Utviklingsarbeid og implementering av nye læreplaner gjennom aksjonslæring

et eksempel fra Ålesund voksenopplæring

Ved voksenopplæringen i Ålesund har personalet arbeidet med implementering av nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og forsøkslæreplanen i forberedende voksenopplæring. Prosjektet er støttet av Imdi gjennom Tilskudd til utvikling av kommunale integreringstiltak (imdi.no). Ålesund voksenopplæring har brukt en metodikk kalt aksjonslæring, hvor målet er å utvikle egen praksis gjennom observasjon, utprøving av endret praksis og refleksjon over erfaringene en har gjort.

Målet med utviklingsarbeidet

Da Ålesund voksenopplæring satte i gang utviklingsarbeidet, var målet implementering av nye læreplaner. Praksisen i de ulike klasserommene skulle reflektere læreplanens innhold. Arbeidet ønsket de å forankre i hele personalet. Ved voksenopplæringen finnes både en avdeling med grunnskole for voksne og en avdeling som har opplæring etter integreringsloven med læreplanene i norsk og samfunnskunnskap. Begge disse læreplanene inngikk derfor i utviklingsarbeidet. Den overordnete delen i LK20, som er en felles overbygging for læreplanene, var også en viktig del av implementeringsarbeidet og et felles startsted for arbeidet.

Oppstart og forankring

Når en skal i gang med utviklingsarbeid, er det viktig at arbeidet har et tydelig definert mål. Arbeidet må forankres i ledelse, i personalet og i skolen som organisasjon, og det må være noen som driver arbeidet fremover og sørger for fremdrift. En arbeidsgruppe bestående både av lærere og ledere som kan lede utviklingsarbeidet kan være en fordel.

Ved Ålesund voksenopplæring ble det opprettet en prosjektgruppe som planla, gjennomførte og fulgte opp aktiviteter på fellesmøter og på denne måten sørget for fremdrift i arbeidet. Prosjektgruppen hadde jevnlige møter med skolens ledelse og veiledere fra NAFO som har veiledet Ålesund voksenopplæring i det lokale utviklingsarbeidet.

Utviklingsarbeidet i Ålesund ble forankret ved at prosjektgruppen involverte ledelsen i arbeidet underveis og fikk støtte i retningsvalg og prioriteringer. I tillegg fikk prosjektgruppen tid og handlingsrom til å følge opp arbeidet i fellestid med lærerkollegiet for å hente innspill, justere arbeidet og legge til rette for aksjonslæring.

Innledende arbeid: felles forståelse

Kjernen i utviklingsarbeidet var hvordan dagens praksis kan justeres og utvikles i tråd med nye læreplaner. En felles forståelse av læringssyn, sentrale idéer og begreper i læreplanen var viktig for å kunne bevege seg videre i samme retning. Det ble dermed viktig å sette seg godt inn i læreplanene og aktuell faglitteratur. Ved oppstart av prosjektet i Ålesund ble det derfor brukt tid på overordnet del av læreplanen, da denne er felles for både norskavdeling og grunnskoleavdeling. Deretter konsentrerte de to avdelingene seg mer om den læreplanen som var aktuell for deres avdeling.

Det ble lagt opp til utforskende samtaler og dialog gjennom lærende møter for å komme frem til kollektiv forståelse. Begreper og prinsipper som prosjektgruppen og ledelsen jobbet særlig med i fellestiden med lærerne var; kompetansebegrepet og opplæring av voksne, ressursperspektivet i læreplanen, kjerneelementer, flerspråklighet i opplæring av voksne og tverrfaglige temaer. Denne prosessen dannet grunnlag for videre utviklingsarbeid og pedagogisk utforsking. Du kan finne flere tips til aktiviteter på Metoder for lærende møter hos udir.no.

