Alfabetisering

Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter som i stor grad kreves i studier, jobb og ellers i samfunnet. Voksne som ikke kan lese og skrive, kan ha rett til grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven kapittel 4A eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven.

Skillet mellom alfabetisering og opplæring i det latinske alfabetet

Det er viktig å skille mellom deltakere som kan lese og skrive på sitt morsmål, men som ikke er kjent med det latinske alfabetet, og deltakere som ikke har grunnleggende lese- og skriveferdigheter på morsmålet. Deltakere som allerede har knekt lesekoden på morsmålet, kan ha en raskere progresjon enn deltakere som har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Undervisningen bør legges opp på ulike måter for disse to gruppene. Det er derfor nyttig å kartlegge deltakernes leseferdigheter på morsmålet. NAFO har utarbeidet prøver for å kartlegge leseferdigheter på 17 ulike språk.
Gå til kartleggingsprøver på morsmål her.

Bygge videre på deltakernes kunnskaper

Det er krevende å lære et nytt språk og knekke lesekoden samtidig. Lese- og skriveopplæring bør derfor foregå på morsmålet i størst mulig grad. Om det ikke er mulig å gi opplæring på morsmålet, bør leseopplæringen gis på et språk deltakeren behersker godt muntlig. Leseferdighetene som øves på norsk, må bygge videre på de muntlige norskferdighetene deltakerne allerede har. I undervisningen er det viktig at man legger vekt på muntlige ferdigheter i starten, og man kan bruke bilder og konkreter for å skape en felles forståelse.

Morsmålet er en viktig ressurs

Om deltakerne har mulighet til å bruke morsmålet i undervisningen, kan det lette det pedagogiske arbeidet og skape et bedre miljø. Deltakere som har liten eller ingen skolebakgrunn, kan oppleve undervisningssituasjonen som svært ukjent. Om de i tillegg har vansker med å forstå hva som foregår i klasserommet fordi de ikke forstår undervisningsspråket, kan skolehverdagen bli utfordrende. Deltakerne kan derfor ha behov for å kunne kommunisere med noen på morsmålet, spesielt i starten. Tospråklige lærere spiller en viktig rolle, og deltakere som har kommet lenger i norsklæringen kan fungere som språkhjelpere.
Les mer om effektene av språkhjelpere her.
Les om opplæring av språkhjelpere her.

Relevant og motiverende undervisning

For at deltakerne skal oppleve undervisningen som meningsfull, er det viktig at den svarer til deres forventinger og behov. Læreren bør derfor snakke med deltakerne om deres forventninger og gjøre seg kjent med deres bakgrunn og erfaringer. På denne måten kan undervisningen legges opp på en måte som er relevant for deltakernes liv, der de får anerkjennelse for kunnskapene og erfaringene de har. Det bør også legges til rette for at deltakerne kan benytte det de lærer i autentiske situasjoner fra starten av.

Nyttige ressurser og hjelpemidler

Det svenske Skolverket har en egen side med materiell for lærere som jobber med lese- og skriveopplæring for minoritetsspråklige voksne med lite eller ingen skolebakgrunn. Man kan finne informasjon, støttemateriell og filmer.
Gå til Skolverkets side om alfabetisering her.

Det finnes mange digitale hjelpemidler som kan være nyttige når man jobber med grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Man kan for eksempel bruke Taletast. Det er et enkelt skriveprogram der deltakerne kan få bokstavlydene, ordene og setningene de skriver, lest opp automatisk.
Gå til Taletast her.

Skolekassa er en samling digitale læringsressurser for minoritetsspråklige elever. Noen av ressursene er rettet mot grunnleggende lese- og skriveopplæring og muntlig språktrening. Menysystemet har lydstøtte slik at også elever med begrensede leseferdigheter skal ha mulighet til å finne fram.
Gå til Skolekassa her.