Lager norsk-ukrainsk ordbok

I slutten av 2025 skal en norsk-ukrainsk versjon av den digitale ordboken LEXIN være klar. Kateryna Yevseichyk og Olesya Cherkes er redaktører for den ukrainske ordboken, og sammen med tre oversettere jobber de iherdig med å ferdigstille den.

Mange ukrainere i Norge, men ingen ordbok

Kunnskapsdepartementet har gitt NAFO oppdrag om å utvikle digitale ressurser for ukrainere, og den ukrainske ordboken er en del av dette arbeidet.

– Det er mange ukrainere i Norge nå, men det finnes ingen ordbok de kan bruke for å lære seg norsk ved hjelp av ukrainsk. Det finnes heller ingen god digital ressurs. Google translate har et system som oversetter fra norsk til engelsk til ukrainsk, og noen ganger også via russisk. Dette gir dårlig kvalitet på oversettelsen, sier Yevseichyk.

Yevseichyk understreker at for å kunne lære et nytt språk er det helt nødvendig å ha tilgang til en ordbok av god kvalitet. Da hun selv skulle lære seg norsk, måtte hun bruke norsk-engelsk ordbok, noe som gjorde arbeidet med å lære norsk mer krevende enn nødvendig. At det er stort behov for ordboken, får NAFO bekreftet ukentlig gjennom henvendelser fra skoler og bibliotek.

– Å ha tilgang til en ordbok er en viktig del av integreringen og det å sikre gjensidig forståelse. En ukrainsk ordbok vil hjelpe ukrainere til å føle seg som en del av samfunnet fordi de får muligheten til å lære norsk ordentlig, sier Cherkes.

Hun legger til at en ukrainsk ordbok også er et signal til ukrainere om at man er en del av samfunnet og at det ukrainske språket er anerkjent, verdsatt og viktig. 

LEXIN er tilpasset målgruppa

LEXIN har mange kvaliteter og egenskaper som er nyttige for de som lærer seg norsk.

– LEXIN er en ordbok som er utviklet for mennesker som lærer seg norsk. I LEXIN finner du nyttig informasjon om kontekst, relevante eksempler og nødvendig grammatisk info – alt dette trenger du for å lære deg et språk. Når man er i en innlæringssituasjon, er det viktig med en ordbok som kan forklare deg det du trenger, slik at du kan bruke det norske språket både praktisk og akademisk, sier Cherkes.

Yevseichyk og Cherkes har begge bakgrunn som lærere og understreker at denne erfaringen er viktig i arbeidet med LEXIN.

– Når jeg jobber med LEXIN, tenker jeg alltid «ville det ha fungert å bruke denne artikkelen i klasserommet? Ville elevene mine forstått dette?», sier Yevseichyk.

Kvalitet tar tid

Yevseichyk og Cherkes jobber sammen med tre oversettere. De understreker at alle medlemmene i teamet er sterke på ulike temaer og utfyller hverandre. Til tross for godt samarbeid opplever de at prosessen med å lage en ordbok på ukrainsk tar tid.

– Det er flere grunner til at det tar lang tid, men først og fremst handler det om at vi er opptatt av kvalitet. Å sikre kvalitet tar lang tid! Arbeidet med å lage ordboka er som et forskningsarbeid fordi det er viktig at vi er presise både språklig og kulturelt. Dessuten er det mange ord som ikke har en en-til-en-betydning. Da bruker vi tid i teamet på å finne den beste ekvivalenten. Det tar også tid å lage gode eksempler som oppleves som aktuelle og som kan hjelpe brukerne med å bruke ord riktig, sier Cherkes.

Yevseichyk understreker at LEXIN er en ordbok for de som skal lære seg språket, og dermed er det helt avgjørende å finne balansen mellom det akademiske, det leksikografisk riktige og det som er forståelig for helt vanlige brukere.

Cherkes påpeker at prosessen med å lage en ordbok har mange faser: Man skal velge ut ord, lage ordlister, oversette, redigere, kvalitetssikre språket og til slutt er det kommunikasjon med IT-utviklerne.

– Det ukrainske språket har mange bøyningsformer og mange alternative varianter av noen ord, og det tok noe tid før vi fant en teknisk løsning som vi kan bruke for å kode språket godt i LEXIN. På ukrainsk finnes det ord som er helt like, men som skrives med forskjellige bokstaver for å få frem melodikken for eksempel i «вчитель» og «учитель» («lærer») . Det gir ingen mening å bruke begge former i ordboken – for ukrainere er dette selvsagt, men det tekniske systemet forstår det ikke. Med andre ord måtte vi finne gode løsninger for å kode det inn i systemet. Det har vært en del utfordringer knyttet til dette, legger Yevseichyk til.

Et meningsfullt oppdrag

Til tross for at arbeidet med å lage en ordbok til tider kan være ensidig og stillesittende, opplever Yevseichyk og Cherkes arbeidet som meningsfullt og viktig.

– Jeg er veldig glad i prosjektet og jobben med å lage en ordbok. Jeg opplever at det er en ære å være en del av prosjektet, sier Yevseichyk.

– Det jeg liker best med arbeidet er at det føles meningsfullt. Selv om jobben kan være ensidig og ensformig, blir man motivert hver dag fordi man har et viktig mål foran seg. Å ha en ukrainsk ordbok kan endre hverdagen for ukrainere i Norge, forteller Cherkes.

Hun utdyper at hun opplever at teamet som arbeider med ordboken er svært motiverte og gjør alt de kan for å få ferdigstilt ordboken i løpet av 2025.

– Vi er jo alle over gjennomsnittet interessert i språk, og jeg føler meg privilegert som hver dag får lov til å forske på språket vårt sammen med de andre. Vi diskuterer stadig på tvers av språkkompetanse i teamet. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag! sier Cherkes.

– Jeg synes faktisk at ordbokarbeid er så spennende at Netflix har blitt litt kjedelig.