelet er tilgjengelig på flere språk vil det kunne utgjøre en ekstra støtte for elevene. Det er mulig å lese mer om talesyntese på Statped sine hjemmesider.
• la elevene ta i bruk lesehjelpemidler på språk de kan bedre enn norsk for å forstå hva teksten handler om. 
• bruke samarbeidslæring slik at elevene kan dele på lesing og hjelpe hverandre.

Vigdis Refsahl gir i denne episoden råd om hvordan lærere kan bidra til god leseforståelse med elever som samtidig må bygge opp ordforrådet og språkforståelsen sin. Tiltak som nevnes er begrepsundervisning, lesestrategier og samarbeid på tvers av fag. 

Drøftingsoppgave

Drøft hvordan vi på vår skole kan etablere felles rutiner og strategier for å styrke elevenes leseforståelse, med tanke på å:

• vurdere språkbruken i tekstene – passer teksten til elevene?
• la elevene ta i bruk språkene de kan for å forstå teksten, jf. overordnet del av læreplanen 1.2 Identitet og kulturelt mangfold (udir.no).
• styrke det akademiske språket på tvers av fagene.
• vente med lesing til stoffet er godt bearbeidet muntlig.
• klargjøre leseformål, leseoppgaver og innarbeide gode rutiner for leseplanlegging.
• styrke elevenes bruk av gode lesestrategier i og på tvers av fag.
• styrke elevenes tro på egen mestring når lesing blir vanskelig.

I denne episoden snakker Vigdis Refsahl om hvordan lærere kan organisere klasselesekurs, hva som kan være innholdet, om hvordan elevene kan bli mer utforskende i sin egen lesing og om betydningen av planlegging og samarbeid mellom lærerne for å få dette til. 

Sjekkliste for å gjennomføre klasselesekurs

• vurdering av og forståelse for elevenes behov
• legge til rette for bruk av flere språk
• aktuelle og relevante læringsmål for klasselesekurset
• aktuelle tverrfaglige temaer og tekster som kan brukes
• vurdering av klasselesekursets timetall, varighet og hvilke fag
• bestemme hvilke lærere som skal gjennomføre selve klasselesekurset
• sikre en god overføring av det som læres på klasselesekurset til all annen undervisning
• bruke trinnmøter og fagseksjonsmøter for å sikre felles og trygg praksis
• bruke kollegaveiledning og mulige ressurslærere for best mulig kvalitet
• gode rutiner som sikrer elevmedvirkning før, under og etter gjennomføring av klasselesekurset
• sette inn klasselesekurs eller lesekartlegging som et rutinemessig tiltak, der mål og innhold tilpasses elevenes behov hver gang – fleksibelt

Til episode 1

Lise Iversen Kulbrandstad (2022): Lesing i utvikling. Fagbokforlaget.
Kap. 2 Teorier om lesing
Kap. 4 Å lære et alfabetisk skriftspråk
Kap. 6 Skolestart med flere språk
Kap. 8 Å lese på andrespråket

Vigdis Refsahl (2012): Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Cappelen Damm Akademiske.  
Kap. 1 Å mestre lesing
Kap. 2 Lesevansker

Jørgen Frost, red (2009): Språk- og leseveiledning – i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Kap. 13 Jørgen Frost. Leseutvikling og utviklingsbestemte aktiviteter
Kap. 18 Otto Sørensen. Prosessorientert staveopplæring

Til episode 2

Jørgen Frost, red (2009): Evaluering i et dialogisk perspektiv. Cappelen Damm Akademisk.
Kap. 2 Olga Dysthe. Læringssyn og vurderingspraksis
Kap. 4 Bente Eriksen Hagtvet. Evaluering i et læringsperspektiv
Kap. 5 Solveig-Alma Lyster og Jørgen Frost. Om evaluering av leseforståelse

Jørgen Frost, red (2009): Språk- og leseveiledning – i teori og praksis, Cappelen Damm Akademisk  
Kap. 6 Vibeke Winther. Leseplanleggingsmøter på bakgrunn av kartleggingsprøver

Til episode 3, 4 og 5

Vigdis Refsahl (2012): Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Cappelen Damm Akademisk.
Kap. 5 Pedagogisk tilrettelegging
Kap. 6 Leseopplæring på grunnleggende nivåer

Jørgen Frost, red (2009): Språk- og leseveiledning – i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Kap. 15 Merete Brudholm. Lesing i alle fag
Kap. 19 Annette Christiansen og Jette Løntoft. Tospråklige elever i klassen

Lise Iversen Kulbrandstad (2022): Lesing i utvikling. Fagbokforlaget.
Kap. 7 Utvikling av lesekyndighet

Øistein Anmarkrud og Vigdis Refsahl (2019): Gode lesestrategier. Cappelen Damm Akademisk.

Unni Fuglestad, Toril Frafjord og Anne Håland (2017): God leseplanlegging. Cappelen Damm Akademisk.

Til episode 6

Jørgen Frost, red (2009): Språk- og leseveiledning-  i teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk 
Kap. 17 Lena Bulow-Olsen og Sigrid Madsbjerg. Lesekurs for hele trinn – en felles innsats

Vigdis Refsahl (2023): Lesekurs i klassen. Gan Aschehoug.

Andre ressurser

Leseprøver på morsmål – NAFO (oslomet.no)

Hefte: Mangfald i språk og tekst | Universitetet i Stavanger (uis.no)