Samarbeid mellom hjem og barnehage

Etablering av et godt samarbeid er barnehagens ansvar 

Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er nødvendig for barnas utvikling og trivsel. Samarbeidet er et gjensidig ansvar mellom hjem og barnehage, men det er barnehagens ansvar å legge til rette. Barnehagen har ansvar for å informere om den norske barnehageordningen, og om hvilke muligheter og forventninger barnehagen har til samarbeidet. Det er også viktig at barnehagen åpner for at foreldrene kan formidle sine behov, forventninger og ønsker. 

Minoritetsspråklige foreldre kan ha ulik erfaring med barnehager. Den norske barnehagen står i en særstilling internasjonalt. Det er få land som kan sammenlignes med Norge når det gjelder barnehage. For å få nødvendig informasjon slik at et godt og likeverdig samarbeid kan etableres, må det utvikles rutiner for møter og hvilken informasjon det er nødvendig å gi og få. 

Rammeplanen om samarbeid mellom hjem og barnehage

Gjensidig og likeverdig dialog 

Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven § 1 og § 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

Rammeplan for barnehagen

Et godt samarbeid mellom barnehage og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at de ansatte og foreldrenes forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det at barnehage og hjem skal være likeverdige deltakere i samarbeidet, innebærer at begge parter skal ha innflytelse. 

Foreldre til nyankomne barn er en heterogen gruppe. Det gjelder både botid i Norge, kjennskap til og kunnskap om norsk barnehage, norskkunnskaper, ferdigheter i andre språk og skolebakgrunn.  

Hvordan etablere gjensidig og likeverdig dialog? 

For mange foreldre kan det virke fremmed og ukjent at de har en så viktig rolle i barnehagehverdagen. Det kan være vanskelig for noen foreldre å forstå ting som tas for gitt av de ansatte og foreldre som har kjennskap til norsk barnehage.  

Foreldrene trenger tilstrekkelig informasjon om barnehagen for å kunne ivareta sitt ansvar i samarbeidet. Dette kan og innebære at informasjon som ofte overleveres foreldre skriftlig må overleveres muntlig. Barnehagen må etterspørre foreldrenes erfaringer, kunnskap om egne barn og synspunkter. Dialogen må bære preg av respekt for at foreldrene har en viktig rolle i samarbeidet. Barnehagen og foreldrene har samme mål: at barnet skal trives og utvikle seg. Det innebærer at det er viktig å skape felles forståelse. 

Likeverdighet betyr at alle parter i samarbeidet er like mye verdt og at alle foreldre har samme rettigheter i møtet med barnehagen. Å ha like rettigheter handler ikke om at alle skal behandles likt, men kanskje nettopp behandles forskjellig for å oppnå likeverdighet. Barnehagen må således etterstrebe en reell og sannferdig dialog med foresatte. En dialog som signaliserer at det er ønskelig at foreldrenes synspunkter kommer fram og tas på alvor. Fokus må være på hva foreldrene kan, heller enn hva de ikke kan. Både barnehage og hjem må anerkjenne den andre partens viktighet for å få til et godt tilbud for barnet. 

Forsvarlig kommunikasjon 

Bruk tolk 

Imdi har samlet informasjon om tolking på sin nettside. Der refereres det til Forvaltningsloven som gir offentlige tjenestemenn og fagpersoner informasjons- og veiledningsplikt innenfor sitt fagområde. Plikten gjelder før det fattes vedtak i en sak, og offentlige tjenestemenn og fagpersoner har også en alminnelig veiledningsplikt. Alminnelig veiledningsplikt innebærer at de skal bidra til at personer kan ivareta sine interesser. Forvaltningsorganet har plikt til å vurdere om det er behov for veiledning. For å ivareta informasjons- og veiledningsplikten, vil det i mange tilfeller være nødvendig å bruke tolk. 

Som fagperson eller tjenestemann er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med din tjenestemottaker er forsvarlig. Derfor er det du som må vurdere om tolking er nødvendig for å kunne utføre din oppgave i tråd med gjeldende lovverk.  

Bruk kvalifisert tolk. Kvalifiserte tolker som er i familie med barnet, vil ikke være habile. Bruk av telefontolk gjør at man kan benytte tolker som bor i andre deler av landet og gir større utvalg av tolker. Det er lovforbud mot å bruke barn som tolk. Gjennom å benytte tolker kan man unngå misforståelser og begge parter kan delta aktivt i samtaler og drøftinger.  

For at tolkingen skal kunne fungere tilfredsstillende, er det en del du som tolkebruker, må tenke på før møtet.  

• Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk.  
• Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede slik at tolken kan forberede seg til oppdraget.  
• Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk. Det kan lønne seg å bestille tolken først.  
• Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt vil bli sagt to ganger. 
• Vurder om du skal bruke telefontolk eller fysisk tilstedeværende tolk. Telefontolk krever en telefon med grei høytaler.

Les mer om Tolking i offentlig sektor (imdi.no)

Skriftlig informasjon på flere språk 

På morsmål.no finner du informasjon til foreldre på flere språk, blant annet informasjon om påkledning og invitasjoner til foreldremøte.

Barnehager i samme kommune eller innenfor samme geografiske område kan også samarbeide om å oversette ulike skriv til aktuelle språk. 

Oppmuntre foreldre til å bruke morsmålet hjemme 

Foreldre fra språklige minoriteter har ofte spørsmål om hvordan de kan støtte barnas språkutvikling, og hvilke språk som bør brukes i familien. 

Barn i flerspråklige familier 

NAFO har utarbeidet et informasjonshefte med ti spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling. I tillegg er heftet rettet mot ansatte i barnehager og skoler og på helsestasjoner, og det kan brukes som et utgangspunkt for samtale med foreldrene om barnas flerspråklige utvikling. Heftet har tittelen Barn i flerspråklige familier, og finnes på mange ulike språk. Noen av språkene har også lydstøtte.

Informasjonsheftet Barn i flerspråklige familier 

Tospråklig utvikling og språkstimulering

Sandnes kommune har laget brosjyrer om tospråklig utvikling, språkstimulering og om barnehage, brosjyren er oversatt til 12 språk.

Brosjyrer fra Sandnes kommune.

Filmer: Foreldre og barn leser på morsmål

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har laget seks korte filmer hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen på ulike morsmål.

Filmer til inspirasjon

Film: Sprog er en gave fra far og mor

Denne filmen er beregnet på tospråklige barns foreldre og er en dansk produksjon om hvordan foreldre kan støtte sine barn i å utvikle begge språkene. Å utvikle barnas språk er et felles ansvar for foreldre og pedagoger. Det er også laget tips og ideer til språkstimulerende arbeid for foreldre og barnehageansatte. Filmen kan ses på dansk, albansk, arabisk, engelsk, somali, tyrkisk og urdu. Se på Filmkompaniet.dk.

Flere språk til flere 

Universitetet i Tromsø har nettsiden «Flere språk til flere». Her kan man finne råd til foreldre i flerspråklige familier. Rådene er basert på kunnskap fra forskning. De uttrykker målet med siden slik: 

Vi ønsker å bygge broer mellom forskere og samfunnet (flerspråklige familier, lærere og politikere) for å gjøre det mulig for flere barn å få oppleve fordelene ved to- og flerspråklighet.

Flere språk til flere (uit.no)

Et godt første møte med barnehagen

Mange kommuner og barnehager har erfaring med å ta imot nyankomne barnehagebarn. Det første møtet med barn og foreldre blir gjort på forskjellige måter. En trygg og god atmosfære er en fellesnevner, der barn og foreldre får informasjon om barnehagen og barnehagen blir kjent med barnet. Selv om det finnes gode rutiner for slike møter, kan det være ulikt med hensyn til hva som passer i hvert tilfelle. Foreldrene må oppfordres til å stille spørsmål og drøfte barnehagetilbudet og barnas behov. 

Tilvenning i barnehagen

Å lage en god oppstart for barna i barnehagen er et felles ansvar mellom barnehage og foreldre. Ved oppstarten i barnehagen skal «skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære», sier Rammeplan for barnehagen. Det er veldig ulikt hvor lang tid barn og voksne trenger for å bli trygge i nye situasjoner. Ved å starte tilvenningen tidlig og bruke god tid på denne prosessen får både barnet, foresatte og ansatte bedre tid og flere anledninger til å oppleve tilhørighet og trygghet. I Aursmoen barnehage, en samarbeidsbarnehage for flyktningetjenesten, har personalet arbeidet nettopp med å lage en god tilvenning. De starter selve tilvenningen med hjemmebesøk hos familien til barnet som skal begynne.

Når barnet begynner i barnehagen er en artikkel om rutinene Aursmoen barnehage har laget i forbindelse med tilvenning.

Informasjon om norsk barnehage

En informasjonsfilm om hva barnehage er kan være en hjelp til foreståelse hos foresatte som ikke er kjent med barnehage.

Hvordan fungerer en norsk barnehage? Trondheim kommune har laget en informasjonsfilm om barnehagen. Filmen er på norsk, engelsk, tigrinja og arabisk.

Barnehage i Norge, er en informasjonsfilm laget av Voksenopplæringen i Notodden kommune. Filmen er på norsk, polsk, persisk, tagalog og arabisk.

Aktuelle spørsmål før det første møtet med nyankomne barn og foreldre: 

• Hvem bør delta på møtet? 
• Hvor skal det første møtet være? I hjemmet eller i barnehagen?
• For at det skal bli et godt møte, hvor mange bør delta på møtet?  
• Hvem leder møtet?  
• Hva er målet med det første møtet?
• Hvem sørger for tolk?  
• Hva er det viktig å informere barnet om?
• Hvordan kan barnehagen sørge for at det blir en dialog med foreldrene?
• Hvor lenge bør et slikt møte vare?
• Hvordan kan foreldre ta kontakt med barnehagen? 

Involver foreldrene i barnehagehverdagen

Ikke alle foreldre er klar over hvilken betydning de har for sine barns trivsel i barnehagen, eller hvordan de kan støtte sine barn i utviklingen som skjer der. Noen kan være utrygge på egen kompetanse, blant annet på grunn av manglende norskkunnskaper. Foreldrene må oppmuntres til å snakke med barna på morsmålet om ulike temaer. Barnehagen kan for eksempel bidra med å dele bilder fra barnehagen som barnet kan fortelle om hjemme.

Gjør deg kjent med barnet og barnets språkressurser i samarbeid med foreldrene

Mange nyankomne barn har allerede et eller flere språk de bruker i hverdagen. I Samtaleguide om barnets morsmål (Utdanningsdirektoratet) får du som pedagog hjelp til å kartlegge barnets språklige kompetanse i samarbeid med foreldrene.

Arranger gode foreldremøter 

Invitasjon til foreldremøte 

Foreldremøter er en viktig arena for samarbeid med foresatte i barnehagen. Det er viktig at barnehagen sørger for at foreldre får en invitasjon til møtet på et språk de behersker. På Tema Morsmål finner du tospråklige invitasjoner som kan lastes ned i både Word og PDF-format.

Invitasjon til foreldremøte – på flere språk (morsmål.no)

I tillegg til skriftlig invitasjon kan det være en god og nødvendig hjelp med en muntlig invitasjon. Barnehagelærer kan ringe for å fortelle om foreldremøtet eller fortelle om møtet til foreldre når de er i barnehagen for å følge eller hente barnet. Det er viktig at invitasjonen til foreldrene inneholder informasjon om at det vil være tolk til stede, der det er nødvendig.  

Eksempler på hjem-barnehagesamarbeid 

Familielæring

Familielæring er et samlebegrep for læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen. De voksne lærer selv og lærer fra seg til barna, samtidig med at de også ofte lærer av og med barna. Det er altså ikke snakk om en metode, men ulike former for læring i samhandlende aktiviteter. Læringen foregår gjennom strukturerte opplegg både i opplæringsinstitusjonene, i nærmiljø og hjemme. Familiebegrepet kan defineres i vid forstand og de som lærer sammen kan være foreldre, barn, søsken, tanter og onkler, og også venner, naboer og andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner med hverandre. Hele familien inkluderes i opplæringsprosesser, og det legges vekt på å benytte autentiske læringsarenaer og autentisk materiale.

Turer i barnehagen

At barnehagen innebærer tur i skog og mark kan det være uvant og ukjent for nyankomne foreldre. I første samtale med foreldre kan det være lurt å spørre foreldrene om deres forhold til natur, friluft, turer o.l. Da kan du få nyttig informasjon om hva familien har med seg av erfaringer fra sitt hjemland og sin kultur. Det er viktig at barnehagen gir god og forståelig informasjon om turer, hva det innebærer, hvordan det foregår, og hvorfor det er bra. Samtidig må barnehagen åpne opp for foreldres spørsmål og innspill. Inviter foreldre med på tur i skogen så de kan se, erfare og forstå hva tur i skog og mark innebærer.

Fordypning

Barnehager i møte med flerspråklige barn og foreldre, artikkel på barnehage.no av Finnborg Scheving, 2020.

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge. Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten. 2019. NOVA-rapport på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Inkludering i barnehagens fellesskap: samarbeid mellom minoritetsfamilien og barnehagens personale: en systematisk gjennomgang 2012-2017, Tveitereid, Kirsti, Paideia 16/2018 (kan lastes ned fra Læringsmiljøsenterets hjemmeside)

Snakk med oss – samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge. 2013

Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. An-Magritt Hauge og Sigrun Aamodt. 2008

Aktuelle nettsteder

FUB – Foreldreutvalget for barnehager. En ressurs for foreldre med barn i barnehagen

Læringsmiljøsenteret (uis.no)