Temakort
Forfattere: Hanne-Live Wilhelmsen og Gøril Lunde-Bergersen
Hva er temakort?
Temakort støtter både fag og språk. Det er en læringsstøtte og en ressurs til bruk for lærere og elever i opplæring. Lærere kan bygge det ferdig, pakke det ut og modellere bruk inn i andre læringsaktiviteter, og elever kan bygge temakort selv som en oppgave og læringsaktivitet til et tema eller kompetansemål. Lærere og elever kan også bygge temakort sammen. Temakort inneholder et minimum av vokabular, en modelltekst tilpasset elevenes fag- og språknivå samt setningsstartere som hjelper elevene til å være aktive både muntlig og skriftlig.
Temakort kan du lage i Word. Vi pleier å velge liggende format med en tabell med fire felt. Feltet øverst til venstre er godt markert og viser hvilket fag og tema det handler om, og feltet til høyre er til utvalgt vokabular. De to nederste feltene inneholder henholdsvis en modelltekst og et utvalg setningsstartere.
I vokabularfeltet kan du dele cellen i to slik at du lett får plass til flere begreper. Rekkefølgen på begrepene er aldri tilfeldig. Tenk over hva som gjør det lettest mulig for dine elever. Når det er naturlig, legger du til artikkel en, ei eller et og å foran infinitiv av verb. Vi er selv opptatte av å ha liten bokstav i og med at det er et begrep og ikke et ord som starter en setning. Ofte uthever vi også fagbegreper som brukes i modellteksten slik at elevene lett kan se begreper brukt i en setning og tekst.
Modellteksten og startsetningene er mest nyttige når de er innenfor elevens nærmeste utviklingssone (Vygotskij, 2001). Du kan differensiere et temakort ved å markere deler av modellteksten og setningsstartere med en farge som viser at det er et eksempel på et mer komplekst språk og et høyere faglig nivå. Et vokabular eller en ordliste er for mange elever ikke nok til å kunne uttrykke seg sammenhengende på en akademisk måte.
Eksempler på temakort
Temakort i bruk
Temakort som metode kan brukes både som støtte i hel klasse, der læreren modellerer hvordan kortet kan brukes, og i annet læringsarbeid, hvis læreren gir strategier for hvordan det kan støtte muntlig og skriftlig produksjon. Når temakortet er tilpasset elevene, modelleres og inkluderes i læringsaktiviteter, gir det støtte og mestringstro. Temakort kan lett tilpasses fordi elevene benytter seg av støtten i varierende grad ut fra behov. Hvis læreren modellerer hvordan elever kan bruke vokabularet i egen tekst, låne setninger fra modellteksten og hente startsetninger for å komme i gang med skriveprosessen, er dette en differensiering. Noen skumleser kortet og legger det bort mens andre har behov for både en modelltekst og startsetninger mens de skriver.
Vi presenterer temakort felt for felt, og vi starter med de to øverste. Elevene jobber med å forstå vokabularet og kan bruker alle hjelpemidler og språk de kan. Mange elever skriver egne notater på både norsk og andre språk på temakortet. Deretter lytter de til at læreren leser modellteksten og leser den selv og for hverandre. Til slutt fyller de ut startsetningene, og skriver setningene i skriveboka eller på PC. Temakortet brukes så inn i andre læringsaktiviteter for å støtte muntlig og skriftlig arbeid.
Når elevene lager temakort i grupper, får de disse i A3-format og digitalt. De leter etter ord og begreper i lærebøker, digitale ressurser og KI som de fyller inn i feltet. Deretter bygger de modellteksten sammen. Ofte bytter gruppene temakort, leser og vurderer hverandres og fyller på med de mener mangler. Det er en fin aktivitet å presentere temakortene for hverandre.
Lærer og elever bygger også temakortene sammen, og da er læreren som oftest sekretær og elevene jobber sammen to og to. De foreslår vokabular og modelltekst muntlig, forslag og valg diskuteres.
Temakort kan brukes som støtte inn i for eksempel fagsamtaler ved at elevene bruker det i egen forberedelse og kan støtte seg til temakortet sitt i samtalen. De kan også bygge og levere temakort som en del av et vurderingsgrunnlag.
Hvorfor bruke temakort? Fag og språk integrert i opplæringen – en pedagogisk begrunnelse
Wilhelmsen og Lunde-Bergersen støtter seg i arbeidet med temakort til et sosiokulturelt læringssyn om at læring skjer best i språklige fellesskap og i samhandling med andre, samtidig som at læring er en varig endring i det enkelte individ.
