Mangfold, mestring og samhold – tospråklig opplæring i fag på Senja videregående skole
Språklig mangfold preger Senja videregående skole, både i elevmassen og blant lærerne. NAFO har vært på besøk for å lære mer om hvordan skolen benytter tospråklige lærere i undervisningen.
Senja videregående skole er en av de største videregående skolene i Troms fylke. Skolen, som har 670 elever inneværende år, har sitt tyngdepunkt i Finnfjordbotn og ligger i naturskjønne omgivelser. I tillegg til å tilby en rekke yrkesfag har skolen studiespesialisering (ST), International Baccalaureate (IB), påbygg og innføringstilbud. På Senja videregående skole er det 104 elever med annet morsmål enn norsk. Det er 52 elever i innføringstilbud, fordelt på fire klasser. NAFO er på besøk for å lære mer om hvordan skolen benytter tospråklige lærere i undervisningen.
Vi blir varmt tatt imot av pedagogisk avdelingsleder for ST/IB og innføringsklasser, Vivian Jakobsen. I vår samtale forteller hun om hvordan elevtallet i innføringstilbudet har økt og hvordan skolen arbeider for å ivareta elevgruppen på best mulig måte. For det oppstår utfordringer når det meste er nytt; språket, kulturen, livssituasjonen, infrastrukturen og skolesystemet. På toppen av dette opplever mange elever usikkerhet i den nye sitasjonen, både sosialt og økonomisk, samt at de kan være preget av usikkerhet i hjemlandet.
Mestring gjennom læring – læring gjennom mestring
På Senja videregående skole står mestring som en av grunnpilarene i opplæringen. Skolen selv har definert tre fokusområder; å lære å lære, ord- og begrepsinnlæring og fremovermelding og tett elevoppfølging. Et godt utbygd begepsapparat og bredde i ordforrådet er avgjørende for å kunne forstå fag og uttrykke sin kompetanse, både muntlig og skriftlig. Et flerspråklig personale gir muligheter til å jobbe enda mer språkutviklende i alle fag. Utvidelsen av ordforrådet skjer mer effektivt når lærer og elev kan benytte felles morsmål som en ressurs på veien til å lære norsk. Ved å ansette lærere som brukes som tospråklig ressurs inn i klasserommet, kan elevene oppleve økt mestring. Det forutsetter en ledelse som anerkjenner bruk av flere språk i klasserommet som en didaktisk metode og en språkholdning på skolen som støtter opp under flerspråklige praksiser. På Senja videregående skole setter ledelsen retning. Vivian Jakobsen ønsker å styrke kompetansen til faglærere og ressursteam for å arbeide med elever som utvikler språket sitt, til tross for stadige kutt i overføringene.
Tospråklig opplæring i fag
Språklig mangfold preger Senja videregående skole, både i elevmassen og blant lærerne. I forrige skoleår hadde skolen tospråklig opplæring i fag i ukrainsk, russisk og arabisk. NAFO ble vist rundt på skolen av Andrii Minchenko. Han ble ansatt som miljøarbeider på skolen som et ledd i egen språktrening i 2023. Jakobsen så hvilken ressurs han var for skolen og søkte om, og fikk innvilget, ressurser til tospråklig opplæring i fag. Minchenko ble ansatt i fulltidsstilling som språklærer.
De tospråklige lærerne fungerer som brobyggere. Andrii Minchenko deler sine erfaringer med NAFO:
– Mange elever vil ikke lære norsk fordi de skal hjem igjen, og dermed bruker de kreftene sine på ukrainsk nettskole, forteller han.
Der andre lærere kan bli frustrert over det de tolker som manglende engasjement, er Minchenko opptatt av at man må prøve å møte elevene der de er.
– Jeg forsøker å motivere elevene til å gjøre det beste ut av situasjonen de står i her og nå. De må se på tilbudene de får i norsk skole og samfunn som en mulighet til utvikling, både faglig og personlig. Det er dumt å ikke bruke denne muligheten parallelt med å følge ukrainsk skole, nettopp fordi de ikke vet hvor lenge de må bli i Norge. De skal selvfølgelig få eie tanken om å skulle hjem igjen, men de må også utnytte tiden godt mens de er her.
Andrii Minchenko legger til grunn at mange av disse elevene er vant til høye krav fra hjemlandet, så det å spille på faglig utvikling er et språk de forstår. Det å ha tydelige forventninger til elevene om oppmøte, god oppførsel og faglig progresjon er å vise dem respekt, mener han. Det er med på å skape trygge rammer. På vår omvisning på skolen er det tydelig at relasjonen mellom Minchenko og de nyankomne elevene er preget av nettopp respekt og tilhørighet. Dette kjenner NAFO igjen fra arbeidet med nettverk for tospråklige lærere, der lærerne legger vekt på sin rolle som brobyggere og systemveiledere i like stor grad som fagformidlere. Satsing på tospråklige lærere har tradisjonelt vært mer utbredt i kommunene enn i fylkeskommunene, og derfor er det gledelig at Senja videregående skole har satset nettopp på dette. Flere av de tospråklige lærerne arbeider også ved skolens innføringstilbud.
