Arbeid med språk i praktiske fag
– Ved hjelp av sirkelen for undervisning og læring
Nyankomne elever og deltakere i videregående opplæring kan ha behov for at det arbeides med språklæring i alle fag. Programfagene kan være en god arena for å arbeide med språk på en konkret måte. Her er et eksempel hvor programfaglærerne arbeider med språk i et praktisk fag. Følg prosessen der en klasse i faget treteknikk jobber frem mot ferdige produkter: en hylle og en skriftlig instruksjon, og se hvordan lærerne jobber på en språkutviklende måte. Elevene arbeider først med å utvikle fagkunnskap og hente fram førforståelse, de får en modelltekst; en byggeinstruksjon for en hylle, læreren demonstrerer teknikker, elevene bygger en hylle og skriver deretter sin egen instruksjon.
1. Førforståelse, utvikle fagkunnskap
Elevene jobber her med å utvikle ordforråd ved å finne koble sammen begreper og definisjoner som passer sammen. Oppgaven legger til rette for muntlig aktivitet. De må lese og forstå teksten, for å finne riktig forklaring til hvert begrep. På denne måten øves flere ferdigheter samtidig og elevene støtter hverandre i å utvikle og repetere fagkunnskaper i programfaget.
2. Førforståelse, utvikle fagkunnskap
Når en introduserer elever for et nytt tema, eller et nytt kompetansemål, vil elevene ha ulike forkunnskaper med seg. Her samler programfaglæreren flere elever i en gruppe for å hente frem førforståelsen og utvikle ny kunnskap i verkstedet. På et verksted med mye støy eller plasser som er uegnet for samtaler er det viktig at læreren legger til rette for gode samtalesituasjoner i forkant og eventuelt i etterkant av en arbeidsprosess.
3. Modellering og dekonstruksjon
Lærer demonstrer for eleven hvordan maskinen skal håndteres og hvordan arbeidsteknikken utføres. Eleven bruker modellteksten eller instruksjonen med bilder for å se sammenhenger mellom tekst og det praktiske arbeidet.
4. Modellering og dekonstruksjon
Eleven prøver ut arbeidsteknikken med veiledning fra lærer. Eleven skal bruke trevirke i det videre arbeidet med å bygge hyllen.
5. Utprøving og konstruksjon i fellesskap
Elevene jobber i par for å bruke språk, og støtte hverandre i å forstå instruksjonen. De trener norskspråklige ferdigheter. For elever med felles språk kan det være mulig å samarbeide for å forstå vanskelige ord og begreper.
6. Utprøving og konstruksjon i fellesskap
Sammen utfører de det praktiske arbeidet med å bygge hyllen. De øver på samarbeidsferdigheter og må enes om hvordan oppgaven skal utføres. Å jobbe i par gir muligheter for å utvikle språk- og fagkunnskaper parallelt.
7. Utprøving og konstruksjon i fellesskap
Elevene bruker digitale verktøy for å dokumentere eget arbeid. De tar bilder med nettbrett eller telefon. Bildene brukes i det videre arbeidet og kan være en støtte når eleven skal produsere muntlige eller skriftlige tekster.
8. Individuell formidling og utførelse
Elevene gjør ferdige sitt eget produkt. Hyllene er nå bygd.
9. Individuell formidling og utførelse
Etter at hyllene er bygget ferdig er det tid for tekstproduksjon, i forlengelsen av det praktiske arbeidet i verkstedet. Bildene elevene tok brukes som støtte til teksten de nå skal skrive. Det skriftlige sluttproduktet er en dokumentasjon på arbeidet, med bilder og detaljert beskrivelser av fremgangsmåten i korte setninger, som ligner modellteksten de fikk før de bygget hyller.
10. Individuell formidling og utførelse
Elevene forfatter en instruksjon som er så tydelig at den kan brukes av andre. Med støtte fra lærerne og medelever lærer elevene teori og utvikler faglige og språklige ferdigheter.
Tverrfaglighet
Et slikt undervisningsopplegg egner seg også for tverrfaglig arbeid. Fag som blant annet norsk, engelsk og matematikk har kompetansemål som er egnet i samarbeidet. Mange lærere opplever at det å arbeide tverrfalig gir bedre tid og større rom for fordypning. Kanskje er det norsklæreren som fører arbeidet med den skriftlige biten videre? Kanskje skjer det relevante utregninger i matematikkfaget? For å få til et tverrfaglig samarbeid bør en få tid til å se på tvers av læreplanene og se hvor en kan finne rom for prosjekter som involverer ulike fag. På denne måten kan en legge til rette for et systematisk og hensiktsmessig tverrfaglig samarbeid gjennom skoleåret.
Sirkelen for undervisning og læring
Sirkelen for undervisning og læring er en didaktisk modell for planlegging og gjennomføring av undervisning og opplæring både på skole og i bedrift. Modellen viser læringsforløpet som her går i sirkel, eller en syklus. De ulike fasene kommer igjen og benyttes på ulike måter gjennom ulike temaer og emner. I planleggingen kan sirkelen brukes til å planlegge kortere eller lengre perioder.
Sirkelen for undervisning og læring viser også med de ulike fasene stegene fra å trenge mye støtte til å bli selvstendig yrkesutøver. Alle trenger støtte når de starter et utdanningsløp. Nyankomne elever, trenger støtte språklig, til å forstå kontekst og til å overføre læring fra en opplæringsarena til en annen. Modellen viser at opplæringen skjer både i bedrift og på skolen. Målet for opplæringen er fagprøven. Alle som inngår i laget rundt eleven må ha sluttmålet for øyet.
Ifølge sirkelen for undervisning og læring foregår en stor del av opplæringen i det læringsfellesskapet eleven er en del av. Et læringsfellesskap hvor lærer, veileder, medelever, osv. skaper et støttende stillas rundt eleven. Istedenfor å forvente individuell utøvelse etter første gjennomgang av fagstoffet, legges det først opp til mye læring gjennom modellering, dekonstruksjon, felles utprøving og konstruksjon av produkter, arbeidsprosedyrer eller tekster.
Sirkelen for undervisning og læring, her bearbeidet ved NAFO for å passe et yrkesfaglig utdanningsløp med opplæring både på skole og i bedrift. Illustrasjon: NAFO