Skolen og lærere har makt til å påvirke elevens grad av engasjement og læring ved å gi elever tilgang til læring gjennom god støtte til kognitivt krevende oppgaver. Irmelin Kjelaas og Kristin Fagerheim fremhever at flerspråklige elever har behov for at det faglige og kognitive innholdet i oppgaver er på et adekvat nivå samtidig som det språklige stillaseres (2021, s. 29). Pauline Gibbens viser til modellen til Mariani (1997) og skriver; «Betydningsfuld forskning har gennem tiden vist, at undervisning med høj grad af udfordring og høj grad af støtte er til gavn for alle elever» (2019, s. 33). Trygve Kvithyld (2019) ved NTNU har funn i sin Phd som viser at lærere bruker og iscenesetter læringsressurser på ulike måter, og han diskuterer om dette kan knyttes til læreres pedagogiske grunnsyn.
At alle lærere er språklærere nevnes ofte, og i LK20 Overordnet del understrekes det at grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag (UDIR 2017, s. 11). Ifølge Gibbons bør lærere ta hensyn til hva elevene allerede mestrer av språk og de språkferdighetene de trenger for å lære, samt kjenne til språkkrav som kreves i faget (2016, s. 233). Henning Fjørtoft er opptatt av at vi må gjøre standardene synlige for elevene. Han relaterer standarder til modeller som viser hva som forventes i læringsarbeidet, og sier at vi må gi elevene rikt med muligheter til å bygge et metaspråk om hva som kjennetegner gode prestasjoner og faglig kvalitet (2009, s. 46).
Et formål med språkstøtten på temakortet er at eleven skal strekke språket. Hvis eleven for eksempel er på A2-nivå (Det felles europeiske rammeverket for språk, 2011), kan språkstøtten på temakortet være på B1-nivå slik at eleven opplever behov for å bruke temakortet som støtte i læringsarbeid samtidig som det ikke er så vanskelig at eleven gir opp. Forskjellen på et A2-språk og et B1-språk kan kort forklares med elever med A2 klarer seg greit språklig i enkle, kjente situasjoner med støtte, mens på B1-nivå mestrer eleven å snakke mer selvstendig.
Læreplanene er styrende for innholdet i opplæringa, men ofte er lærebøkene på et for avansert språknivå for mange andrespråksinnlærere. Temakort som didaktisk metodevalg for tilpasset fag- og språkstøtte, kan bidra til at elever får oversikt og en mulighet til å bruke fagspråk både muntlig og skriftlig. I arbeidet med temakort bør lærere tilpasse innhold og layout slik de selv mener det vil fungere best i sitt fag eller sin gruppe. Det er likevel et poeng å holde seg til samme format og bruk over en periode, slik at metoden er gjenkjennelig og for at elevene lett kan finne det de trenger for å være aktive i læringsarbeid.
Funn fra masterprosjektet til Lunde-Bergersen og Wilhelmsen (ÅR) viser at elever etterspør temakort som fag- og språkstøtte i alle fag når de har blitt introdusert for metoden og at dette blant annet skyldes at temakort gir dem oversikt og viser en forventning til hva de skal vise av kompetanser. De formidler også at det er noe de liker å bruke for å være aktive og for å gradvis bli mer selvstendige i sitt læringsarbeid.
Om bidragsyterne og bakgrunnen for temakort som metode
- Hanne-Live Wilhelmsen og Gøril Lunde-Bergersen er lektorer og arbeider ved Oslo voksenopplæring Helsfyr, med yrkesrettet videregående opplæring for voksne.
- De har bakgrunn og formell kompetanse fra lærerutdanning, norsk som andrespråk og master i pedagogikk, og med støtte i teori og forskning, har de utarbeidet den didaktiske metoden Temakort, forankret i sosiokulturelle læringsteorier.
- I masterprosjektet «Temakort som faglig og språklig læringsstøtte for elever og lærere i videregående opplæring» https://nva.sikt.no/filter?query=temakort har de forsket på bruk av temakort som støtte til fag og språk i yrkesfaglig opplæring i et ordinært videregående løp.
- I norskopplæringen utarbeidet Hanne-Live Wilhelmsen og Hege Forfod temakort til alle domenene fra 2010. I 2014 startet Gøril Lunde-Bergersen arbeidet med å utvikle temakort i yrkesrettede løp i videregående opplæring. Sammen har Gøril og Hanne-Live utviklet temakort til både programfag i barne- og ungdomsarbeiderfag og fellesfag i videregående opplæring.
- I tillegg til temakort har de også utviklet andre typer læringsstøtte som for eksempel Fagsnakk og Grammatikksnakk.
- I over ti år har Hanne-Live Wilhelmsen og Gøril Lunde-Bergersen holdt kurs og bidratt inn i etterutdanning for lærere i ulike skoleslag rundt om i landet i fag og språk integrert i opplæring inspirert av CLIL (Content Language Integrated Learning). Hvis din skole vil jobbe mer med dette, ta kontakt:
- lundebergersen@gmail.com og goril.lunde-bergersen@osloskolen.no
- hannelive@icloud.com og hanne-live.wilhelmsen@osloskolen.no