Lanserer den første norsk-ukrainske ordboka
En norsk-ukrainsk versjon av LEXIN-ordbøkene lanseres 12. februar!
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet laget en norsk-ukrainsk versjon av LEXIN-ordbøkene.
– Jeg vil berømme NAFO med dyktige ukrainske oversettere og lingvister som har jobbet målrettet og iherdig med utviklingen av denne norsk-ukrainske ordboken. For første gang har vi nå en kvalitetssikret, fritt tilgjengelig norsk-ukrainsk ordbok i Norge – noe mange har ventet lenge på. Dette er ikke bare et viktig verktøy for læring og integrering, men også en viktig anerkjennelse av ukrainere i Norge og språket deres, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Den etterlengtede ordboka lanseres på OsloMet 12. februar. Oversettere og redaktører har arbeidet med den ukrainske versjonen av LEXIN siden 2022.
– Det er et stort behov for en norsk-ukrainsk ordbok. NAFO har fått mange henvendelser fra både lærere, biblioteker og enkeltpersoner som ønsker seg en slik ordbok, forteller Solveig Johnsen Di Candia, som er seniorrådgiver på NAFO og leder arbeidet med LEXIN-ordbøkene.
LEXIN-ordbøkene er digitale ordbøker på norsk og 19 andre språk laget spesielt for personer som er i ferd med å lære seg norsk. Ordbøkene inneholder ord og uttrykk som er nyttige når man bor i Norge. Ordbøkene er fritt tilgjengelige for alle.
Viktig for ukrainere i Norge
Kateryna Yevseichyk og Olesya Cherkes har jobbet med å lage den norsk-ukrainske ordboka. Begge er fra Ukraina, men har bodd og jobbet flere år i Norge. De to redaktørene er enige i at det å få en norsk-ukrainsk ordbok er viktig for anerkjennelse av ukrainsk språk og kultur. Kateryna Yevseichyk kom til Norge som flyktning i 2022, men startet å lære norsk allerede i 2020.
– Det har vært veldig viktig for meg personlig, sier Yevseichyk. Da jeg begynte å lære norsk, savnet jeg veldig en norsk-ukrainsk ordbok. Det er nærmest en drøm som har gått i oppfyllelse. I tillegg har det mye å si både for flyktninger og alle ukrainere som bor i Norge. I den konteksten vi befinner oss i nå, hvor noen ikke vil anerkjenne Ukraina som uavhengig stat med sin egen kultur og sitt eget språk, er det ekstremt viktig å ha en ressurs som anerkjenner det ukrainske språket, sier Yevseichyk.
– Med LEXIN-ordbok på ukrainsk får du et pålitelig og kvalitetssikret oversettelsesverktøy som kan bidra til en raskere integrering og opplevelse av likeverd i det norske samfunnet, legger Cherkes til.
Foto: Katarina Hundal
Oversatt av lingvister med pedagogisk sans
Cherkes og Yevseichyk har begge en utdanningsbakgrunn innenfor lingvistikk, ukrainsk språk og pedagogikk. I tillegg har begge jobbet som lærere i Norge. Hovedmålgruppen til LEXIN er elever og deltakere i skole og voksenopplæring, og derfor har det vært viktig for NAFO å rekruttere oversettere som også har pedagogisk bakgrunn.
– Kombinasjonen av lingvistikk og pedagogikk har vært helt avgjørende i oversettelsesarbeidet, sier Solveig Johnsen Di Candia. Prosjektet skjøt virkelig fart da vi fikk et team av oversettere og pedagoger som har jobbet sammen med redaktørene i LEXIN.
I tillegg til Cherkes og Yevseichyk har Andrii Gelyi, Khrystyna Hole, Lilia Grube, Marianna Gora og Tetyana Tkachenko bidratt i oversettelsesarbeidet.
LEXIN er et læringsverktøy, ikke bare en ordbok
Det finnes flere automatiserte oversettelsesverktøy i dag som kan oversette mellom norsk og ukrainsk. På spørsmål om hvorfor vi trenger en redaktørstyrt, kvalitetssikret ordbok som LEXIN svarer Olesya Cherkes:
– Automatiske oversettelsesverktøy kan være nyttige, men de mangler presisjon, kontekst, kulturforståelse og pedagogisk tilpasning. LEXIN inneholder mer enn bare oversettelser av ord. Du finner også definisjon, grammatisk informasjon og gode, relevante eksempler som er viktige for en dypere forståelse av ordet og hvordan det brukes. Forklaringen og eksemplene er tilpasset målgruppen, altså de som holder på å lære seg norsk. LEXIN er et læringsverktøy, ikke bare en ordbok.
– Det at vi er pedagoger, hjelper mye for å forstå hva slags oversettelser og eksempler elevene trenger for å lære seg språk, legger Kateryna Yevseichyk til.
Yevseichyk har i sin jobb som tospråklig lærer i Norge fått spørsmål om hvorfor man ikke bare kan bruke Google Translate til å oversette. Hun mener det ikke er et spørsmål om enten ordbok eller automatiserte oversettelsesverktøy:
– Spør heller når man skal bruke Google og når man trenger en kvalitetssikret ordbok. Automatiserte oversettelsesverktøy kan raskt hjelpe deg å løse et problem, men det kan også komme en del «rare» oversettelser. Hvis du vil lære deg et nytt språk, trengs det en ordbok. Hvis du vil forstå språket, bør du bruke LEXIN. Her får du blant annet informasjon som bøyninger, ordklasse, eksempler med bruk av ordet i kontekst og idiomer. Det gir mer enn en rask oversettelse, det gir deg en forståelse av ordet som kan sette deg i stand til å bruke det videre.