Ord og uttrykk – språklige minoriteter i opplæringen

andrespråk

Språk som læres etter at det første språket er etablert. Brukes primært om språk som læres i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk, men kan også betegne ethvert språk som ikke er førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk.

andrespråksopplæring

Systematisk språkopplæring for elever som ikke behersker norsk på et aldersadekvat nivå. I undervisningen tas det hensyn til at elevene har sine basiskunnskaper på et annet språk enn norsk, og at de derfor trenger intensiv undervisning for å utvikle både basisferdigheter, utbygde ferdigheter og fagspråk på andrespråket. Elevene gis muligheter til å dra nytte av tidligere språklige og kulturelle erfaringer i læringsarbeidet.

andrespråkselever

Elever som har vokst opp i et hjem der et annet språk enn norsk er dominant, og som tilegner seg norsk som sitt andrespråk i skolen.

elever med kort botid

Brukes om elever i videregående opplæring som kan følge læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Elevene må ha vedtak om særskilt språkopplæring samt mindre enn fire års opplæring (fra og med femte årstrinn) i norsk grunnskole før de begynner i videregående opplæring.

flerkulturell 

Beskriver personer som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel barn av innvandrere eller flyktninger eller barn av foreldre med ulik etnisk bakgrunn.

flerspråklig 

Person som har tilegnet seg og bruker to eller flere språk i dagligliv, utdanning og / eller arbeid. 

forsterket opplæring i norsk

Opplæring i norsk for elever med annet morsmål enn norsk og samisk etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller som særskilt tilpasning innenfor læreplan i norsk. Forsterket opplæring i norsk er hjemlet i opplæringslovens § 3-6 og § 6-5. Tidligere kalt særskilt norskopplæring.

fremmedspråk 

Et språk som ikke er en persons førstespråk, og som læres utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk.

fremmedspråklig

Brukes om personer med et annet morsmål enn norsk. Betegnelsen kan virke ekskluderende og bør erstattes av flerspråklig eller minoritetsspråklig.

førstespråk 

Brukes, på samme måte som morsmål, om det språket eller de språkene som et barn lærer seg først. Kan også brukes om språk som er lært senere i livet, og som en person oppfatter som sitt hovedspråk.

grunnleggende norsk (GNO) 

Språkopplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter som skal fremme tilpasset opplæring og ivareta andrespråkselevers rett til særskilt språkopplæring.  

innlærerspråk 

Brukes om det språket som produseres mens en person er i ferd med å lære et nytt språk. Innlærerspråk er i stadig utvikling og kan ha innslag av trekk både fra førstespråket og det nye språket som læres, samtidig som det kan utvikles egne språkformer.

mellomspråk 

Brukes om det språket som produseres mens en person er i ferd med å lære et nytt språk. Mellomspråk er i stadig utvikling og kan ha innslag av trekk både fra førstespråket og det nye språket som læres, samtidig som det kan utvikles egne språkformer. I nyere faglitteratur er mellomspråk ofte erstattet med innlærerspråk.

minoritetselev 

Elev som tilhører en befolkningsgruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning, som for eksempel samer, kvener eller ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Betegnelsen brukes ofte snevrere og ensbetydende med andrespråkselev eller minoritetsspråklig elev.

minoritetsspråk

Språk som er førstespråk for mindre grupper i et samfunn, f.eks. samer, kvener eller ulike grupper med innvandrerbakgrunn.

minoritetsspråklig

Person som snakker et språk som er førstespråket til mindre grupper i et samfunn.

minoritetsspråklige elever

Brukes i grunnopplæringen om barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Omfatter både elever i grunnskole og videregående opplæring og voksne deltakere innenfor grunnskoleopplæringens område.

morsmål 

Det språket eller de språkene som et barn lærer seg først. Brukes også om språk som er tilegnet senere i livet, og som en person velger å betrakte som sitt morsmål.

morsmålslærer 

Lærer som underviser andrespråkselever i og på førstespråket deres.

morsmålsopplæring 

Opplæring i og på førstespråket til andrespråkselever. Hjemlet i opplæringsloven § 3-6 og § 6-5.

norsk som andrespråk 

Norsk som læres i norskspråklige miljøer etter at førstespråket er etablert.

nyankomne

Personer som nylig har kommet til landet.

nyankomne elever

Elever som nylig har kommet til landet. Det er ikke satt noen grense for hvor lenge elever skal kalles nyankomne. (Om elever i vgo, se elever med kort botid)

særskilt norskopplæring (SNO) 

Tidligere betegnelse for forsterket opplæring i norsk for elever med annet morsmål enn norsk og samisk etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller som særskilt tilpasning innenfor læreplan i norsk. Betegnelsen er nå erstattet av forsterket opplæring i norsk og er hjemlet i opplæringslovens § 3-6 og § 6-5.

særskilt språkopplæring  

Omfatter forsterket opplæring i norsk , morsmålsopplæring og/ eller tospråklig opplæring i fag. Hjemlet i opplæringsloven § 3-6 og § 6-5.

tospråklig 

Person som har tilegnet seg og bruker mer enn ett språk i dagligliv, utdanning og / eller arbeid. Brukes ofte synonymt med flerspråklig og bør erstattes av dette.

tospråklig faglærer

Lærer som underviser i ett eller flere fag både på elevens morsmål og norsk.

tospråklig opplæring i fag

Opplæring både på elevens morsmål og norsk i ett eller flere fag. Hjemlet i opplæringsloven § 3-6 og § 6-5.

translanguaging

Språklig praksis der en tar i bruk alle sine språklige ressurser. Brukes synonymt med transspråking.

transspråking

Språklig praksis der en tar i bruk alle sine språklige ressurser. Brukes synonymt med translanguaging.