Illustrasjon av to personer som sitter i en sofa og snakker sammen. Den ene personen har en bok det står læreplanen på under armen. Rundt de to personene står det begreper fra læreplanen: kjerneelementer, flerspråklighet, kompetanse, opplæring av voksne og tverrfaglige temaer. — Samtaler om begreper i overordnet del kan skape felles forståelse. Illustrasjon: NAFO.

Hva betyr det for oss?

Etter å ha arbeidet frem en felles forståelse av læringssyn, sentrale idéer og begreper i læreplanen ønsket lærerne å fundamendere læreplanen i den lokale praksisen og rammene ved Ålesund voksenopplæring. De stilte seg derfor spørsmålene: hva betyr vår forståelse av læreplanen for oss i vår praksis? Hvordan blir denne forståelsen uttrykt på vår skole? Hvordan inngår læreplanens sentrale begreper i vår praksis i klasserommet?

Den gode læringsøkta

Etter å ha kommet fram til en felles forståelse av sentrale begreper, kunne lærerne i fellesskap definere kjennetegn ved «den gode læringsøkta». Noen av kjennetegnene de kom fram til var aktive deltakere, at undervisningen skulle ta utgangspunkt i klassens eller gruppas forutsetninger, at tverrfaglighet var et gode, at det var synlig at deltakerne lærte noe og at undervisningen var styrt av læreplanen. Disse kjennetegnene ble sentrale da de gikk i gang med aksjonslæringen. I Mal for læreplanstyrt planlegging: «Den gode læringsøkta» kan du se mer av hva lærerne i Ålesund definerte som den gode læringsøkta.

Aksjonslæring

Aksjonslæring er en prosess der profesjonsfellesskap lærer gjennom systematisk observasjon, utprøving og refleksjoner over egne erfaringer. Denne tilnærmingen kan være et nyttig verktøy i skolebasert utviklingsarbeid for å reflektere over og utvikle egen praksis (Udir 2022). Først samler de ansatte informasjon gjennom observasjoner. Gjennom analyse og refleksjon rundt observasjonene dannes et bilde av praksis og et ønsket mål for endring eller forbedring av eksisterende praksis. Deretter blir kollegiet enige om tiltak som skal prøves ut. Tiltakene prøves ut og blir igjen gjenstand for refleksjon. Dette kan skape dypere bevissthet om egen praksis og handlingsrommet man har som pedagog (Udir 2022).

I Ålesund la prosjektgruppen vekt på å ta i bruk metoder i lærergruppen som kan bidra til utvikling av praksis i lys av den nye læreplanen. Med utgangspunkt i «den gode læringsøkta» ble aksjonslæringsrundene i utviklingsarbeidet organisert i 4 ukers sykluser. Lærerne drøftet og vurderte behov for å justere dagens praksis slik at den ble i samsvar med læreplanen. Deretter ble lærerne enige om hva og hvordan ny praksis kunne prøves ut. Etter utprøving ble det satt av tid til refleksjon og evaluering av utprøvingen i team. Til sist ble det lagt til rette for faste økter med erfaringsdeling fra aksjonsrundene på fellesmøtene.

Hvordan arbeide etter aksjonslæringsmetoden?

Aksjonslæringen ble organisert i 4 steg fordelt på 4 uker. Målet var at alle lærere på skolen skulle delta i aksjonslæringen. Arbeidet foregikk i fellestiden, der lærerne delvis jobbet i team og delvis i plenum (til sammen minimum 90 minutter per uke).

Steg 1

Utviklingstid for lærere: Lærerkollegiet utarbeidet problemstillinger for kommende runde
med aksjonslæring: Felles forståelse, innspill og planlegging.

Steg 2

Teamtid for lærere og undervisning i klasserommet: felles planlegging, gjennomføring i egen
klasse. Der det var mulig å få til, ble det også gjennomført kollegavandring der lærere observerte
hverandres gjennomføring av læringsaktivitetene.

