Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

Støtte til minoritetsforeldre

21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

Flere minoritetsrådgivere

Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

NAFO-konferansen 2018

Foto: Foto: Sara Johannessen / OsloMet

NAFO arrangerer i år ein felles konferanse for tilsette i barnehage og skole med både fellesforelesingar og parallellsesjonar. Konferansen erstattar NAFO sine årlege fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklege lærarar er derfor ei sentral målgruppe. Representantar frå NAFO sine nettverk vil bli prioritert på konferansen.

NAFO-konferansen 2018

Tid: 19.- og 20. november 2018

Stad: OsloMet – Storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus)

Målgruppe: Tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande og voksenopplæring. Tospråklege lærarar er ei sentral målgruppe for konferansen, da NAFO si årlege Tema Morsmål-konferanse i år blir slått saman med denne.

Meir informasjon kjem.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): https://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Kompetanse for fremtidens barnehage

Store endringer i barnehagesektoren har ført til et økt kompetansebehov blant alle ansatte i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en revidert strategi for kompetanseheving og rekruttering i barnehagen 2018-2020. Kompetanse for fremtidens barnehage. Kompetansestrategien er et viktig virkemiddel for å gi barnehagene noen verktøy til å implementere kravene i den nye rammeplanen. Målet med kompetanseutviklingen er at alle som jobber i barnehagen skal få tilrettelagt læring og øke kompetansen sin slik at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet.

Hva er barnehagens rolle?

Barnehagene skal selv definere hvilke temaer de har behov for kompetanseheving i. Kompetansehevingen er ikke bare rettet mot styrere og pedagogiske ledere, men også barne- og ungdomsarbeidere og assistenter slik at alle som jobber i en barnehage skal ha mulighet til å utvikle seg.

Behov for økt kunnskap om minoritetsspråklige barn

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er det stadig flere minoritetsspråklige barn som går i barnehagen. I mange barnehager vil det derfor være et økende behov for kompetanse om minoritetsspråklige barn. Språk og kommunikasjon er et av de nasjonale satsningsområdene og minoritetsspråklige barns språkutvikling er et av temaene for kompetanseheving. Temaet legger vekt på at språklig mangfold skal være en berikelse for hele barnegruppen. Barnehagene er i en kontinuerlig forandring og barnegruppen er aldri konstant. Det er derfor viktig at barnehagene innehar den nødvendige kompetansen til å ta imot alle barn til enhver tid. Den nye satsningen vil være en mulighet for barnehagene å selv melde inn hvilke behov de har for å tilegne seg kunnskapen som er nødvendig i en barnehage med mange minoritetsspråklige barn.

Hva kan NAFO tilby?

NAFO har spisskompetanse når det gjelder minoritetsspråklige barn i barnehagen og kan tilby kompetanseheving på fagfeltet. NAFOs oppgave er å bidra til at flerspråklige og flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i barnehagene. Blant annet har vi utviklet nettbaserte kompetanseutviklingskurs for barnehagepersonale med temaene Flerspråklighet i barnehagen, Språk i lek og aktivitet og Språkutviklende samtaler. Kursene inneholder fagtekster, forelesninger, filmer og praksisoppgaver.

Les mer:

Kompetanseutvikling og aktive skoleeiere

Kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet var et av hovedtemaene på NAFOs årlige samling for kommunale og fylkeskommunale skoleeiere 9. og 10. april. Der ble blant annet en fersk sluttrapport for den store nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold presentert.

Kompetanse for mangfold

Den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold har pågått i alle fylker i perioden 2013 – 2017. Målsetningen for satsingen har vært at ansatte i barnehage og skole skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet.

Deltakere i Kompetanse for mangfold

Mer enn 600 enheter har vært involvert i Kompetanse for mangfold som omfattet ansatte og ledere i barnehager, grunnskoler (barne- og ungdomstrinn), videregående skoler og voksenopplæring. Et viktig fokus var kompetanseheving av ansatte i universitet- og høgskolesektoren samtidig som de skulle gi etterutdanning og veiledning til virksomhetene.

