Det kan være krevende å utvikle en ny språkpraksis samtidig som man skal lære et fag. Førforståelse og kunnskap som yrkesfagelevene har om et tema kan være lært på et annet språk enn norsk. Ved å bruke sitt sterkeste språk for å øke forståelsen av en gitt oppgave, instruks eller fagtekst, kan elevene utvide sin nærmeste utviklingssone. Slik læringsfremmende bruk av flere språk for å forstå og lære, også kalt transspråking, kan således også virke positivt for motivasjon og mestring, da elevens erfaringer og kunnskaper tydeligere kan tre frem. I klasserommet er det derfor viktig at alle lærere kjenner til hvilke språk elevene mestrer fra før. Kontaktlærer og/eller faglærer bør i en oppstartssamtale identifisere og få mest mulig kjennskap til elevenes språklige ressurser. Dette kan gjøres gjennom å stille elevene noen sentrale spørsmål, som for eksempel: 

• Hvilke språk har elevene ervervet sine forkunnskaper på? 
• Hvilke språk kan elevene snakke, lese og skrive på? 
• Hvilke språk kan de bruke for å forstå meningsinnhold og oppgaver i fagene? 
• Hvordan går elevene frem for å benytte sitt sterkeste språk som en ressurs for å lære?

En enkel måte å få tilgang til elevenes egen oppfatning av språklig kompetanse og identitet er å bruke et språkportrett  ved oppstart.

I en skolekontekst preget av språklig og kulturelt mangfold kreves det undervisning som hjelper alle elever å nå sine mål. Cummins skiller mellom hverdagsspråk ((Basic Interpersonal Communication Skills, BICS) og akademisk språk (Cognitive Academic Language Proficiency, CALP). Hverdagsspråket er enklere og kan utvikles raskt, mens det akademiske skolespråket er mer komplekst og tar lengre tid å mestre. Betydningen av å styrke elevenes morsmål som et fundament for læring av nye språk, er understreket av Cummins. Begrepsforståelse og kognitive ferdigheter som er utviklet i morsmålet, gjør det lettere å tilegne seg et nytt språk. Forskningen hans viser at elever som får støtte i sitt morsmål, presterer bedre faglig og integreres bedre sosialt.

Elever som starter i yrkesfagopplæringen med lave norskferdigheter kan nettopp ha et stort behov for å støtte seg til et språk de allerede mestrer som en ressurs for læring i fagene. Også elever som har bodd lenge i Norge kan ha behov for å støtte seg til andre språk. Selv om en ikke nødvendigvis kan fagbegrepene eller har et akademisk førstespråk, kan en ha fordel av å bruke flere språk når fagspråket skal læres. Enten det gjøres gjennom faglige samtaler med medelever som deler samme språk eller ved hjelp av kunstig intelligens som flerspråklig støtte i fag, vil det kunne fungere som stillasbygging. Når en åpner opp for at elevene kan bruke sine språkferdigheter som ressurs for læring, er det viktig å bevisstgjøre dem, slik at de ikke blir værende på sitt morsmål, men stadig pendler mellom aktuelle språk og målspråket norsk. Graden av produksjon på norsk, og elevenes selvstendighet, vil naturlig øke gjennom læringsforløpet. Elevene må likevel støttes i å utvikle sine norskspråklige ferdigheter i størst mulig grad, slik at de språklige kravene fra både opplæringsløp og yrkesutøvelse kan nås.