Ofte stilte spørsmål om nyankomne elevers rettigheter 

Det er ikke noen absolutt grense for hvor lenge en elev kan regnes som nyankommen. Utdanningsdirektoratet skriver:

Å ha kort botid, eller å være nyankommen, viser til at eleven ikke har bodd lenge i Norge. Det er ingen klar definisjon av hvor lenge en elev skal regnes som nyankommen. Det kommer an på den enkelte elevens inkludering i samfunnet og utvikling av norskferdigheter.

udir.no

Det er viktig å merke seg at elever som ikke lenger regnes som nyankomne, også kan ha rett til særskilt språkopplæring. Det er kartlegging av norskferdigheter som avgjør om eleven har rett eller ikke. Kartleggingen skal også være utgangspunkt for å bestemme hva tilbudet skal inneholde og hvor mange timer tilbudet skal omfatte. Det kan ta lang tid å oppnå tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. De aller fleste elever trenger derfor særskilt språkopplæring også etter at innføringstilbudet er over.

I henhold til opplæringsloven har elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt språkopplæring. De har rett til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på sitt trinn.

Det skal fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I forarbeidet til enkeltvedtaket må skolen finne ut om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter eller ikke. Hvis eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, skal det fattes enkeltvedtak som sier at eleven har rett til særskilt språkopplæring. Det skal også framgå av vedtaket hvordan dette tilbudet skal innrettes for å sikre at eleven får et forsvarlig opplæringstilbud. Elevens norskferdigheter må derfor kartlegges. Utdanningsdirektoratet har utviklet Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk.

Les også: Kartlegging av minoritetsspråklige elever og vanlig stilte spørsmål om Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk.

Lenker til opplæringsloven:

• §3-6 i opplæringsloven
• §6-5 i opplæringsloven

• Særskilt språkopplæring i grunnskolen
• Særskilt språkopplæring i vgo
• Særskilt språkopplæring i voksenopplæringen

For at en elev skal kunne følge denne læreplanen, må det fattes enkeltvedtak som gir rett til særskilt språkopplæring. Det er også et krav at elevene ikke har hatt mer enn fire års opplæring fra og med femte trinn i norsk grunnskole før de begynner i videregående opplæring. Også deltakere i den videregående opplæringen for voksne kan velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge hvis de har eller har hatt forsterka opplæring i norsk etter opplæringsloven §19-8.

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring (NOR09-04) er likeverdig med ordinær læreplan i norsk (NOR01-06). Kort botidplanen ligger nær opp til ordinær norskplan når det gjelder innhold og struktur og legger opp til rask progresjon i norskspråklige ferdigheter. Planen skiller seg fra ordinær norskplan ved at den har et tydeligere språklæringsperspektiv, og at den gir ekstra støtte til å forstå norsk språk og kultur. Det gis standpunktvurdering og eksamen i faget. Karakterene vil telle på linje med karakterene i den ordinære læreplanen i norsk.

Det er elevens norskferdigheter som avgjør om eleven har rett eller ikke til særskilt språkopplæring. Det som skal være avgjørende, er om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk og de andre fagene. For å avgjøre dette må elevens norskferdigheter kartlegges.

Kartleggingen skal avdekke om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Hvis eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, skal det vurderes hva slags støtte eleven trenger for å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen:

• hvilke fag eleven har behov for støtte i
• hva slags støtte eleven trenger; særskilt norskopplæring, tospråklig opplæring i fag og/eller opplæring i morsmål
• timetall
• organisering

Rett til særskilt språkopplæring gis i et enkeltvedtak. Det finnes regler for saksbehandlingen (forvaltningsloven).

Mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk (udir.no)

Hovedregelen er at enkeltvedtaket skal være skriftlig og gi tilstrekkelig informasjon til at elev og foresatte vet hva tilbudet innebærer.

Enkeltvedtaket skal inneholde hva eleven får rett til som:

• Særskilt norskopplæring – innhold, omfang og organisering
• Opplæring i morsmål – innhold, omfang og organisering
• Tospråklig opplæring i fag – hvilke fag, hvor mange timer og organisering
• Innføringstilbud – organisering, omfang og evt. avvik fra læreplanverket

Begrunnelse

​Hovedregelen er at enkeltvedtak skal begrunnes. Begrunnelsen skal normalt utformes samtidig som enkeltvedtaket fattes. Begrunnelsen i et enkeltvedtak skal inneholde informasjon om:

• de reglene i loven eller forskriften som enkeltvedtaket bygger på
• de faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket – resultat av kartlegging av elevens norskferdigheter
• hovedhensynene som har vært avgjørende for den vurderingen skolen har gjort – vurdering av om eleven trenger støtte fra §3-6 eller ikke, og evt hvilken støtte

Informasjon om klagerett

Utdanningsdirektoratet anbefaler i mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring at informasjon om klageadgang også inkluderer denne setningen:

«Du har alltid rett til å klage, uavhengig av fristen på tre uker, hvis den særskilte språkopplæringen som gis ikke er som beskrevet i dette vedtaket.»

Dersom du mener at en elev ikke får oppfylt rett til særskilt språkopplæring med tanke på innhold og omfang, kan du informere elev og foresatte. Du har som offentlig tjenesteperson plikt til å gi veiledning slik at elev og foresatte gis mulighet til å ivareta sine interesser. Hvis du mener det er nødvendig, kan du veilede foresatte til å klage. Du har ikke plikt, men anledning til å hjelpe til med å formulere en eventuell klage.

Forvaltningsloven § 11 – veiledningsplikt

Elever har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Det er følgelig ikke tidsbegrensninger på hvor lenge eleven kan ha rett. Retten er ikke knyttet til om eleven går i innføringstilbud eller ikke, og heller ikke om eleven regnes som nyankommen eller ikke. Ferdighetene må kartlegges med et egnet kartleggingsverktøy for å sikre at norskferdighetene blir riktig beskrevet. Utdanningsdirektoratet har utviklet Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk (udir.no) for dette formålet.

Mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever.

Elevene skal ha vurdering med karakter etter at de inntil to årene i innføringstilbud er gjennomført- dersom det ikke er slik at elevene har krav på individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven (2024) § 11-6 og dermed en individuell opplæringsplan (IOP). I videregående opplæring skal eleven ha karakter selv om hen har IOP.

Elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av et opplæringsår, skal få fritak fra vurdering med karakter i alle fag dette opplæringsåret dersom foreldrene ber om det.

Elever kan søke om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de har hatt rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Elever og privatister i videregående opplæring har også rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole.

Elever som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring (NOR09‑04), skal ikke ha vurdering i sidemål.

Mer om fritak for vurdering med karakterer (udir.no)

Ja, en elev kan ha vedtak om særskilt språkopplæring etter §3-6 (grunnskole) eller §6-5 (videregående) og vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter §11-6 samtidig.