Sluttrapport

NIFU (Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning) har evaluert satsingen, og sluttrapporten ble presentert på NAFOs skoleeiernettverk 9. april, samme dag som den ble den offentliggjort. Ifølge evalueringen er erfaringene blandede, og det er for tidlig å si noe om satsingen har ført til økt fullføring av utdanningsløpet. Evalueringen er derfor ingen effektevaluering, men en implementeringsevaluering som blant annet stilte spørsmål om hvilke organisatoriske forutsetninger som ligger til grunn for en vellykket implementering på de enkelte nivåene og for at kompetanseutvikling og bedring av praksis skal finne sted.

Hvem ble spurt?

Evalueringen baserer seg på et omfattende datamateriale med spørreundersøkelser, intervjuer og casestudier. Både ledere og ansatte i enhetene som deltok, skoleeiere, barnehagemyndighet, fylkesmenn, statlig nivå, og universitets- og høgskoleansatte har deltatt i evalueringen.

Suksesskriterier

«Aktiv eier, dedikert leder, forståelse av egne kompetansebehov, involvering av hele staben og tilstrekkelig tid til utviklingsarbeidet» blir trukket frem som viktige suksesskriterier for en vellykket implementering i den enkelte enheten. Det kreves altså et samspill av flere gunstige forhold.

Ambisiøse mål og knapp tid

Målene med 600 involverte enheter i satsingen ble nådd, men i evalueringen trekkes det frem at det store omfanget i kombinasjon med knapphet på tid, kan synes å ha gått på bekostning av kvalitet.

De ambisiøse målene med hensyn til omfang har gått på bekostning av lokal forankring og omforent situasjonsforståelse, tid til forberedelser, fordypning og ettertanke, evaluering av innsatsen og oppfølging av kunnskapstilegnelsen (NIFU 2018:8).

Representanter fra universitets- og høgskolesektoren har fremhevet sterkt at de to semestrene som var satt av for den enkelte virksomhetens deltakelse, har vært for lite tid til å få til virksomhetsbasert kompetanseutvikling.

Skoleeieres rolle

Et viktig prinsipp i Kompetanse for mangfold var at behovene for kompetanseutvikling skulle defineres lokalt og drives av enhetslederne med støtte fra eierne og universitets- og høgskolesektoren. I case-studiene gir representanter for skoleeier uttrykk for at satsingen er viktig og verdifull. Likevel er det registrert forskjeller i aktivitet og oppfølging fra skoleeiers side.

Aktive skoleeiere ble trukket fram som en av suksessfaktorene i Kompetanse for mangfold. Eiere som betrakter flerkulturell kompetanse og skoleutvikling som viktig og har klare forventninger til enhetene, kan legge til rette for at virksomhetene får satt av nok tid til å drive kompetanseutvikling også utover prosjektperioden. Disse erfaringene blir det viktig å ta med inn i framtidig kompetanseutvikling.

Ny modell for kompetanseutvikling

Fra høsten 2017 innførte Kunnskapsdepartementet en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. I stedet for store nasjonale satsinger, skal statlige midler nå kanaliseres til kommunene som selv skal «definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høgskoler. På lengre sikt skal også fylkeskommunene omfattes av ordningen» (Utdanningsdirektoratet 2017).

Det er relevant å ta evalueringen av Kompetanse for mangfold med inn i arbeidet med den nye modellen for kompetanseutvikling. For at innholdet som universitet og høgskoler leverer, skal være relevant, forutsettes et tett samarbeid med skolene og lokale skoleeiere. Evalueringen av Kompetanse for mangfold viser at selv om resultatene av satsingen varierer, har universiteter og høgskoler økt sin kompetanse på det flerkulturelle feltet. Det er derfor å håpe at denne kompetansen nå etterspørres av skoler og skoleeiere. NAFO, som en del av OsloMet, bidrar gjerne inn i denne kompetanseutviklingen.

NAFOs skoleeiernettverk

NAFO leder et kommunalt og et fylkeskommunalt skoleeiernettverk. Nettverkene har årlige samlinger der alle fylkeskommuner og alle de største og mange mindre kommuner er representert. NAFOs erfaring er at skoleeiere som deltar i nettverket, viser interesse og kompetanse på det flerkulturelle feltet og har glede av å utveksle erfaringer med andre i tilsvarende stillinger. NAFO håper derfor at flere kommuner vil være representert på nettverkssamlingen i 2019.

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord