Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Høring om nye læreplaner

Utdanningsdirektoratets høring om nye læreplaner i grunnskolen, gjennomgående fag i videregående samt noen programfag nærmer seg slutten, og siste frist for å gi innspill er 18. juni.

Mulig å påvirke morgendagens skole

Læreplanrevisjonen er første fase i Fagfornyelsen. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019, og de vil tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020. Høringen vil påvirke hvordan de endelige planene vil bli, og NAFO håper derfor at mange vil svare og si sin mening.

Læreplaner knyttet til særskilt språkopplæring

Forslag til nye læreplaner i fagene grunnleggende norsk for språklige minoriteter, norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring og morsmål for språklige minoriteter ligger også ute. For å finne disse forslagene må man gå inn på faget norsk og deretter velge den læreplanen man vil gi innspill til.

Les mer og svar på høringen:

Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Intervjuet minoritetsforeldre

Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.

Foreldreidealer i endring

Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.

Krysspress

Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.

Betydningen av foreldrenettverk

Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.

Kontakt med hjelpeapparatet

Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).

Les mer

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål

Flerspråklig bibliotek i barnehagen

Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kommune vant nylig Leseprisen 2019 for sitt arbeid med språk i sin flerspråklige barnegruppe. Prisen tildeles barnehagen for deres «robuste og langsiktige satsing på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid». Barnehagen har lang erfaring som flyktningbarnehage, og er vant til å ta imot barn som nettopp har kommet til Norge. Om lag 40 % av barna har et annet morsmål enn norsk.

Flerspråklig bibliotek

Biblioteket i gangen
Foto: Ingeborg Berven Sundt

I 2017 opprettet Aursmoen barnehage et flerspråklig bibliotek med en utlånsordning for barn og foreldre. Barnehagen hadde lenge arbeidet med å oppfordre foreldre til å lese mer med barna. De reiste til det lokale biblioteket for å låne bøker på flere språk og delte ut flerspråklige brosjyrer for å informere foreldene om muligheten til å bestille bokpakker gjennom Det flerspråklige bibliotek. Ordningen ble imidlertid lite brukt, så da barnehagen hadde noen midler til overs, gikk de til innkjøp av en mengde bøker og lagde sitt eget flerspråklige bibliotek. Bøkene ble plassert i gangen der foreldre gikk forbi hver dag, og biblioteket ble populært.

Barnebøker på morsmål og norsk

Gullhår og de tre bjørnene på tigrinja
Foto: Ingeborg Berven Sundt

De samme bøkene finnes på flere språk i tillegg til norsk, og foreldre har mulighet til å låne med seg for eksempel Gullhår og de tre bjørnene på sitt eget morsmål hjem og lese for barna. På språk der det har vært vanskelig å finne barnebøker, har barnehagen laget bøker selv. I samarbeid med barn og foreldre har de tegnet og oversatt barnebøker slik at alle barn skal få muligheten til å ha med seg en bok på sitt eget språk hjem.

Leselyst og lek

Figurer til Gullhår og de tre bjørnene
Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen legger vekt på at lesing skal være gøy. Barna trenger ikke nødvendigvis sitte stille og høre en voksen lese en bok fra perm til perm. De kan også bli kjent med bøkene gjennom lek. Sammen med bøkene ligger det konkretiseringsmateriell som hører til eventyrene i noen av bøkene. Barna kan gå til biblioteket når de selv vil og leke med eventyrfigurer og bla i bøkene. En av initiativtakerne bak biblioteket er språkpedagog Ingeborg Berven Sundt. Hun er opptatt av at lesing er en estetisk opplevelse. Når barna er engasjert, lærer de lettere. Hun poengterer også hvor viktig lek er for språkutviklingen.

Snakkende penner

Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen har også kjøpt inn snakkende penner. Ved hjelp av pennene kan barna få bøkene lest opp på forskjellige språk, inkludert norsk. Pennene kan også brukes sammen med bildeordbøker der ord leses opp på mange ulike språk. Barna leker seg mye med språk gjennom å bruke disse pennene.

 

Flerspråklighet i hverdagen

Arbeidet med biblioteket har bidratt til at de ansatte i barnehagen har utfordret seg selv til å bruke andre språk enn norsk i hverdagen. Noen snakker allerede flere språk, andre har lært seg ord, fraser og sanger på barnas språk. Mange foreldre har vært ivrige og bidratt med sin språkkompetanse. De har blant annet samarbeidet med personalet om å lage flerspråklige ordlister som brukes i barnehagen. Inspirert av flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål har de ansatte laget skuespill for barna på flere språk. Barna har i tillegg laget digitale bøker og filmer der de har blitt oppfordret til å bruke morsmålet sitt samtidig med norsk.

Noe felles å snakke om

Ingeborg Berven Sundt sier at biblioteket har vært svært betydningsfullt i samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Bøkene har gitt foreldre og ansatte i barnehagen noe felles å snakke om. Barnehagen er i tillegg opptatt av å gi barna felles opplevelser, noe som er viktig for språkutviklingen. Berven Sundt mener det kanskje er enda viktigere å skape felles opplevelser for barn i dag når det ikke er gitt at de har de samme referansene. Før så de fleste barn på BarneTV. Det kan man ikke ta for gitt i dag hvor barn benytter seg av mange ulike mediekanaler.

Aursmoen barnehage på Instagram

Denne uka låner Aursmoen barnehage NAFOs instragram-konto. De vil vise glimt fra arbeidet i barnehagen og det flerspråklige biblioteket.

Lenker:

Film: Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål
Det flerspråklige bibliotek

Vi vil vite mer om tospråklig fagopplæring!

Har du elever som får tospråklig fagopplæring etter § 2-8 (grunnskole) eller § 3-12 (vgo), men er ikke selv tospråklig lærer? Da håper vi du vil svare på et kort spørreskjema.

Mer informasjon om tospråklig fagopplæring

Hensikten med spørreskjemaet er å få mer informasjon om tospråklig fagopplæring i norsk skole. I juni 2018 sendte NAFO ut et spørreskjema til tospråklige lærere, og skjemaet vi sender ut nå, er en oppfølging av den undersøkelsen. Nå ønsker vi å høre fra lærere som ikke selv er tospråklige lærere, men som har elever som får tospråklig fagopplæring.
 

Studium knytt til mangfald i skule og barnehage

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod i Noreg knytt til norsk som andrespråk og fleirkulturell kompetanse i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du kan lese meir om vidareutdanning for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Det er fleire studietilbod knytt til Kompetanse for kvalitet. Desse studia har søknadsfrist allereie 1. mars.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord