Ofte stilte spørsmål om nyankomne elevers rettigheter 

Foto av skoleelever i ulike aldre.
Foto: Adobe Stock
Hvor lenge kan en elev regnes som nyankommen? 

Det er ikke noen absolutt grense for hvor lenge en elev kan regnes som nyankommen. I Utdanningsdirektoratets veiledning står dette i innledningskapittelet:

Eleven kan regnes som nyankommen selv om eleven har bodd i Norge en stund før opplæringspliktig alder, eller hvis eleven kom sent i grunnskoleløpet og skal begynne i videregående opplæring. Vilkåret om at eleven er nyankommen innebærer likevel en viss avgrensning i tid. (Udir.no)

Det er viktig å merke seg at elever som ikke lenger regnes som nyankomne, også kan ha rett til særskilt språkopplæring. Det er kartlegging av norskferdigheter som avgjør om eleven har rett eller ikke. Kartleggingen skal også være utgangspunkt for å bestemme hva tilbudet skal inneholde og hvor mange timer tilbudet skal omfatte. Det kan ta lang tid å oppnå tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. De aller fleste elever trenger derfor særskilt språkopplæring også etter at innføringstilbudet er over.

Hvem har rett til særskilt språkopplæring?

I henhold til opplæringsloven har elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt språkopplæring. De har rett til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på sitt trinn.

Det skal fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I forarbeidet til enkeltvedtaket må skolen finne ut om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter eller ikke. Hvis eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, skal det fattes enkeltvedtak som sier at eleven har rett til særskilt språkopplæring. Det skal også framgå av vedtaket hvordan dette tilbudet skal innrettes for å sikre at eleven får et forsvarlig opplæringstilbud. Elevens norskferdigheter må derfor kartlegges. Utdanningsdirektoratet har publisert et verktøy for kartlegging av norskferdigheter.

Mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever og spørsmål og svar om kartleggingsverktøyet.

Lenker til opplæringsloven:

Hvem kan få opplæring etter Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring?

For at en elev skal kunne følge denne læreplanen, må det fattes enkeltvedtak som gir rett til særskilt språkopplæring. Det er også et krav at botiden i Norge må være kortere enn seks år på eksamenstidspunktet. Det er noen unntak:

  • Elever som får utvidet opplæringstid, kan bruke læreplanen i den utvidede perioden. Det betyr at hvis en elev har fått utvidet opplæringstiden med to år, kan eleven følge læreplan i norsk for elever med kort botid dersom hun eller han har bodd i Norge kortere enn 8 år ved eksamenstidspunktet.
  • Deltakere med voksenrett etter opplæringsloven § 4A-3 kan bruke læreplanen, og for disse deltakerne gjelder ikke botidsbegrensningene.

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring (NOR09-04) er likeverdig med ordinær læreplan i norsk (NOR01-06). Kort botidplanen ligger nær opp til ordinær norskplan når det gjelder innhold og struktur og legger opp til rask progresjon i norskspråklige ferdigheter. Planen skiller seg fra ordinær norskplan ved at den har et tydeligere språklæringsperspektiv, og at den gir ekstra støtte til å forstå norsk språk og kultur. Det gis standpunktvurdering og eksamen i faget. Karakterene vil telle på linje med karakterene i den ordinære læreplanen i norsk.

Utdanningsdirektoratets informasjonsside om læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring

Hva skal bestemme om en elev har rett til særskilt språkopplæring?

Det er elevens norskferdigheter som avgjør om eleven har rett eller ikke til særskilt språkopplæring. Det som skal være avgjørende, er om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk og de andre fagene. For å avgjøre dette må elevens norskferdigheter kartlegges.

Kartleggingen skal avdekke om eleven har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Hvis eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, skal det vurderes hva slags støtte eleven trenger for å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen:

  • hvilke fag eleven har behov for støtte i
  • hva slags støtte eleven trenger; særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller opplæring i morsmål
  • timetall
  • organisering

Rett til særskilt språkopplæring gis i et enkeltvedtak. Det finnes regler for saksbehandlingen (forvaltningsloven).

Mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk (udir.no)

Hva skal enkeltvedtak om særskilt språkopplæring inneholde?

Enkeltvedtaket skal være skriftlig. Utdanningsdirektoratet skriver dette om hva enkeltvedtaket skal inneholde:

Hovedregelen er at enkeltvedtak skal begrunnes. Begrunnelsen skal normalt utformes samtidig som enkeltvedtaket fattes. Begrunnelsen i et enkeltvedtak skal inneholde informasjon om:

  • de reglene i loven eller forskriften som enkeltvedtaket bygger på
  • de faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket (kartlegging)
  • hovedhensynene som har vært avgjørende for den vurderingen skolen har gjort
  • informasjon om klagerett

Nyttige lenker:

Hva gjør jeg hvis jeg ser at elever ikke får oppfylt retten?

Dersom du mener at en elev ikke får oppfylt rett til særskilt språkopplæring med tanke på innhold og omfang, kan du informere elev og foresatte. Du har som offentlig tjenesteperson plikt til å gi veiledning slik at elev og foresatte gis mulighet til å ivareta sine interesser. Hvis du mener det er nødvendig, kan du veilede foresatte til å klage. Du har ikke plikt, men anledning til å hjelpe til med å formulere en eventuell klage.

Forvaltningsloven § 11 – veiledningsplikt

Hvor lenge kan en elev ha rett til særskilt språkopplæring?

Elever har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Det er følgelig ikke tidsbegrensninger på hvor lenge eleven kan ha rett. Retten er ikke knyttet til om eleven går i innføringstilbud eller ikke, og heller ikke om eleven regnes som nyankommen eller ikke. Ferdighetene må kartlegges med et egnet kartleggingsverktøy for å sikre at norskferdighetene blir riktig beskrevet. Utdanningsdirektoratet har utviklet et kartleggingsverktøy (udir.no) for dette. Mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Hvem kan få fritak fra vurdering med karakter?

Elevene skal ha vurdering med karakter etter at de inntil to årene i innføringstilbud er gjennomført- dersom det ikke er slik at elevene har krav på spesialundervisning og dermed en individuell opplæringsplan (IOP). I videregående opplæring skal eleven ha karakter selv om hen har IOP.

Elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av et opplæringsår, skal få fritak fra vurdering med karakter i alle fag dette opplæringsåret dersom foreldrene ber om det.

Elever kan søke om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de har hatt rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Elever og privatister i videregående opplæring har også rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole.

Elever som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring (NOR09‑04), skal ikke ha vurdering i sidemål.

Mer om fritak for vurdering med karakterer (udir.no)

Kan en elev ha rett til både særskilt språkopplæring og spesialundervisning samtidig?

Ja, en elev kan ha vedtak etter begge paragrafene samtidig. Veileder for innføringstilbud (Udir.no):

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Dette gjelder også elever som får opplæring i et innføringstilbud. Vurderingen av at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen er individuell. Det er behovet for spesialundervisning, ikke årsaken til behovet, som er vurderingstemaet.

Et vedtak om spesialundervisning kan også omfatte spesialundervisning på morsmål.

Ofte stilte spørsmål om nyankomne elevers rettigheter