Mangfold i klasserommet på Fjell skole
Samtale med Unni Helland, lærer, forfatter og skribent
Av Vigdis Glømmen og Saleh Mousavi
Våren 2016 var to av NAFOs medarbeidere på besøk i klasse 5b ved Fjell skole i Drammen og hadde en samtale med klassens lærer, Unni Helland. Hun har vært lærer ved skolen i 44 år, og dette året er hennes siste år som lærer. Fjell skole i Drammen har vært NAFOs fokusskole/ samarbeidsskole gjennom mange år, og vi ønsket å høre mer om om hva hun legger vekt på som lærer i den flerkulturelle skolen.
Identitetsbekreftelse
Lærere må se det enkelte barn, sier Unni. Læreren må sørge for at alle, både store og små, opplever mestring og blir sett hver dag. Jeg jobber for at hver elev skal ha mulighet til å utvikle en positiv identitet. En god selvfølelse handler først og fremst om vår mentale helse, men den gir også godt grunnlag for læring. Derfor er arbeidet med å gi elevene en god selvfølelse en av skolens viktigste oppgaver.
Det er viktig at lærere ser hver enkelt barn, og at barna selv får øye på at de både er ulike og unike. Jeg ønsker at barna skal forstå at noen er flinke til noe, mens andre kan være flinke til noe helt annet, sier Unni. Å se hver enkelt elev er en forutsetning for å finne ut hva hver og en trenger av støtte for å utvikle seg faglig og sosialt.
Normen er ulikhet
Unni Helland er opptatt av at ulikhet er en styrke, og at det mangfoldige samfunnet gir mer enn det tar. I alle situasjoner må man huske at normen er ulikhet. Vi er alle forskjellige, har ulike erfaringer, kunnskap og behov. I møtet mellom ulike mennesker har vi god anledning til å lære av hverandre og respektere hverandre. I klassen sørger hun for å synliggjøre både forskjeller og likheter. Hun framhever at det er flott at vi er så forskjellige, samtidig som vi også har mye felles. Det er ulike måter å være norsk på, sier hun.
Unni legger vekt på at vi alle skal ha respekt for hverandre. Vi kan mene forskjellige ting, og det er ikke farlig. Vi har ulike erfaringer og kunnskaper som vi kan dra nytte av på en positiv måte. Samtidig er det viktig for meg at det finnes prinsipper som jeg ikke kan fravike, og det handler om menneskerettigheter, sier hun.
Inkluderende klassemiljø
Samtalen med elevene er sentral i undervisningen. Når NAFO er på besøk, sitter klassen i ring og snakker sammen. Unni forteller at samtalen brukes både til å vekke interesse for et tema, og for at elevene skal få anledning til å komme fram med sine tanker og meninger. Hun synes det er viktig å skape rom for at elevene kan sette ord på sine tanker, følelser og opplevelser. Det er helt uaktuelt å le av andre, vi klapper heller når det er noe som er bra. På den måten skaper vi et klassemiljø der vi støtter hverandre og bygger hverandre opp.
Internasjonalisering av undervisningen
Lærer Unni tar dagsaktuelle saker inn i undervisningen, særlig i KRLE, norskundervisningen og i samfunnsfag. Verden trekkes inn i klasserommet og inn i samtalene.
Selv om utgangspunktet ofte er læreboka, prøver hun å utdype temaet ved å gjøre undervisningen mer internasjonal. Hun ser det som en berikelse for læringen og klassemiljøet at elevene har bakgrunn fra mange land og ønsker å benytte dette i aktivt. Når det f.eks. handler om vikingtiden i samfunnsfag, trekker hun parallell til hva som skjedde på den tiden i land som elevene i klassen kjenner tilhørighet til.
Faget KRLE er godt egnet til å arbeide med respekt for ulikhet. Elevene i klassen har ulik religiøs tilhørighet, og for dem er det naturlig å snakke om sin egen eller foreldrenes tro eller livssyn. På samme måte er det naturlig å besøke forskjellige gudshus og å feire forskjellige religiøse høytidsdager. Dette skjer i nært samarbeid med foreldrene.
Foreldrene er bærebjelken
Unni Helland er svært opptatt av at skolen skal samarbeide med alle foreldre og mener at læreren bør sette av god tid til dette. I et godt samarbeid har lærer og foreldre tillit til hverandre. Det gjør det mulig å skape en likeverdig samarbeidsrelasjon. Unni opplever blant annet at foreldre setter pris på at hun ønsker kunnskaper om deres nasjonale og religiøse bakgrunn og andre forhold som er viktig for barnet på skolen. En lærer skal vise foreldrene respekt og å være tydelig når det gjelder skolens forventninger til dem. Gjennom en god dialog er det lettere å snakke om hvilke muligheter foreldrene har til å følge opp barnas skolegang. Det er vesentlig at foreldrene er oppmerksomme på hvor viktige de er for at barna skal lykkes på skolen.
Unni understreker betydningen av den første konferansetimen. Her har hun mulighet til å få innsikt i elevens og familiens ståsted og bakgrunner som er viktige for elevens læring. Hennes råd er: Sett av en time til hvert foreldrepar. Avslutt konferansetimen med å avtale ny time. De lovpålagte to timene hvert år er for lite, mener hun.
Savner ressurser til tospråklig opplæring
Unni har et ønske om å legge til rette for at elevenes morsmål kan benyttes mer i klasserommet. Hun spør elever om hva ting heter på deres morsmål, men hun savner tospråklige lærere, slik at elevene kan få opplæring i og på morsmålet sitt. Tidligere var det ansatt tospråklige lærere, og elevene brukte morsmålet mer enn de gjør nå. Samfunnet har behov for språkkompetanse, og i klasserommet hennes er det elever som kan flere språk. Dette er en ressurs som hun gjerne ville benytte i større grad.
For i klassen til Unni snakkes det mange språk. NAFO var så heldige å få oppleve en av de mange dramaforestillingene de har hatt med Unni. Vi møtte en flott gjeng med elever, trygge femteklassinger som opptrådte og sang på flere språk for oss.
Mer fra Unni Helland
Helland, Unni. Fra det flerkulturelle klasserommet. En lærers dagbok. Didakta norsk forlag, 2007.
Se innslag fra NRK Buskerud: Unnis siste dag med 5b
«Far vel, kjære skole!» Kronikk i Dagsavisen