Steg 3

Teamtid: Evaluering og refleksjon over deltakernes utbytte av læringsaktivitetene. Vurdere
behov for justering.

Steg 4

Fellestid – Deling i plenum: Legge til rette for jevnlig strukturert erfaringsdeling fra pedagogisk
utprøving i klasserommet.

Tips til arbeid med skolebasert kompetanseutvikling

Aktiviteter i fellesmøter og/eller team:

I tillegg til møteplan kan skolen utarbeide en leseplan med aktuell faglitteratur slik at lærere kan forberede seg til møtene. Dette har Ålesund voksenopplæring god erfaring med. I arbeidet med læreplanene leste lærerne læreplaner og aktuell teori både i forkant av, og under fellesmøtene.

Som “oppvarming” til hvert fellesmøte fant prosjektgruppa frem til en
problemstilling/et spørsmål med utgangspunkt i det lærergruppa hadde forberedt seg på. Denne problemstillingen sto også i innkallingen til hvert fellesmøte, slik at hele lærergruppa var forberedt. Hvert fellesmøte ble innledet med at to og to gikk sammen rundt på skolens område mens de snakket om dagens problemstilling i ca. 15 minutter. Dette er en god måte å starte møter på.

Forslag til spørsmål:

Hva er bakgrunnen for den nye læreplanen, og hva er nytt?
Hvilke begreper og verdier mener du er de mest sentrale i læreplanen?
På hvilken måte jobber dere med sentrale begreper og verdier i læreplanen på din skole?
Hvordan forankrer du undervisningen din i læreplanen?
Når du hører ordet aksjonslæring – hva tenker du da?
Hva i den nye læreplanen synes du er viktig å få med i arbeidet med halvårsplanen og undervisningen i klassen din?
Hvordan planlegger du gode læringsøkter som understøtter deltakernes læringsprosesser med utgangspunkt i læreplanen?
Hvordan blir du kjent med deltakerne i klassen din?
Når du hører ordet læringsstrategi – hva tenker du da?
Hvordan kan vi koble deltakerne på læringsstrategier slik at de forstår hva de skal oppnå?
Hva legger du i kjerneelementene mediering og språklæringsstrategier, og hvordan kan deltakerne jobbe med dette?
Hvilke elementer av transspråking og flerspråklighet praktiseres i ditt klasserom? Har du tatt i bruk nye elementer knyttet til flerspråklighet i undervisningen din?
Flerspråklighet i voksenklasserommet: Hvilke flerspråklige ressurser har du funnet/brukt og vil tipse andre om?

Med utgangspunkt i utvalgt fagstoff, for eksempel de nye læreplanene og
aktuell teori, hadde lærergruppa en utforskende samtale rundt viktige begreper i deler av fellestida, gjerne etter “trakk og snakk”-økta. På Ålesund voksenopplæring har fokuset vært viktige, nye elementer og begreper i læreplanene og hvordan disse kommer til uttrykk i klasserommene.

I tillegg til deling fra aksjonslæringen har lærere blitt oppfordret til å dele undervisningsopplegg og gode grep fra egen praksis. Dette gjøres jevnlig på fellesmøter.

Det er fint å få flere perspektiver og input fra eksterne fagpersoner som har kompetanse på temaet man jobber med. Ålesund voksenopplæring har invitert gjester som har hatt faglige innlegg for ansatte. Flere fagpersoner har dermed bidratt med sine perspektiver inn i det lokale arbeidet. I tillegg deltar skolen i andre former for ekstern kompetanseheving.

Se hvordan Ålesund gjorde det i praksis

Ålesund voksenopplæring har laget fem korte filmer som viser praktiske eksempler på implementering fra læreplanene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Filmene gir et innblikk i hvordan voksenopplæringen har arbeidet med å ta i bruk elementer fra læreplanene og hvordan læreplanenes intensjoner praktiseres i den daglige undervisningen.

Lærere og ledere ved Ålesund voksenopplæring snakker om de nye læreplanene i norsk og samfunnskunnskap med særlig fokus på medbrakt kompetanse, ressursperspektivet og bruken av morsmål/ andre språk deltakerne kan. Nye læreplaner – nye muligheter (youtube.com)

Filmen viser forsøk på å koble sammen de to læreplanene i norsk og samfunnskunnskap med utgangspunkt i de tverrfaglige temaene. Hvordan bruke morsmålet for å få en tidlig innføring i det norske samfunnet og samtidig lære sentrale begreper, ord og uttrykk på norsk? Norsk + samfunnskunnskap= sant (youtube.com)

Filmen viser konkret, praktisk og autentisk opplæring gjennom et kantineprosjekt for deltakere med liten skolebakgrunn. Deltakerne lærer å koble tallsymboler og matematiske begreper om mengde på en praktisk måte samtidig som de lærer språk. I filmen ser vi hvordan man kan bygge på medbrakte ressurser som kompetanse, erfaringer og interesser og forberede deltakerne på det norske arbeidslivet. Praktisk matematikk og medbrakt kompetanse (youtube.com)

Arbeid med regning som grunnleggende ferdighet:

Et eksempel på planlegging og gjennomføring fra Ålesund voksenopplæring:

Kompetansebegrepet: «Medbragte ressurser og varig tilknytning til arbeidslivet i Norge».

Deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn får matematikkopplæring og skrive- og lesetrening gjennom følgende prosess én dag i uka:

Tre arbeidsgrupper rullerer på arbeidsoppgavene på kjøkkenet tredje hver uke. Det er en økonomigruppe, en matgruppe og en ryddegruppe. I starten får de tett oppfølging av hver sin lærer.
Hver uke planlegger hele klassen menyen sammen og skriver handleliste. De sjekker priser på nettet sammen med lærer. De handler og tar med kvitteringen tilbake.
Før hver økt går klassen også gjennom dagens gjøremål sammen.
I etterkant av økten går alle gjennom regnskapet med utgifter og inntekter og fortjeneste i samlet klasse. De leser kvitteringa med varenavn og priser sammen. Alle noterer deretter varenavn og priser fra tavla. De går også gjennom inntektene fra Vipps-innbetalingene og kontantinnbetalingene. De oppsummerer beholdningen i kassen. Som regel har deltakerne også en regneøkt med et utvalgt matematisk tema, som f.eks. måleenhet eller en av de fire regneartene tilpasset til nivået til deltakerne. Det er viktig at deltakerne bevisstgjøres på matematikken i alt de gjør, siden deltakerne ofte kun har et implisitt forhold til matematikk fra før av.
Til slutt planlegger klassen menyen og arbeidsfordelinga til neste uke.

Stasjonsarbeid er en effektiv arbeidsform som passer på alle nivåer og for deltakere med både rask og langsom progresjon. I denne filmen ser vi eksempler på samarbeid gjennom praktiske og taktile øvelser som øver kjerneelementene samhandling og mediering. Arbeid med kjerneelementer gjennom stasjonsarbeid (youtube.com)

Det å uttrykke egne meninger er en sentral del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. I denne filmen møter vi lærere og deltakere ved Ålesund voksenopplæring som har jobbet med å skrive og fremføre egne taler om selvvalgte tema. Demokrati og medborgerskap: å uttrykke egne meninger (youtube.com).

Planlegging for læring – Refleksjonsverktøy for læreplanstyrt planlegging

I forbindelse med utviklingsarbeidet har prosjektgruppen utviklet et refleksjonsverktøy for
læreplanstyrt planlegging som tar utgangspunkt i baklengs planlegging. Tips til forberedelser knyttet til «baklengs planlegging»:

Mal for baklengs planlegging

Ingvild Skogestad om baklengs planlegging (youtube.com), laget av Statped.

Mer om baklengs planlegging (NDLA.no)