Hvem er jødene?

(…) Å være jødisk betyr å tilhøre en bestemt religiøs gruppe, et folk, en kultur og en historie. Jødedommen inneholder mange tradisjoner og leveregler, både i hverdagen og til høytidene gjennom året. Hvor mye den enkelte i praksis velger å overholde varierer. Noen knytter sin jødiske identitet mer til kultur, tradisjon og historie enn til religionen. I Norge feirer de fleste de store jødiske høytidene der samling av familien og opprettholdelse av gamle tradisjoner, særlig mat er viktig. De jødiske spisereglene, kosher, overholdes i en del familier, noen følger enkelte av påbudene, ved f. eks ikke å spise svinekjøtt, mens andre ikke følger noen spesielle regler i kostholdet

Nasjonale minoriteter – jøder (udir.no)

Kort historie om jødene i Norge

Det jødiske folket kommer opprinnelig fra Midt-Østen, men ble siden spredt over hele verden. Da Norges grunnlov ble vedtatt i 1814, inneholdt den en paragraf som nektet jøder adgang til landet. § 2, religionsparagrafen, ofte kalt jødeparagrafen hadde følgende bestemmelse: «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Henrik Wergeland bidro sterk til at paragrafen ble opphevet i 1851. Svenske og danske jøder fikk reist et minnesmerke over ham ved gravstedet på Vår Frelsers gravlund (Det Mosaiske Trossamfund, 2018). De fleste jødene som kom til Norge, innvandret på slutten av 1800-tallet; først fra Mellom-Europa, Tyskland, Slesvig-Holstein, Sverige og Danmark og noe senere fra Øst-Europa, Russland, Polen og Litauen. De fleste slo seg ned i Kristiania eller i Trondheim. Der ble det dannet jødiske samfunn, og jødene kunne opprettholde sine religiøse og kulturelle tradisjoner, blant annet gjennom menighets-og foreningsliv. I 1891 ble det lovlig for andre religiøse samfunn enn kristne å danne menigheter. Året etter ble det dannet en jødisk menighet i Kristiania, og etter noen år en menighet i Trondheim. Menighetene bygget synagoger på begynnelsen av 1920-tallet (Banik V. K., 2015). Foreningene arrangerte møter med forelesninger om jødisk tematikk, teater på jiddisk språk og avholdt idrettsarrangementer. Det jødiske miljøet var opptatt av å både holde på de jødiske tradisjonene, samtidig som de ønsket å være en del av det norske samfunnet (ibid). I 1880-årene var omførselshandel med salg av manufaktur og klokker jødenes viktigste levevei. Noen var også sigarettarbeidere eller vei- og banearbeidere. Etter hvert var det også flere som etablerte seg som håndverkere (Det Mosaiske Trossamfund, 2018).
 
Tidlig på 1900-tallet flyktet rundt 300 jøder fra pogromer i Øst-Europa til Norge, og i 1940 kom ca. 400 jøder fra nazi-Europa (ibid).
 

Siste verdenskrig

Etter at Norge ble okkupert under siste verdenskrig, ble det iverksatt mange kontrolltiltak overfor jødene. Av de 2100 jødene som bodde i Norge i 1940, flyktet vel tusen til Sverige. Mange jøder, særlig i de sentrale strøkene på Østlandet og i Trondheim, ble varslet om de forestående hendelsene og kom seg i dekning. Fra 1942 begynte en systematisk forfølgelse med arrestasjon av alle jøder (Banik V. K., 2015). Totalt ble 773 norske jøder deportert til konsentrasjonsleirer. Bare 35 overlevde (Bruland B., 2015).

Etterkrigstiden ble tung for de få jødene som var igjen. Ingen var uberørt, alle hadde mistet noen av sine nære. Økonomisk sett var dette også en vanskelig tid. Mange hadde mistet alt de eide, eiendommer var konfiskert i løpet av krigen, og mange hadde også mistet sine forsørgere. Jødisk museum i Oslo og Trondheim har lagt ned såkalte snublesteiner over hele landet til minne om det som skjedde. Snublesteinene er steiner med inngraverte messingplater som er støpt ned i veien på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept (Jødisk Museum Oslo, 2012 – 2016).
 

I dag

I dag bor det ca. 1500 jøder i Norge, hovedsakelig i Oslo. En del er bosatt i Trondheim og noen få andre steder i landet. Det finnes to selvstendige jødiske menigheter, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim. Jødene deltar aktivt i norsk samfunns- og kulturliv, og flere jøder har gjort seg bemerket, som tidligere stortingspresident, Jo Benkow, professor Leo Eitinger og pianisten Robert Levin (Utdanningsdirektoratet, 2014). I dag vil mange kjenne til den profilerte komikeren, Cecilie Steinmann Neess, også kjent som Cess. Hun er kjent gjennom sine opptredener på både scene og tv.
 

Antisemittisme

Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet (HL-senteret, 2011).

Vi kan se nye strømninger av antisemittisme vokse fram i vår tid. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) utarbeidet i 2012 en rapport om antisemittiske holdninger i det norske samfunnet. Rapporten viser at stereotypiske forestillinger om jøder eksisterer, blant annet at 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder (HL-senteret, Antisemittisme i Norge?, 2012, s. 6). Rapporten peker på at skoleverket har en viktig oppgave i å belyse fordommer og antisemittiske holdninger. Dette er nedfelt i rapportens anbefalinger til myndighetene i første punkt: Styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter i skoleverket (ibid. s.10).
 

Kilder

Banik, V. K. (2015). Holocaust i Norge. (snl.no)
Banik, V. K. (2015). Jødenes historie i Norge. (snl.no)
Bruland, B. (2015). Deportasjonen av de norske jødene. (norgeshistorie.no)
Det Mosaiske Trossamfund (2018) Jødisk-norsk historie (jødedommen.no)
HL-senteret. Holdningsundersøkelser om holdninger til jøder og muslimer i Norge (HL-senteret)
Jødisk Museum Oslo. Snublesteiner. (jodiskmuseumoslo.no) 

Les mer om jødene:

Nasjonale minoriteter – jøder (udir.no)
Jødedommen.no
Jødisk museum, Trondheim
Jødisk museum, Oslo
Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (Hl-senteret)