Modeller for fagopplæring for voksne innvandrere

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, har publisert arbeidsnotatet «Modeller for fagopplæring for voksne innvandrere». Notatet belyser og vurderer fire ulike tilrettelagte tilbud om fagopplæring til voksne innvandrere – i Oslo, Østfold, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt det ordinære tilbudet om yrkesopplæring for voksne i Oslo.

Hovedproblemstillingen er formulert slik: Hva er karakteristika, samt styrker og svakheter ved ulike, eksisterende modeller for fagopplæring for voksne innvandrere?

Hovedkonklusjon

En hovedkonklusjon er at det ser ut til å være flere avgjørende faktorer som må spille sammen i en god modell:

  • grundige inntaksprosedyrer
  • gode metoder for språk- og læringsstøtte underveis
  • forpliktende forhåndsavtaler med arbeidslivet
  • veksling mellom skole og læretid
  • støtte til livsopphold
Attraktive for læreplasser

Forskerne fant også blant annet at voksne innvandrere i disse tiltakene ser ut til å være attraktive for læreplasser i bedrift. Svært mange av modellene fører til fagbrev som helsefagarbeider. Rapporten peker på at innenfor helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er det vanskeligere å få jobb etter endt utdannelse enn innenfor andre utdanninger. Les mer.

Flerspråklighet er en ressurs – ikke et problem

Gratulerer med den internasjonale morsmålsdagen i dag, 21. februar!

­

På NAFOs nettsider finnes det mange ressurser om morsmål og om flerspråklighet. Blant annet kan du se et foredrag med førsteamanuensis emerita Else Ryen og professor Hanne Gram Simonsen, begge MultiLing Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

­

Se foredrag

Foredraget tar utgangspunkt i myter som finnes om flerspråklighet. Foredragsholderne påpeker at seiglivede myter om språk er en stor hindring for en god språkutvikling for flerspråklige barn.

Hva sier forskningen, og hvordan kan barnehagen legge til rette for å støtte flerspråklige barns språktilegnelse?

Se foredraget her.
Last ned presentasjonen her.

Ny forskning om barn av innvandrere

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning

Forskningsprosjektet Children of Immigrants – et program som skal gå over flere år, har publisert sin første rapport: Assimilering på norsk (Fafo-rapport 2016:4).

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og har fått tillatelse til å følge et helt kull ungdommer i videregående opplæring i Oslo og Akershus fra de er 16 til de er 30 år.

Forskerne rapporterer blant annet om at ungdom med innvandrerbakgrunn opplever høyere grad av sosial mobilitet gjennom utdanningsløpet og i arbeidsmarkedet enn det majoritetsungdom fra tilsvarende sosioøkonomiske kår gjør.

Last ned rapporten her.

Gode integreringstiltak i høyere utdanning

Foto: John Hughes/HiOA
 

Høyt utdannede har måttet begynne på nytt

Mange flyktninger og innvandrere som kommer til Norge har høyere utdanning fra hjemlandet. Problemet opp gjennom tidene har vært at verken de personlig eller det norske samfunnet har dratt nytte av denne kompetansen – rett og slett fordi den i utgangspunktet ikke har vært godkjent av norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Dette har medført at høyskoleutdannete flyktninger og innvandrere, som ønsker å praktisere yrket sitt her i landet, har måttet begynne et utdanningsløp helt fra bunnen av, ved først å ta videregående og så melde seg til en profesjonsutdanning de faktisk allerede har tatt et annet sted i verden.
 

Supplerende utdanninger for flyktninger

Nå har imidlertid Kunnskapsdepartementet gitt midler til Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU for at disse institusjonene fra høsten 2017 skal kunne tilby supplerende utdanninger til flyktninger som har fullført utdanning som barnehagelærer, lærer, sykepleier eller innen realfag og teknologi fra hjemlandet.

De to institusjonene skal også prøve ut hvordan en kan gjøre det mulig å fravike de någjeldende språklige opptakskravene (den obligatoriske Bergenstesten) og samtidig legge til rette for at studentene tilegner seg nødvendig språkkompetanse underveis i løpet, parallelt med de rent faglige studiene. Les mer her.
 

NAFOs stipendordning

Uavhengig av disse nye tiltakene, har NAFO i en årrekke hatt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å forvalte en statsfinansiert stipendordning for minoritetsspråklige lærere. Stipendordningen har i årenes løp medført at rundt 500 tospråklige lærere har skaffet seg gyldig undervisningskompetanse i norsk skole.
Les mer her.

Nye sider om særskilt språkopplæring

NAFOs nettsider er i endring, og vi har nå opprettet nye sider om særskilt språkopplæring for grunnskole, videregående og voksenopplæring.
 

Hva kan du lese om?

Særskilt språkopplæring kan være særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, men hva innebærer disse begrepene, hvilke rettigheter har elevene/deltakerne, og hvordan kan en slik opplæring foregå? På de nye sidene kan du blant annet lese om regelverk for særskilt språkopplæring, finne læreplaner, kartleggingsverktøy, filmer og flerspråklige nettressurser.
 

Hva er nytt?

Mye av informasjonen om særskilt språkopplæring har ligget på NAFOs nettsider tidligere. Nå er informasjonen samlet på nye sider og lagt inn i hovedmenyen for grunnskole og videregående. Siden om særskilt språkopplæring for voksne er helt ny og ligger under voksenopplæring – læringsressurser.
 

Lenker til sidene:

Særskilt språkopplæring – grunnskole

Særskilt språkopplæring – videregående

Særskilt språkopplæring – voksne

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord