Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Tema Morsmål fyller 10 år!

Denne høsten det ti år siden nettstedet Tema Morsmål gikk online for første gang. Tema Morsmål har gjennom disse ti årene vært en viktig pådriver for inkluderende og tilpasset opplæring for barn og elever fra språklige minoriteter. Nettsiden samler og utvikler flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole, og deler eksempler på god praksis fra hele landet. Et annet viktig formål med Tema Morsmål er å danne et nettverk for tospråklige lærere, morsmålslærere og tospråklig personale i barnehagen.

Tema Morsmåls oppstart

I stortingsmelding 23. Språk bygger broer initierte Kunnskapsdepartementet et nordisk samarbeid om digitale læringsressurser på flere språk. Siden 2001 hadde Sverige hatt en side som het Tema modersmål, og Norge ønsket å lage en norsk versjon av denne siden. I 2009 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å samarbeide med Sverige om å utvikle en lignende norsk side. Den norske versjonen ble lansert 22. oktober 2009, og fra 1. januar 2011 tok NAFO over ansvaret for siden. Tema Morsmål ble gjennom mange år ledet av Sunil Loona som har vært en tydelig og betydningsfull stemme på opplæringsfeltet.

Kompetanseheving og nettverksbygging

Et av formålene med Tema Morsmål er å bygge opp nettverk for tospråklige lærere, morsmålslærere og flerspråklige ansatte i barnehager. Tospråklige lærere og morsmålslærere jobber gjerne på flere skoler, noe som kan gjøre det vanskelig å delta i et faglig fellesskap, og det var viktig å skape en møteplass for disse lærerne. Gjennom Tema Morsmåls workshops, fagdager og konferanser har flerspråklig personale i barnehage og skole fått anledning til å dele erfaringer og utvikle sin kompetanse.

Tema Morsmåls arbeid

Arbeidet med Tema Morsmål ledes av NAFO, som drifter og utvikler innholdet på nettsiden. NAFO har samarbeid med tospråklige lærere og tospråklig personale fra barnehager som utvikler tospråklige ressurser og er redaktører for de ulike språksidene. Tema Morsmål har også en referansegruppe som består av representanter fra kommuner som kjenner praksisfeltet i barnehage og skole godt. Referansegruppen har en rådgivende og veiledende rolle for prosjektgruppen på NAFO.

Flerspråklige ressurser og materiell

Tema Morsmål har i dag 15 ulike språksider. Man finner blant annet tospråklige undervisningsopplegg, ressurser i fag, flerspråklige fortellinger, sanger, rim, regler og informasjonsmateriell til foresatte på flere språk. Flerspråklige ressurser er viktige for faglig og språklig utvikling, men også for å synliggjøre og anerkjenne de språklige og kulturelle ressursene som barn og elever bringer med seg til barnehage og skole. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet og ser frem til å publisere nye ressurser i tiden fremover!

Innspill til endringer i opplæringsloven

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. 1. desember skal de levere et forslag til ny opplæringslov. NAFO har sendt innspill til endringer i §§2-8 og 3-12 om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Send innspill til opplæringslovutvalget!

Opplæringslovutvalget ble nedsatt 22. september 2017. Siden da har de blant annet reist rundt i Norge for å snakke med kommuner, fylkeskommuner, rektorer, lærere, organisasjoner og fylkesmenn – og ikke minst elever i hele skoleløpet, fra 1. klasse til videregående nivå. Utvalget er nå i sin siste fase før forslaget til nytt regelverk skal leveres 1. desember. De er fremdeles åpne for innspill på sin blogg, og alle som er interessert, kan komme med en uttalelse.

NAFOs innspill til endringer i §§2-8 og 3-12

For å sikre at elever med minoritetsspråklig bakgrunn får like muligheter til opplæring uavhengig av hvor i landet de bor, foreslår NAFO følgende endringer i opplæringsloven knyttet til særskilt språkopplæring:

  • at formuleringene «om nødvendig» og «så langt mogleg» fjernes
  • tydeligere sentrale føringer for kartlegging
  • kompetansekrav for kartlegging og undervisning

Les hele NAFOs uttalelse her

Til Opplæringslovutvalget

Innspill til utvalget angående opplæringslovens §§ 2-8 og 3-12 – Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