Innføringstilbudet
Skolens motto, Mangfold, mestring og samhold, ligger til grunn for arbeidet med elevgruppen med kort botid, og det er tydelig uttalt at alle som er tilknyttet skolen skal ha gode relasjoner og respekt for hverandres verdier og tradisjoner. Vivian Jakobsen forteller at de i innføringsklassene ved oppstart tegner et bilde for elevene av hva som er målet med innføringstilbudet:
– Vi pleier å si at året her er forberedelse for utdanningen deres, og at vi som skole skal hjelpe dem med å pakke kofferten til denne reisen. I kofferten må de ha språk, de må forstå hva andre sier og også selv bli forstått, de må bygge fagkunnskaper på norsk og få venner og oppleve samhold.
Det er fire innføringsklasser på Senja videregående skole. Elevene er inndelt etter faglig nivå i matematikk og engelsk, som er parallellagt på timeplanen. I øvrige fag er de inndelt etter språknivå. Kroppsøving har elevene sammen med ordinære klasser for å øke integreringen gjennom et fag som vektlegger språk mindre og samhandling mer. Elevene har mulighet for å forsere i fag, noe som skaper økte muligheter for å lykkes når elevene starter på ordinær opplæring.
I faget arbeidslivsfag gis de elevene som ønsker det mulighet til å delta i det pedagogiske programmet Ungdomsbedrift, der elevene starter opp, drifter og avvikler sin egen bedrift i løpet av et skoleår. Programmet ledes av Ungt Entreprenørskap, og de beskriver det selv slik på sine hjemmesider:
– Programmet kombinerer teori og praksis, og gir elevene innsikt i hvordan næringslivet fungerer. Gjennom å etablere og drive egne bedrifter får elevene praktisk erfaring med samarbeid, kommunikasjon og problemløsning – alt på norsk. Dette gir ikke bare språklig utvikling, men også en følelse av mestring og tilhørighet i det nye samfunnet. For flyktningelever kan dette være en effektiv måte å lære norsk på, samtidig som de får forståelse for norske arbeidslivsforhold og samfunnsstrukturer. (Ungt Entreprenørskap | Ungdomsbedrift som nøkkel til integrering!)
Ungt entreprenørskap Arktis
Senja videregående skole deltok som piloteringsskole med de første innføringsklasser i landet i Ungdomsbedrift i fjor. Basert på erfaringene har Ungt Entreprenørskap Arktis, med støtte fra Sparebankstiftelsen, fra høsten 2025 rekruttert to innføringsklasser til, fra henholdsvis Nordland og Finnmark. Vivian Jakobsen forteller at de så en klar språklig progresjon blant noen av elevene som deltok i fjor.
– Språket blir et middel, heller enn et mål, sier hun og legger til at det ligger mye arbeid og læring bak hver av bedriftene – både for elever og lærere.
Anastasiia Kukol fra Ukraina underviser i arbeidslivsfag ved Senja videregående skole. Hun er en av de tospråklige lærerne ledelsen ved skolen har satset på. Som en del av NAFOs besøk fikk vi være med på en workshop med Ungt entreprenørskap Arktis i Tromsø. Her delte Kukol av sine erfaringer og ga råd til de skolene og lærerne som nå skal i gang. Kukol forteller at i tillegg til at elevene lærte mye norsk, fikk de også gjennom å delta verdifulle sosiale erfaringer og et større nettverk, for eksempel med lokalt næringsliv.
Kutt i tilbudene
Økonomisk trange tider i fylkeskommunen har ført til at midlene som ble gitt Senja videregående skole for å drifte tospråklige lærere i fag nå er trukket tilbake. Det er også besluttet at International Baccalaureate skal legges ned, noe Vivian Jakobsen mener er uheldig.
– Elever med gode engelsk- og fagkunnskaper, kan gjennom IB oppleve mestring og en følelse av å komme seg videre – uten å bli hindret av manglende norskspråklig kompetanse, sier hun, før hun legger til at det er trist at kutt i tilbudene rammer de som trenger det aller mest. For å bøte på dette har både Andrii Minchenko og Anastasiia Kukol blitt ansatt som kontaktlærere i hver sin innføringsklasse. På denne måten beholdes muligheten for tospråklig opplæring i klasserommet likevel – i hvert fall for de ukrainske elevene.
Senja videregående skole går langt i å tilpasse løpet for den enkelte elev. Dette krever vilje og innsats fra ledelse, lærere og det øvrige laget rundt eleven. Strømlinjeformede løsninger er ikke alltid de beste løsningene, og det viser skolen både i hvordan de hjelper elevene med «å pakke koffertene sine» og gjennom å skreddersy personalet i tråd med de lokale behovene.
Har din videregående skole god praksis på bruk av tospråklige lærere? Vi hører gjerne fra deg!