Skolen med landets første kombinasjonsklasse

Landets første kombinasjonsklasse ble startet på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. I dag finner man kombinasjonsklasser over hele Norge. NAFO besøkte Thor Heyerdahl videregående skole og fikk oppleve språkutviklende undervisning i flere klasserom.

«Det er den draumen»

Klasserommene til kombinasjonsklassene ligger spredt rundt på skolen, og elevene utgjør en naturlig del av skolemiljøet.  D-klassen består av elever som både er på første og andre år i kombinasjonsklassen. I økta hvor NAFO er på besøk, jobber de med analyse av lyrikk og diktet «Det er den draumen» av Olav Hauge. Avdelingsleder ved Larvik læringssenter, teamleder for kombinasjonsklassen og lærer Pournima Patil er opptatt av at elevene må trenes i eksamensnære teksteksempler.

– Eksamen kan ikke være første gang elevene skal lese nynorsk, og derfor må vi jobbe med det for å «ufarliggjøre» målformen, sier hun.

Å øve opp elevene i ferdigheter de trenger på videregående virker å stå sentralt i Patils undervisning. En gruppe blir spontant bedt om å presentere sin analyse av diktet foran resten av klassen, med det mål å øve på fremføring og påfølgende klasseromsdiskusjon – begge eksempler på mye brukte undervisningsformer i videregående opplæring. Gjennom hele økta er det fokus på ordinnlæring og uttaletrening.

Økta består av samarbeid om ulike oppgaver knyttet til lyrikkanalyse. Begrepsinnlæring er en sentral del, og elevene må i samarbeid sette sammen riktig ord/uttrykk med riktig forklaring. Et ekstra grep Patil har tatt for å sikre bevegelse og økt språktrening er at elevene må lete etter riktig ord og/eller forklaring i bunkene av lapper også hos de andre gruppene. Arbeidet foregår i ulike konstellasjoner, der elevene selv er ansvarlige for å lage grupper av ulike størrelser på signal fra Patil. Målet med stadig endrede grupper er å sørge for at alle blir kjent og trygge på hverandre.

Førstespråk som ressurs

Patil legger til rette for at elevene skal kunne bruke førstespråket sitt som en ressurs for å forstå fagstoffet.

– Elevene får bruke morsmålet sitt som støttespråk i arbeidet, men ikke hele tiden, og derfor er det viktig med bevegelse i klasserommet, forklarer Patil.

Yelyzaveta Drotianko er elev i D-klassen. Da vi først møter henne, sitter hun i en heftig diskusjon om parrim og helrim på ukrainsk sammen med to klassevenninner.

– Jeg liker det språklige fokuset og at vi får bruke morsmålene våre til å lære norsk. Hvis det er et ord som er nytt på norsk, kan jeg bruke ukrainsk til å forstå det norske ordet.

Elevene kan finne eller snakke om fagbegreper på sitt sterkeste språk først, for deretter å dra det over til norsk – gjerne med hjelp fra lærer, forteller hun.

– Så vi bruker ukrainsk for å lære norsk, forklarer Drotianko og ler.

Historisk tilbakeblikk

Bakgrunnen for at kombinasjonsklassene oppsto, var at Larvik kommune i 2003 valgte at ungdommer mellom 16 og 24 år med kort botid skulle får grunnskoleopplæring i egen gruppe. Elevene skulle ikke lenger være en del av voksenopplæringen. Det samme året inngikk kommunen et samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole. Fra og med 2007 ble elevene fysisk plassert på Thor Heyerdahl videregående skole med lærere fra avdeling norskskolen ved Larvik læringssenter og lærere fra Thor Heyerdahl videregående skole. Målgruppen for tilbudet var:  

• Elever med grunnskoleeksamen fra hjemlandet som nylig har kommet til landet 

• Elever over 16 år som ikke har grunnskolepapirer hverken fra hjemland eller Norge 

• Elever som har fått vitnemål fra 10. klasse i Norge, men som har kort botid og mange IV-er 

Ungdommene hadde ofte behov for både norskopplæring og mer grunnskoleopplæring. I kombinasjonsklassene ble elevene tilbudt nivåbasert undervisning i alle fag, med mulighet for forsering på videregående og morsmålseksamen. De som skulle ta grunnskoleeksamen fulgte ordinær norskplan, og de resterende elevene fulgte planen i grunnleggende norsk. 

Oppbygning og organisering

Thor Heyerdahl utviser stor fleksibilitet i organiseringen av kombinasjonsklassene. Elevene følger samme klasse i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag basert på deres ferdigheter i norsk. I disse klassene har de også kroppsøving. I de øvrige fagene, matematikk og engelsk, blir elevene plassert etter faglig nivå. Det språklige og faglige nivået blir fastsatt ved hjelp av egenlagde kartleggingsprøver i de ulike fagene. Elevene har gjennom hele skoleåret mulighet til å flytte opp, eller ned, i nivå etter behov. Noen elever gis også muligheten til å hospitere i fag på videregående. 

På slutten av skoleåret skrives det en grundig pedagogisk rapport om hver enkelt elev. Her redegjøres det for språklig nivå og oppnådd fagkompetanse i de ulike fagene. Den pedagogiske rapporten vil også gi en beskrivelse av andre forhold som vil være av interesse for lærere i videre løp, som for eksempel antall år i Norge, morsmål og vurdering av innsats og samarbeidsevne.  

– De pedagogiske rapportene fungerer som en god støtte for både elevene og lærerne når de begynner på videregående skole, da disse kan være med på å sikre større grad av språklig tilrettelegging. Det blir også avholdt overføringsmøter på starten av hvert skoleår, der viktig informasjon om elevene overføres til nye lærere, administrasjon og rådgivere på skolen, sier Patil. 

Erfaringer fra kombinasjonsklassene på Thor Heyerdahl

Det er tydelig å se at den lange fartstiden og erfaringen med kombinasjonsklasser på Thor Heyerdahl har gitt resultater. Det er gjennomtenkte rutiner på plass, stor fleksibilitet og et team som følger elevene tett opp. Alle lærerne har undervisningskompetanse i andrespråkspedagogikk, og i klasserommene kommer tanken om flerspråklighet som en ressurs tydelig frem. Grunnleggende ferdigheter i norsk bygges opp rundt blant annet modellering og samarbeidslæring og med et uttalt mål om å gjøre elevene klare for videregående opplæring.

Kilder

Hjortland, Inger. Kombinasjonsklassen – fra prosjekt til suksess! I Ryen, E. & Standnes, G. (Red.) «NAFO-10 år for flerkulturell barnehage og skole»