I Stortingsmelding 21 (2016 –2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen kommer det fram at norsk skole er preget av for store forskjeller, både mellom klasser på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette har regjeringen som mål å gjøre noe med. «Kunnskapsskolen er regjeringens viktigste prosjekt. En god skole utdanner og danner, jevner ut sosiale forskjeller, og gir like muligheter uavhengig av om du vokser opp i Alta, på Alna eller i Arendal» (Meld. St. 21, s. 6). Et felt som er preget av stor ulikhet, er opplæringen av minoritetsspråklige elever. I Rambølls rapport Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (2016) kom det fram at det er svært ulik praksis når det gjelder både organisering, innhold og omfang av den særskilte språkopplæringen i Norge. I tillegg er kartleggingspraksisen svært ulik, og kompetansen blant de som underviser og kartlegger gruppen er varierende.
Ifølge Rambølls evaluering oppleves regelverket av mange som utydelig og lite konkret (2016, s 3). Mange skoleledere, kommuner og fylkeskommuner NAFO er i kontakt med, savner tydeligere føringer både når det gjelder rettigheter, kartlegging og kompetansekrav i forbindelse med særskilt språkopplæring.

Uklare lovformuleringer

NAFO mener at paragrafene som omhandler særskilt språkopplæring (§§2-8 og 3-12) i dagens lovverk er utydelige og inneholder for mange forbehold. De åpner for stor grad av tolkning, og i mange tilfeller kommer ikke dette handlingsrommet elevene til gode. NAFO er enig i at det bør være rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger. Samtidig må lovverket sikre at elever ikke forskjellsbehandles avhengig av hvor i landet de bor, og hvilken kompetanse skoleeier og skoleledere i kommunen/fylkeskommunen har.

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring er viktig for elever med et annet morsmål enn norsk. I rapporten Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger utført av Samfunnsøkonomisk Analyse og FAFO i 2016 var én av fire anbefalinger for å motvirke mangelfull utdanning å tilby asylsøkere og flyktninger «tilstrekkelig språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring» (Meld. St. 21, Berg m.fl. 2016). I Sverige har det vist seg at «studiehandledning» på morsmålet har gunstige effekter for kunnskapsutviklingen hos nyankomne elever (SOU 2016:46). En av suksessfaktorene som trekkes fram der, er at det gir elevene rask tilgang til skolens fag (jf. Bunar 2015). Ved hjelp av støtte i fagene på et språk elevene allerede kan, vil de kunne få hjelp til å tilegne seg fagstoff så de ikke blir hengende etter i skolefagene mens de opparbeider seg tilstrekkelige norskferdigheter. For elever som ikke kan lese og skrive fra før, er det viktig at den første lese- og skriveopplæringen foregår på et språk elevene kan godt. I denne sammenheng kan morsmålsopplæring være viktig.

«Om nødvendig» og «så langt mogleg»

Rettighetene til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i dagens lovverk (§§2-8 og 3-12) er imidlertid svært uklare.

«Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
(…)
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.»

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet har det vært en nedgang på 27 prosent i antall elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring siden 2013/2014 (Utdanningsdirektoratet 2019). NAFO er redd vage formuleringer som «om nødvendig» og «så langt mogleg» i lovverket, har medvirket til at kommuner nedprioriterer gruppen elever som har behov for tospråklig fagopplæring.

NAFO har forståelse for at det kan være vanskelig å skaffe nok tospråklige lærere i alle kommuner, men alle må gjøre en innsats for å sørge for at det er egnet undervisningspersonale til den elevgruppen man har. I tredje ledd står det at dersom kommunen selv ikke har egnet undervisningspersonale, skal de «så langt mogleg» legge til rette for annen opplæring tilpasset forutsetningene til elevene. Slik opplæring kan for eksempel være tospråklig fagopplæring over nett, bruk av tospråklig støttemateriell eller tilpasset undervisning av en kompetent andrespråkslærer. Alle elever har rett til tilpasset opplæring, uavhengig av bakgrunn og erfaringer. Dette gjelder også språklig bakgrunn. NAFO stiller seg derfor uforstående til at denne gruppens rett til tilpasset opplæring ikke skal være ubetinget slik som for alle andre elever, men kun «så langt mogleg». For å sikre at elever med behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring får den opplæringen de har krav på, foreslår NAFO at formuleringene «om nødvendig» og «så langt mogleg» tas ut.

Forslag til endringer i §§2-8 og 3-12

NAFO foreslår følgende til endring i ordlyden i §§ 2-8 og 3-12:

«Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Ved behov skal særskilt språkopplæring også innebære tospråkleg fagopplæring og morsmålsopplæring.
(…)
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.»

I tillegg bør det presiseres (i en forskrift) at tospråklig fagopplæring er helt nødvendig for nyankomne elever.

Kartlegging

Det er krav om kartlegging før vedtak og opphør av vedtak om særskilt språkopplæring. Kartleggingspraksisen i Norge er imidlertid svært ulik (Rambøll 2016). Det foreligger ingen sentrale føringer for hvilket kartleggingsverktøy som skal benyttes, og det er ikke krav til sakkyndighet i vurderingen. Dette er problematisk når kartleggingen knyttes til juridiske rettigheter.
Å avgjøre hva som er tilstrekkelige ferdigheter i norsk språk er en kompleks oppgave som må gjøres av kompetente fagpersoner. Det er for eksempel stor forskjell på hva som trengs av norskkompetanse for å kommunisere med jevnaldrende i friminutt og fritidsaktiviteter, og det som er nødvendig for å klare seg i skolefagene. Videre vil «tilstrekkelige ferdigheter» i norsk innebære noe helt annet i videregående opplæring enn de første årene på barneskolen. Dette kan ikke avgjøres av en enkel språktest. Det vil være behov for en kontinuerlig vurdering over tid av kompetente lærere/fagpersoner. Videre er det behov for en konkretisering av hva som menes med «tilstrekkeleg dugleik» på ulike alderstrinn.
NAFO savner tydeligere sentrale føringer for hvordan kartleggingen skal foregå, hvilke kartleggingsverktøy som er anbefalt og hva slags kompetanse som kreves av de som skal utføre kartleggingen.

Kompetansekrav til undervisning og kartlegging av minoritetsspråklige elever

«Evalueringer viser at en forholdsvis liten andel av lærerne som underviser elever med vedtak om særskilt språkopplæring, har formalkompetanse til å undervise målgruppen. Dette kan bety at kvaliteten på tilbudet elevene mottar er for dårlig, og at det tar lengre tid før de lærer seg norsk» (Meld. St.21, s. 59-60). Det er heldigvis gjort en politisk innsats de siste årene for å heve kompetansen blant lærere gjennom blant annet tiltak som Kompetanse for kvalitet. Mange lærere benytter seg av disse etterutdanningstilbudene, og det er positivt. NAFO mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig. For å sikre at elever får like muligheter til utdanning uavhengig av hvor i Norge de vokser opp (jf. Meld. St. 21), mener NAFO det bør innføres et kompetansekrav slik at det finnes tilstrekkelig kompetanse i kommunen/fylkeskommunen til kartlegging og undervisning av minoritetsspråklige elever. Nødvendig kompetanse bør være pedagogisk utdanning med norsk som andrespråk, andrespråksdidaktikk, flerkulturell pedagogikk eller tilsvarende i fagkretsen.

Med vennlig hilsen

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
OsloMet – storbyuniversitetet

Konferanse om opplæring for unge med kort botid

Den 18. og 19. november 2019 blir det arrangert konferanse om fylkeskommunale opplæringstilbud for unge i alderen 16-24 med kort botid på OsloMet – storbyuniversitetet.
Konferansen er allerede fullbooket, men det er mulig å sette seg på venteliste.

Målgruppe

Målgruppe for konferansen er lærere, skoleledere, prosjektledere/prosjektansvarlige for Jobbsjanseprosjektene og ansatte i fylkeskommunene/samarbeidskommuner som driver fylkeskommunale opplæringstilbud for elevgruppen.

Faglig påfyll og erfaringsutveksling

På konferansen vil det både være forelesninger og erfaringsutveksling rundt organisering og innhold i opplæringen. Gå til konferansens program.

Praktiske opplysninger

Sted: Konferansen foregår på OsloMet – storbyuniversitetet. Overnatting for tilreisende blir på Radisson Blu Scandinavia. Der blir det også arrangert middag for de deltakerne som ønsker det 18. november.

Pris: Det er gratis å delta på konferansen, og hotellovernatting for tilreisende vil bli dekket fra mandag 18. til tirsdag 19. november. Det kan bli nødvendig å sette begrensninger på antall deltakere og antall rom som dekkes. Reise må dekkes av arbeidsgiver.

Påmelding

Konferansen er fullbooket. Det er mulig å sette seg på venteliste fram til 4. november.
Etter det vil alle få tilbakemelding på mail om de får plass eller ikke.

Har du meldt deg på, men blir forhindret fra å møte, ber vi deg melde deg av så snart som mulig for å gi plass til dem som står på venteliste.

Arrangør

Konferansen er arrangert av NAFOs fylkeskommunale skoleeiernettverk og IMDi. NAFO er faglig ansvarlig for konferansen.

Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Intervjuet minoritetsforeldre

Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.

Foreldreidealer i endring

Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.

Krysspress

Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.

Betydningen av foreldrenettverk

Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.

Kontakt med hjelpeapparatet

Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).

Les mer

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål

Flerspråklig bibliotek i barnehagen

Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kommune vant nylig Leseprisen 2019 for sitt arbeid med språk i sin flerspråklige barnegruppe. Prisen tildeles barnehagen for deres «robuste og langsiktige satsing på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid». Barnehagen har lang erfaring som flyktningbarnehage, og er vant til å ta imot barn som nettopp har kommet til Norge. Om lag 40 % av barna har et annet morsmål enn norsk.

Flerspråklig bibliotek

Biblioteket i gangen
Foto: Ingeborg Berven Sundt

I 2017 opprettet Aursmoen barnehage et flerspråklig bibliotek med en utlånsordning for barn og foreldre. Barnehagen hadde lenge arbeidet med å oppfordre foreldre til å lese mer med barna. De reiste til det lokale biblioteket for å låne bøker på flere språk og delte ut flerspråklige brosjyrer for å informere foreldene om muligheten til å bestille bokpakker gjennom Det flerspråklige bibliotek. Ordningen ble imidlertid lite brukt, så da barnehagen hadde noen midler til overs, gikk de til innkjøp av en mengde bøker og lagde sitt eget flerspråklige bibliotek. Bøkene ble plassert i gangen der foreldre gikk forbi hver dag, og biblioteket ble populært.

Barnebøker på morsmål og norsk

Gullhår og de tre bjørnene på tigrinja
Foto: Ingeborg Berven Sundt

De samme bøkene finnes på flere språk i tillegg til norsk, og foreldre har mulighet til å låne med seg for eksempel Gullhår og de tre bjørnene på sitt eget morsmål hjem og lese for barna. På språk der det har vært vanskelig å finne barnebøker, har barnehagen laget bøker selv. I samarbeid med barn og foreldre har de tegnet og oversatt barnebøker slik at alle barn skal få muligheten til å ha med seg en bok på sitt eget språk hjem.

Leselyst og lek

Figurer til Gullhår og de tre bjørnene
Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen legger vekt på at lesing skal være gøy. Barna trenger ikke nødvendigvis sitte stille og høre en voksen lese en bok fra perm til perm. De kan også bli kjent med bøkene gjennom lek. Sammen med bøkene ligger det konkretiseringsmateriell som hører til eventyrene i noen av bøkene. Barna kan gå til biblioteket når de selv vil og leke med eventyrfigurer og bla i bøkene. En av initiativtakerne bak biblioteket er språkpedagog Ingeborg Berven Sundt. Hun er opptatt av at lesing er en estetisk opplevelse. Når barna er engasjert, lærer de lettere. Hun poengterer også hvor viktig lek er for språkutviklingen.

Snakkende penner

Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen har også kjøpt inn snakkende penner. Ved hjelp av pennene kan barna få bøkene lest opp på forskjellige språk, inkludert norsk. Pennene kan også brukes sammen med bildeordbøker der ord leses opp på mange ulike språk. Barna leker seg mye med språk gjennom å bruke disse pennene.

 

Flerspråklighet i hverdagen

Arbeidet med biblioteket har bidratt til at de ansatte i barnehagen har utfordret seg selv til å bruke andre språk enn norsk i hverdagen. Noen snakker allerede flere språk, andre har lært seg ord, fraser og sanger på barnas språk. Mange foreldre har vært ivrige og bidratt med sin språkkompetanse. De har blant annet samarbeidet med personalet om å lage flerspråklige ordlister som brukes i barnehagen. Inspirert av flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål har de ansatte laget skuespill for barna på flere språk. Barna har i tillegg laget digitale bøker og filmer der de har blitt oppfordret til å bruke morsmålet sitt samtidig med norsk.

Noe felles å snakke om

Ingeborg Berven Sundt sier at biblioteket har vært svært betydningsfullt i samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Bøkene har gitt foreldre og ansatte i barnehagen noe felles å snakke om. Barnehagen er i tillegg opptatt av å gi barna felles opplevelser, noe som er viktig for språkutviklingen. Berven Sundt mener det kanskje er enda viktigere å skape felles opplevelser for barn i dag når det ikke er gitt at de har de samme referansene. Før så de fleste barn på BarneTV. Det kan man ikke ta for gitt i dag hvor barn benytter seg av mange ulike mediekanaler.

Aursmoen barnehage på Instagram

Denne uka låner Aursmoen barnehage NAFOs instragram-konto. De vil vise glimt fra arbeidet i barnehagen og det flerspråklige biblioteket.

Lenker:

Film: Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål
Det flerspråklige bibliotek

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord